”Generalized anxiety disorder (GAD): Treatment, sleep and attentional bias”

1. ”Generalized anxiety disorder (GAD): Treatment, sleep and attentional bias” Stipendiat/spesialist-kandidat Lars-Erik Larsen

2. Bakgrunn • GAD (DSM-IV): Overdreven/lite kontrollerbar bekymring, minst 6 mnd. varighet, vesentlig ubehag/funksjonsnedsettelse. Min. 3 av følgende symptomer: rastløshet, ”feeling on edge”, trøttbarhet, konsentrasjonsvansker, irritabilitet, muskelspenninger og søvnvansker. • GAD: høy prevalens (12-mnd. prevalens: 3-4%) og ofte kronisk forløp. • Høyere prevalens hos hjelpsøkende i primærhelsetjenesten (ca. 8%) enn på spesialisthelsetjenestenivå eller i den generelle befolkningen. • Primærhelsetjensten ofte i for liten grad i stand til å diagnostisere og behandle GAD. Somatiske symptomer ofte i fokus. • Behov for manualiserte behandlingsformer som gir statistisk og klinisk signifikant bedring. • Tidligere: ofte behandlet med benzodiazepiner, til tross for fare for avhengighet og manglende kunnskap om langtidseffekter.

3. Psykologisk behandling av GAD • Tidligere funn: CBT gav liten bedring (Hypoteser: p.g.a. lidelsens ”karaktermessige preg” og høy grad av komorbiditet). • I dag: empirisk støtte for at CBT-intervensjoner gir relativt langvarig bedring. • Felleselementer i CBT: • Psykoedukasjon • Monitorering (early cue detection) • Avslapningsteknikker • Eksponering • Kognitiv restrukturering • Mål: redusere kognitive og somatiske angstsymptomer

4. Søvn og GAD • Mangelfull kunnskap om søvn hos GAD-pasienter, til tross for søvnvansker som diagnostisk kriterium. • Sprikende funn i forhold til en rekke søvnvariabler.

5. GAD og oppmerksomhetsfunksjon • Ofte antatt sammenheng mellom angstlidelser og bias i informasjonsprosessering. • Eks: Stroop-test. • Posner og Peterson (1990): Modell for visuell-spatial oppmerksomhet. Skiller mellom: attentional shifting, engagement og disengagement. • Exogenous cueing paradigm: Muliggjør å undersøke til hvilke av disse komponentene en evt. oppmerksomhetsbias er knyttet. • I denne studien: oppmerksomhetstest basert på exogenous cueing paradigm. (Stimuli: Positive, trusselrelaterte og nøytrale ord presentert på skjerm). • Programvare: E-prime

6. 3 hovedproblemstillinger: • Gir en manualisert multikomponent terapi bygget på prinsippene for kognitiv atferdsterapi statistisk og klinisk signifikant bedring for pasienter med GAD sammenlignet med en venteliste-betingelse, og er denne bedringen langvarig? • Hva kjennetegner søvnen til GAD-pasienter målt ved polysomnografi sammenlignet med en kontrollgruppe? • Hva kjennetegner GAD-pasienter sammenlignet med en kontrollgruppe når det gjelder prosessering av trusselrelatert informasjon? Vil en evt. bias i retning trusselrelatert informasjon endres etter gjennomført behandling?

7. Instrumenter Diagnostisk: SCID-I Subjektive mål (angstsymptomatologi og mer generelle mål): • Penn State Worry Questionaire • Worry Domains Questionaire • Meta-Cognition Questionaire • Intolerance og Uncertainty Questionaire • Depression Anxiety Stress Scale • Subjective Health Complaints Inventory • Quality of Life Inventory Objektivt mål på angst (psykofysiologisk mål): • Ambulatorisk måling av hjerteratevariabilitet: Actiheart (lav HRV tidligere påvist ved angst-lidelser, Friedman et al., 1993, Friedman & Thayer, 1998)

8. Måling av søvn • Polysomnografi: Embla 10 (ambulatoriske søvnmålinger: electroencephalogram, electrooccolagram, electromyogram, pust, electrocardiogram, oksygenmetning i blodet og benbevegelser). • Aktigrafi (måling av bevegelser under søvn). • Subjektivt søvnmål: Søvndagbok

9. Design/metode • Kartlegging: SCID-I • Baseline: • Subjektive mål • Ambulante polysomnografimålinger (2 netter) • Søvndagbok og aktigrafimålinger (14 dager) • Psykofysiologisk mål på angst: HRV (1 døgn) • Oppmerksomhetstest Etter fullførte premålinger: Halvparten av pasientene gjennomgår manualbasert CBT-behandling (12 uker), resten til ventelistebetingelse (randomisert). Etter avsluttet terapi og ventelistebetingelse: Nye målinger. Resterende 20 pasienter får CBT-behandling. Oppfølging etter 6 mnd.

10. Utvalg • 40 pasienter, 18-70 år, rekruttert via Jæren DPS som tilfredsstiller kriteriene for GAD (DSM-IV). • Eksklusjonskriterier: alvorlig depresjon, psykoselidelser og rusmisbruk. • Kontrollgruppe: 40 personer (matchet i forhold til alder og kjønn rekruttert gjennom avisannonser).

11. Vitenskaplig verdi • Økt kunnskap om behandlingseffekt knyttet til manualbasert CBT-basert terapi ved GAD. • Øke kunnskap om søvn hos GAD-pasienter. Til tross for at søvnforstyrrelser er et diagnostisk kriterium ved GAD er det lite kunnskap om dette. • Økt kunnskap om basale oppmerksomhetsfunksjoners rolle ved GAD. Kunnskap om dette vil kunne bidra til å utvikle mer spesialiserte behandlingsformer.