Download
felles ikt arkitektur for i offentlig sektor n.
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Felles IKT-arkitektur for i offentlig sektor PowerPoint Presentation
Download Presentation
Felles IKT-arkitektur for i offentlig sektor

Felles IKT-arkitektur for i offentlig sektor

138 Views Download Presentation
Download Presentation

Felles IKT-arkitektur for i offentlig sektor

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript

  1. Felles IKT-arkitektur for i offentlig sektor • Bakgrunn og overordnede rammene • Hvorfor er dette viktig • IKT-arkitektur prinsippene • Organisering og styring Pensumstoff • Jansen og Schartum (2008), kap. 1, 3, Storingsmelding 17 (2006-2007) kap. 7 • Fad (2008): IKT-Arkitektur for elektronisk samhandling i offentlig sektor: • http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Felles_IKT_arkitektur_off_sektor.pdf • http://www.difi.no/hovedEnkel.aspx?m=53857 FINF 4001 forelesning 1509209 Arild Jansen, AFIN

  2. Politiske rammer for norsk eForvaltning 2 DIFI workshop Arild Jansen 30032009 FINF 4001 forelesning 1509209 Arild Jansen, AFIN

  3. Målbildet - samfunnsmål • Økt rettsikkerhet og trygghet for likebehandling • Økt effektivitet i offentlig oppgaveutførelse • Økt forutsigbarhet i kontakt med offentlig sektor • Økt utnyttelse av rettigheter Fra st. mld. 17 • Brukerne skal møte en brukarorientert og effektiv sektor gjennom elektroniske sjølbetjeningsløysingar • Døgnopen elektronisk forvaltning Hovedprinsipper Utvikling av en felles IKT-komponentar for offentlig sektor FINF 4001 forelesning 1509209 Arild Jansen, AFIN

  4. Målbildet – effektmål(som da har mer relevans som mål for IKT-bruken) • Bedre kvalitet på saksbehandlingen i offentlig sektor • Bedre kvalitet på tjenesten • Økt tilgjengelighet til offentlig sektor • Økt fleksibilitet • Økt automatisering av tjenesteytingen • Økt tilgjengelighet • Reduserte livssykluskostnader (TCO). FINF 4001 forelesning 1509209 Arild Jansen, AFIN

  5. Noen av utfordringene vedr. dages IKT-bruk • Stor portefølje av gamle IKT-løsninger i det offentlige • Mange ”silo-løsninger” (vertikalt integrerte sektorsystemer) • Ønske om samvirke, integrasjonon og fleksible løsninger • Strukturendring på IKT-området- men hvilken? • Bedre styring- men hvordan • Digitalisering giver bedre tjenester, men nødvendigvis ikke den forventede effektivisering FINF 4001 forelesning 1509209 Arild Jansen, AFIN

  6. Problemorienteringen – Riksrevisjonens kartleggingSe Dokument nr. 3:13 (2007-2008) I hvilken grad utnyttes mulighetene for elektroniskinformasjonsutveksling i forvaltningen? Hva hindrer en effektiv elektronisk informasjonsutvekslingog samordning i forvaltningen? Er det satt i verk nødvendige tiltak for å sikre elektronisk informasjonsutveksling i forvaltningen Noen funn Lav utnyttelse av eksisterende datagrunnlag Manglende tilgang på datadefinisoner/metadata Manglende samordning av metata For dårlig datakvalitet Manglende /utilstrekkelige sikkerhetsløsninger Svake/utilstrekkelige virkemidler i samordningsarbeidet Manglende standarder FINF 4001 forelesning 1509209 Arild Jansen, AFIN

  7. Parallellitet og avhengigheter Allerede pågående arbeider (2007) fortsatt pågående • Gjøre nytte av pågående prosesser • Fornyet prosjektstyringsregime : • Bedre samordning og styring av store/viktige IKT-prosjekter • SERES • Altinn II • MinSide • MinId eID • Fornyet Folkeregister • Standardiseringsrådets arbeid FINF 4001 forelesning 1509209 Arild Jansen, AFIN

  8. FAOS - arbeidet : Mandat • Arbeidsgruppe nedsatt av FAD juli 2007 • Utarbeide forslag til regjeringens satsning på IKT-arkitektur i offentlig sektor. • Fire hovedelementer: • Arkitekturmålbilder og prinsipper: Suksessfaktorer, samspill, nasjonale prinsipper • Arbeidsprosesser i offentlig sektor: Identifisere sentrale tversgående prosesser, beskrive referanseprosesser • Felleskomponenter og gjenbruk av offentlige IKT-løsninger: Identifisere felleskomponenter, modeller for realisering • Styring og forvaltning: Foreslå forvaltningsregime for IKT-arkitektur og felleskomponenter • Økonomiske og administrative konsekvenser Om arbeidet , se http://www.kunnskapsnettverk.no/C6/IKT-arkitektur%20i%20offentlig%20for/Lists/Omrder/Summary.aspx FINF 4001 forelesning 1509209 Arild Jansen, AFIN

  9. Overordnet målbilde FINF 4001 forelesning 1509209 Arild Jansen, AFIN

  10. Resultatet • Oppstart september, levering 4. januar 2008 • Fem delprosjekter: • Arkitekturprinsipper • Virksomhetsprosesser • Felleskomponenter • Styring og forvaltning • Samfunnsøkonomisk analyse • Deltakere fra NAV, SKD, KITT, KITH, Helse, Brreg, norge.no, SSB, kommunal sektor • Rapporten med mer finnes på Fads hjemmeside :http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/Horinger/Horingsdokumenter/2008/horing---felles-elektronisk-tjenesteytin.html?id=518980&epslanguage=NO FINF 4001 forelesning 1509209 Arild Jansen, AFIN

  11. Om arkitekturprinsipper • Tilgjengelighet • Interoperabilitet • Sikkerhet • Åpenhet • Fleksibilitet • Skalerbarhet • Enhetlig FINF 4001 forelesning 1509209 Arild Jansen, AFIN

  12. Prinsipp 1: Interoperabilitet Enhver tjeneste som etableres skal designes for interoperabilitet. • Samhandlingsevne og potensiale • Interoperabilitet deles videre i tre: • Organisatorisk interoperabilitet er samordning av arbeidsprosesser og organisatoriske forhold. • Semantisk interoperabilitet omhandler hvordan begreper defineres • Teknisk interoperabilitet er hvordan de tekniske løsningene samspiller • Innebærer mellom annet: • Gjenbruk av felles grunndata • Felles metadatamodell • Offentlige standarder i en referansemodell FINF 4001 forelesning 1509209 Arild Jansen, AFIN

  13. Prinsipp 2: Sikkerhet Enhver tjeneste som etableres skal ha et definert sikkerhetsnivå basert på en risikoanalyse (klassifisering), og være konstruert på en slik måte at nivået kan endres uten betydelig kostnad. Det skal være mulig å heve sikkerheten dersom nye analyser finner det nødvendig. • Konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet • Prinsippet om interoperabilitet henger nøye sammen med dette. • Noe av dette er nå på plass gjennom MinSide og MinID • DIFI arbeider nå intenst med dette, se • http://www.difi.no/hovedEnkel.aspx?m=54071 • http://www.noreg.no/minside/Default.asp? Vi får en egen forelesning om dette 3.11.2009 Enhver tjeneste som etableres skal ha et definert sikkerhetsnivå basert på en risikoanalyse (klassifisering), og være konstruert på en slik måte at nivået kan endres uten betydelig kostnad. Det skal være mulig å heve sikkerheten dersom nye analyser finner det nødvendig. • Konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet • Prinsippet om interoperabilitet henger nøye sammen med dette. • Noe av dette er nå på plass gjennom MinSide og MinID • DIFI arbeider nå intenst med dette, se • http://www.difi.no/hovedEnkel.aspx?m=54071 • http://www.noreg.no/minside/Default.asp? Vi får en egen forelesning om dette 3.11.2009 Enhver tjeneste som etableres skal ha et definert sikkerhetsnivå basert på en risikoanalyse (klassifisering), og være konstruert på en slik måte at nivået kan endres uten betydelig kostnad. Det skal være mulig å heve sikkerheten dersom nye analyser finner det nødvendig. • Konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet • Prinsippet om interoperabilitet henger nøye sammen med dette. • Noe av dette er nå på plass gjennom MinSide og MinID • DIFI arbeider nå intenst med dette, se • http://www.difi.no/emne/ikt/eid-og-minid • http://www.noreg.no/minside/Default.asp? Vi får en egen forelesning om dette 3.11.2009 Enhver tjeneste som etableres skal ha et definert sikkerhetsnivå basert på en risikoanalyse (klassifisering), og være konstruert på en slik måte at nivået kan endres uten betydelig kostnad. Det skal være mulig å heve sikkerheten dersom nye analyser finner det nødvendig. • Konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet • Prinsippet om interoperabilitet henger nøye sammen med dette. • Noe av dette er nå på plass gjennom MinSide og MinID • DIFI arbeider nå intenst med dette, se • http://www.difi.no/hovedEnkel.aspx?m=54071 • http://www.noreg.no/minside/Default.asp? Vi får en egen forelesning om dette 3.11.2009 FINF 4001 forelesning 1509209 Arild Jansen, AFIN

  14. Prinsipp 3: Tilgjengelighet Enhver tjeneste som etableres skal være tilgjengelig for alle etter behov. • Med tilgjengelighet mener vi at alle tjenester som realiseres skal være tilgengelig for alle som har bruk for dem, til den tid de har bruk for dem, og på en måte som gjør det mulig for dem å ta tjenesten i bruk. • Innebærer blant annet: • Universell utforming • Standardisert samhandling (system til system) • Døgnåpen forvaltning • Kanaluavhengighet FINF 4001 forelesning 1509209 Arild Jansen, AFIN

  15. Om virksomhetsprosesser • Administrative prosesser • Tversgående prosesser • Sektorspesifikk prosesser • Støtteprosesser Eksempler : • Lønn, skatt, arbeidsgiveravgift • Offentlige anskaffelser • Arkiv/saksbehandling • Byggsøk • Identitetshåndtering og tilgangsstyring (støtteprosess) Gjennom å beskrive disse prosessene på detaljert nivå kan se hvilke oppgaver/funksjoner som kan kandidat for fellesløsninger/felleskomponenter FINF 4001 forelesning 1509209 Arild Jansen, AFIN

  16. Om felleskomponenter • IKT-løsninger som ivaretar offentlig sektors behov innenfor spesifikke områder • Felleskomponenter som understøtter realiseringen av det overordnede arkitekturmålbildet og de tversgående arbeidsprosessene. • Standardisering av et område/funksjon • Etablering av totalløsning • Anskaffelse av konkret teknisk komponent som inngår i en IT-løsning som skal ivareta behovene til offentlig sektor FINF 4001 forelesning 1509209 Arild Jansen, AFIN

  17. Om styring og forvaltning • Forvaltningsregime med tilhørende ansvars- og myndighetsforhold • Overlate etablering av felleskomponenter til bestemte offentlige virksomheter i tråd med linjeansvarsprinsippet. • Etablere midlertidige prosjektorganisasjoner med oppgave å utvikle og etablere slike løsninger på vegne av fellesskapet, med egne forvaltningsorganisasjoner for hver komponent • Oppgavene med analysere, bestemme og etablere felleskomponenter blir lagt til et permanent organ FINF 4001 forelesning 1509209 Arild Jansen, AFIN

  18. Nytte og samfunnseffekt • Grunnleggende i realisering av døgnåpen elektronisk forvaltning • Innspill til hvordan regjeringen bør vurdere samordning av investeringer, produksjon og samhandling innenfor IKT-området i offentlig sektor • Bidra til å sette økt fokus på informasjonssikkerhet og personvern • Fremme gjenbruk, flerbruk og fellesløsninger • Skal gjøre det lettere for regjeringen å treffe beslutninger om korrekte valg for felles IKT-arkitektur FINF 4001 forelesning 1509209 Arild Jansen, AFIN

  19. Hvordan lykkes vi? • Arkitektur som evner å ta hensyn til kommunal side • Grunnleggende prinsipper for enklere beslutningsprosesser vis a vis mindre aktører og kommunesiden • Så konkrete resultater at de er realiserbare • Kvaliteten må være slik at vi selv vil ta det inn over oss • Bred forankring - Skarp prioritering • Styringsmodell og troverdig konstruksjon som sporer til etterlevelse og lojalitet • Synliggjøre gevinst og nytte av etterlevelse • Knytte konklusjoner til lovmessige beskrankninger • Se offentlig sektor under ett, med beskrivelse av grensesnittene til privat sektor • Høy grad av ”salgbarhet” i virkemidlene vi foreslår Resultat av idédugnad FINF 4001 forelesning 1509209 Arild Jansen, AFIN

  20. Hva skjer videre Fad-ministerens tale på IT-tinget 25.9.2008 : • Offentleg sektor består av nærmare 700 ulike verksemder med sjølvstendig beslutningsmyndigheit. Desse 700 investerer store beløp i utvikling av løysingar, [.. ] Vi må samtidig vere ærlege nok til å innrømme at dei samla IKT-investeringane ikkje gir alle dei ønskte effektane. Dessverre ser vi at styringsmekanismar og fullmaktsstrukturar ikkje fell saman med samordningsambisjonane. • Men kven skal styre denne utviklinga, og korleis? Felles arkitek-turprinsipp i offentleg sektor må vere utforma for gi ei ynskt retning til beste for fellesskapet samtidig som dei er tilpassa det den  einskilde verksemd eller sektor har trong for. Men kva for nye felles IKT-løysingar bør etablerast? Og må det etablerast nye sty-rings- og finansieringsmekanismar? ”Tør hun”, spurde Computerworld på framsida for kort tid tilbake. De kan sitere fornyingsministeren på at ”ja, hun tør”. FINF 4001 forelesning 1509209 Arild Jansen, AFIN

  21. Hvordan skjer styringen i statsforvaltningen ? Styringen skjer gjennom blant annet • Budsjettprosessen • • St. prp, nr 1 – ”Gul bok” • Årlig tildelingsbrev til departementer og underliggende etater • Etatenes egne budsjettprosesser • • Utkvittering av tildelingen. Noen overordnde dokument • – St.meld. nr 17 – ”Eit Informasjonssamfunn for alle” (FAD) • – eNorge 2009 (FAD) • – Bruk av åpne IT-standarder og åpen kildekode i offentlig • sektor (FAD) • – +++ FINF 4001 forelesning 1509209 Arild Jansen, AFIN

  22. Hvordan skjer styring i praksis • Budsjettarbeidet og tildelingsbrev, • http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/tildelingsbrev.html?id=499309 • Eks Skatteetaten Styringsdialogen mellom Finansdepartementet og Skattedirektoratet består av faste møter og følgende hoveddokumenter: - Departementets årlige tildelingsbrev - Direktoratets halvårsrapport - Direktoratets årsrapport - Departementets referater fra rapportmøter De viktigste rammebetingelser for styringsdialogen mellom Finansdepartementet og Skattedirektoratet er den årlige budsjettproposisjonen for departementet og etatens flerårige strategidokument. FINF 4001 forelesning 1509209 Arild Jansen, AFIN

  23. Men har Fad-ministeren egne virkemidlene til å få til dette til ? Bruk av ”pisken” krever • Myndighet og autoritet • Faglig kompetanse til ta ”riktige” beslutninger • Lojalitet og oppslutning • At det finnes økonomiske og andre ressurser til å gjennomføre dette på en god måte • Dette er i stor grad en topp-styrt strategi, som både er krevende og har stor fall-høyde • Finnes det alternativer (r) strategier ?? FINF 4001 forelesning 1509209 Arild Jansen, AFIN

  24. Alternativ: Tilby gulrøtter som smaker bedre enn pisken • Vi kan ikke vedta oss bort fra grunnprinsipper i forvaltningen organisering og virkemåte • Ansvaret vil fortsatt ligge i de enkelte virksomheter og de enkelte kommuner • Det vil fortsatt være mange målkonflikter (ulike prioriteringer) i ulike departementer og etater • Det er meget krevende å utvikle fellesløsninger som dekker alle behov • Standardisering er en krevende prosess som krever høy kompetanse, god teft og mye diplomati • Ved å utvikle tilbud om fellesløsninger som det framstår som attraktivt å bruke, vil en kunne få virksomhetene til å velge disse gjennom egenstyrte prosesser • DIFI er Fad’s viktige ressurs for å få dette til. Et av prosjektene er en ”Prosjektveiviser” FINF 4001 forelesning 1509209 Arild Jansen, AFIN

  25. Arbeidet med styring av store viktige IKT-prosjekter i staten Fad-rapport 15.05.2008 • Bedre samordning og styring av store og/eller strategisk viktige IKT-prosjekter i staten (Forslag fra tverrdepartemental arbeidsgruppe) http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Bedre_IKTsamordning.pdf PROSJEKTVEIVISEREN, • Et nettsted som skal bidra til bedre prosjekt som kan sikre bedre offentlige ikt-prosjekter gjennom styrket planlegging, kvalitetssikring og samordning • Ideen å synliggjøre og dele de mange erfaringer og metoder, som er i bruk blant forskjellige offentlige myndigheter. Kjernen i denne utveksling er en nettbasert veiledning, kalt prosjektveiviseren: som skal være et nettsted verktøy for samordning og kunnskapsutveksling, FINF 4001 forelesning 1509209 Arild Jansen, AFIN

  26. Bedre samordning og styring av store og/eller strategisk viktige IKT-prosjekter i staten • Noen hovedpunkter : • Oppsummerer viktige utfordringer knyttet til samordning, finansiering og styring av store (tverrsektorielle) systemer i forvaltningen (eks. AltInn, MinSide, Folkeregistret) • Peker på behovet for et veiledningsopplegg for gjennomføring av eForvaltningsprosjekter . Sentrale stikkord er • Prosjektplanlegging, gjennomføring og felles investering • Kvalitet, gevinstrealisering (mer enn kost/nytte –vurderinger) og sukssess-faktorer • Arbeid med risiko: • Usikkerhetsanalyser: identifisere og beskrive/beregne usikkerhet • ”følsomhetsanalyser”: forsøke å forutsi effekter av endrede forutsetninger FINF 4001 forelesning 1509209 Arild Jansen, AFIN

  27. Prosjektveiviseren skal bidra til å framheve de positive virkemidler i samordningsarbeidet • Skape grunnlag for involvering • At samordning oppleves som en ressurs, ikke en tvangstrøye • Skape grunnlag for engaasjement • Stimulere koordering på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer • Også mellom statlige etater og kommunene • Stimulere til å utveksle og bygge på tilgjengelig erfaringer (best praksis) • Tilgjengeliggjøre erfaringer fra næringslivet og andre land FINF 4001 forelesning 1509209 Arild Jansen, AFIN

  28. Målene for prosjektveiviseren skal være FINF 4001 forelesning 1509209 Arild Jansen, AFIN