1 / 30

Biogassprosjekter Østfoldforskning AS

Biogassprosjekter Østfoldforskning AS. Implement Halden, 08.03.2012 Kari-Anne Lyng. Østfoldforskning AS. Forskningsinstitutt lokalisert i Fredrikstad Ca 20 forskerårsverk. Forebyggende Miljøvern: livsløpsanalyser og verdikjedetankegang Bygg og tjenesteyting Emballasje og næringsmidler

calla
Télécharger la présentation

Biogassprosjekter Østfoldforskning AS

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. BiogassprosjekterØstfoldforskning AS Implement Halden, 08.03.2012 Kari-Anne Lyng

  2. Østfoldforskning AS • Forskningsinstitutt lokalisert i Fredrikstad • Ca 20 forskerårsverk • Forebyggende Miljøvern: livsløpsanalyser og verdikjedetankegang • Bygg og tjenesteyting • Emballasje og næringsmidler • Energi og avfall Vi skal være ledende på bærekraftig innovasjon!

  3. Utvalgte biogassprosjekter Østfoldforskning • Potensialstudie for biogass • E6 som biogassvei fra Göteborg til Oslo • Modell for klimaregnskap for avfallshåndtering • Modell for beregning av klimanytte og verdikjedeøkonomi for biogassproduksjon fra matavfall og gjødsel

  4. Potensialstudie for biogass i Norge (2008) • Prosjektdeltakere: Østfoldforskning og Universitetet for Miljø og Bioenergi (UMB) på oppdrag for Enova • Mål: dokumentere teoretiske energipotensialer fra biogassressurser i Norge, samt belyse muligheter for økt produksjon, distribusjon og bruk av biogass. • http://ostfoldforskning.no/publikasjon/potensialstudie-for-biogass-i-norge-32.aspx

  5. Teoretisk biogasspotensial i Norge • Teoretiske potensialet for produksjon av biogass: ca 5,5 TWh per år. • Produsert < 500 GWh = ca 9% av totalt teoretisk potensial.

  6. Modell for klimaregnskap for avfall (2009) • Mål: utvikle en modell for beregning av netto klimagassutslipp fra ulik avfallshåndtering av avfallstypene på oppdrag fra Avfall Norge • http://ostfoldforskning.no/publikasjon/klimaregnskap-for-avfallshandtering-fase-i-og-ii-576.aspx

  7. Erstatta energi Erstatta energi Erstatta energi Erstatta materiale Erstatta materiale Systemtype 3D Modell med 3 dimensjonar Livsløpsfase Avfallstype Glass-emballasje Restavfall Metall-emballasje Plast-emballasje Våtorganisk avfall Papir Papp Trevirke Transport med restavfall Transport somkjeldesortertavfall Transport (belastning) Energi- utnytting Forbrenning Material-gjenvinning Sorteringog behandling Biologiskbehandling Sorteringog behandling Deponi Behandling (belastning) Erstatta energi/materiale (miljønytte)

  8. Resultater netto klimagassutslipp Den gunstigste behandlingsløsningen for våtorganisk avfall er biogassproduksjon

  9. E6 som biogassvei fra Göteborg til Oslo (2009) • Miljømessige forhold ved bruk av biogass som drivstoff• Potensial og status for produksjon av biogass i Norge• Produksjon av biogass i Fredrikstad og innspill til optimalisering av FREVAR KFs prosess• Drivkrefter, barrierer og virkemidler for økt produksjon av biogass. Prosjekteier: Fredrikstad Biogass AS Prosjektdeltakere: FREVAR KF og BorgBuss AS, Østfoldforskning og Universitetet for Miljø og Biovitenskap (UMB). http://ostfoldforskning.no/publikasjon/e6-som-biogassvei-fra-g%C3%B6teborg-til-oslo-sluttrapport-616.aspx

  10. Miljømessige forhold ved bruk av biogass til drivstoff • Bensin : Konvensjonell bensin • E5 Salix : Blanding bensin (95%) og etanol basert på salix (5%) • E5 hvete: Blanding bensin (95%) og etanol basert på hvete (5%) • E85 Salix: Blanding bensin (15%) og etanol basert på salix (85%) • E85 Hvete: Blanding bensin (15%) og etanol basert på hvete (85%) • Diesel: Konvensjonell diesel • B5 (RME): Blanding diesel (95%) og biodiesel basert på raps (5%) • RME: Biodiesel basert på raps (100%) • Syntetisk biodiesel2. generasjonsbiodiesel basert på biomasse • Naturgass Komprimert naturgass • Propan Propangass • Biogass* Biogass fra avfall, oppgradert ved bruk av vannskrubbing/PSA (2% CH4-tap) • Biogass** Biogass fra avfall, oppgradert ved bruk av LP COOAB (LowPressure Chemical AbsorptionProcess (0,5% CH4-tap)

  11. Miljømessige forhold ved bruk av biogass til drivstoff • Klimagassutslipp Bensin Diesel Gass

  12. Miljømessige forhold ved bruk av biogass til drivstoff • Lokale utslippsparametre

  13. Forsuring Diesel Bensin Gass

  14. Overgjødsling Diesel Bensin Gass

  15. Utslipp av NOx Diesel Gass Bensin

  16. Fotokjemisk oksidantdannelse Bensin Diesel Gass

  17. Konklusjon • Biogass - det mest miljøvennlige drivstoffet som finnes på markedet • Klimaperspektiv • Lokale miljøpåvirkninger. • En får størst utbytte av denne fordelen hvis det benyttes på kjøretøy i tettbebygde strøk

  18. Klimanytte og verdikjedeøkonomi for biogass fra matavfall og husdyrgjødsel (2011) Prosjektdeltakere • Fylkesmannens Landbruksavdeling i Østfold og Vestfold • Bondelagene i Østfold og Vestfold • Avfall Norge • Bioforsk • UMB • Østfoldforskning Finansiert gjennom statens Landbruksforvaltnings klimaprogram http://ostfoldforskning.no/publikasjon/modeller-for-beregning-av-klimanytte-og-verdikjedeokonomi-for-biogassproduksjon-matavfall-og-husdyrgjodsel-676.aspx

  19. Mål • Utvikle modell for dokumentasjon av netto klimapåvirkning (summen av klimagassutslipp og sparte utslipp) og økonomi (utgifter og inntekter) gjennom verdikjeden til biogassproduksjon i en region, for ett eller flere spesifikke anlegg eller for behandling av en mengde avfall/gjødsel • Simulere effekten av å velge ulike behandlingsløsninger, som: • Dimensjonering av anlegg (mengde og type substrat) • Lokalisering av anlegg (transportavstander) • Utnyttelse av biogass(virkningsgrad, leveringsgrad, erstatning av ulike energibærere eller oppgradering til biogass og erstatning av annet drivstoff)

  20. Biogassmodell oppbygging • kartlegging av utslipp og aktiviteter i hver fase for hvert substrat • oppretting av parametere og fastsettning av basisverdier

  21. Miljøpåvirkningskategorier Inventory Karakterisering Forsuring SO2 NOx HCl ... Klassifisering Overgjødsling NH3 NOx P ... Global oppvarming Ser bare på en miljøindikator i dette prosjektet CO2 CH4 N2O CFCs ... x 1 x 25 x 296 • Ozon-nedbryting • Bakkenær ozondanning (smog) • Økotoksiskeeffektar • Biologisk diversitet • Ressursbruk (fornybar og ikkje-fornybar energi, materialbruk, vatn, areal)

  22. Basisverdier (transportavstander, virkningsgrader, utslippstall etc.) Testing av modell Vestfold Østfold Spesifikke data for ressursgrunnlag (avfall og gjødsel), transportavstander , spredeteknikk.

  23. Generelle analyser med basisverdier Analyserte scenarier: • Scenario 0: dagens håndtering • Scenario A: Biogass til varmeproduksjon erstatter fjernvarmemiks, flytende biorest erstatter mineralgjødsel • Scenario B: Biogass til varmeproduksjon erstatter varme basert på 75% oljefyring og 25% elektrisitet • Scenario C: Biogass til elektrisitetsproduksjon erstatter elektrisitet (nordisk elektrisitetsmiks) • Scenario D: Biogass oppgraderes til drivstoffkvalitet • Scenario E: Biogass oppgraderes til drivstoffkvalitet, avvanning av biorest, kompostering av tørr fraksjon og N-rensing av våt fase

  24. Gjødsel fra svin per tonn tørrstoff fordelt på livsløpsfaser (generelle data) Utslipp fra lagring av biorest Gevinst ved erstatning av mineralgjødsel og lagring av C i jorda Gevinst ved erstatning av diesel

  25. Gjødsel fra svin – per tonn tørrstoff

  26. Generelle erfaringer fra biogassmodellen • Bruk av biogassen har stor betydning – oppgradering til drivstoff mest gunstig • Modellen synliggjør hva som påvirker mye eller lite, og hvordan ulike livsløpsfaser påvirker hverandre • Det er store usikkerheter knyttet til en del data, spesielt utslipp i forbindelse med lagring og spredning av gjødsel og biorest. Data tilpasset norske forhold og moderne teknologi ikke alltid tilgjengelig. • Modellen synliggjør hvor det er behov for forskning og hvor det kan være mest effektivt med teknologiutvikling eller å sette i gang tiltak

  27. GIS-analyse av ressurssituasjonen for biogassproduksjon og bruk av biorest Analysen er gjort i samarbeid med GeoData AS, som har gjennomført analysen som et egenfinansiert demonstrasjonsprosjekt for prosjektet Datagrunnlaget er: • Oversikt over gårder i Vestfold med lokalisering og antall dyr (omregnet til årlig produsert mengde biogass og til MJ teoretisk potensiale) • Oversikt over omlastningssted for matavfall fra husholdninger og årlig mengde matavfall i tonn (omregnet til MJ teoretisk potensiale). • Beliggenhet av planlagt anlegg

  28. Tilgang på biogassressurser i Vestfold fra gjødsel • Mørkegrønne plott: Fordeling av gjødsel-ressurser i Vestfold • Lysegrønne plott: Planlagt anlegg og omlastingsstasjon for matavfall

  29. Biogass-ressurser innenfor ulike geografiske avstander fra planlagt anlegg • Tilgang på biogass-ressurser fra gjødsel basert på gjødselfordeling • Mengder innenfor • Gult 10 km avstand • Orange 20 km avstand • Rødt 30 km avstand

  30. Oppsummering • Det er potensiale for økt biogassproduksjon i Norge • Biogassproduksjon er en gunstig måte å behandle matavfall og gjødsel med tanke på klimagassutslipp • Biogass er det mest miljøvennlige drivstoffet på markedet • Vi trenger mer kunnskap: • Bedre datagrunnlag (bl.a for lystgassutslipp (N2O) og metangass fra lagring) • Andre miljøindikatorer enn klimagassutslipp • Bruk av klimamodell og økonomimodell i sammenheng (se på effekt av virkemidler)

More Related