370 likes | 679 Vues
Feilbruk av legemidler. Pharmaceutical care. v/ Rolf Johansen. Utviklingen av apotek-vesenet. Hva har skjedd i vårt århundre? Apoteket som egen, liten bedrift. Alvorlige bivirkninger på grunn av legemidler. Årsrapport fra Bivirkningsnemnda 2001:
E N D
Feilbruk av legemidler.Pharmaceutical care. v/ Rolf Johansen
Utviklingen av apotek-vesenet Hva har skjedd i vårt århundre? Apoteket som egen, liten bedrift
Alvorlige bivirkninger på grunn av legemidler Årsrapport fra Bivirkningsnemnda 2001: • 167 rapporter om bivirkninger med dødelig utgang • Sannsynligvis er de reelle tallene langt høyere.
Overforbruk og feilbruk av antibiotika • Overforbruk og feilbruk av antibiotika øker faren for utviklingen av resistente bakterier. • Det er et overforbruk av antibiotika i primær-helsetjenesten, særlig ved øvre luftveisinfeksjoner
Overforbruk og feilbruk av vanedannende legemidler • Benzodiazepiner er effektive midler mot angst, uro og søvnvansker, men langvarig bruk gir tilvenningsfare. • Benzodiazepiner og andre vanedannende legemidler blir også misbrukt som rusmidler.
Trafikkfarlige legemidler • Mange legemidler gir nedsatt kjøreferdighet ved at de gir døsighet m.m. • Veitrafikkloven: Man må heller ikke føre motorvogn når man er påvirket av "annet berusende eller bedøvende middel". • 1999: Omtrent like mange tilfeller med mistanke om promillekjøring som mistanke om påvirkning av andre stoffer.
Manglende compliance • Compliance er et mål på i hvilken grad pasienten har evne og vilje til å følge anvisninger fra helsepersonell. • Man antar at i 30-40% av tilfellene (i gjennomsnitt) blir legemidlene ikke brukt slik legen hadde tenkt.
Viktige årsaker til noncompliance • Pasientens oppfatninger om helse, sykdom og legemidler • Kommunikasjonen mellom pasient og helsepersonell • Psykologiske faktorer • Praktiske problemer knyttet til å ta legemidlene • Økonomiske årsaker
Legemidler som årsak til sykehusinnleggelser • Mange innleggelser i sykehus har sammenheng med legemiddelbruk. • Innleggelsene skyldes bl.a: • Måten legemidlet forskrives på • Måten legemidlet utleveres på. • Måten legemidlet brukes på. • Problemer kan være: • Bevisst non-compliancce • Ikke forstått medisinering • Bivirkninger • Interaksjoner
Hovedtyper legemiddel- relaterte problemer • Trenger farmakoterapi, men får det ikke • Tar eller får galt legemiddel. • Tar eller får for lite av riktig legemiddel. • Tar eller får for mye av riktig legemiddel. • Får en eller flere bivirkninger. • Får en eller annen type interaksjon • Tar eller får ikke det legemidlet som er forskrevet. • Tar eller får et legemiddel som det ikke er noe skikkelig indikasjonsområde for
”Pharmaceutical care” • På norsk: ”Farmasøytisk omsorg” • Definisjon i følge Hepler og Strand 1990. ”Pharmaceutical care is the responsible provision of drug therapy for the purpose of achieving definite outcomes that improve a patient`s quality of life.”
Pharmaceutical care. Prosessen som beskrevet av Hepler og Strand
Viktige elementer i pharmaceutical care Farmasøyter må ta ansvar for pasienter gjennom et systematisk arbeid for å: • Identifisere aktuelle og potensielle legemiddel-relaterte problemer. • Løse aktuelle legemiddel-relaterte problemer • Forebygge potensielle legemiddelrelaterte problemer
Hvorfor går det så langsomt ? Undersøkelse ga følgende svar: • Da måtte vi være mange flere farmasøyter • Vi har ikke nok ressurser • Slikt arbeid krever mer penger • Ut fra loven kan vi da ikke drive med slikt • Legene liker ikke at vi gjør slikt arbeid. NB: MER ANSVAR SKAPER OGSÅ REDSEL
Pharmaceutical care som separate tjenester? • Noen mulige tjenester • Gjennomgang av legemiddel-bruken til pasienter • Oppfølging av legemiddelbruken til pasienter over tid • Opplæring/instruksjon ved oppstart av behandling • Hvem skal betale? • Kunden? • Det offentlige? • Apoteket? • En kombinasjon av disse?
WHO-dokument om pharmaceutical care • WHO i samarbeid med FIP har utarbeidet dokumentet ”Good Pharmacy Practice – Guidelines for Community and Hospital settings.” • Dette dokumentet er basert på prinsippene i ”pharmaceutical care” og er akseptert av alle WHO-land. • Dette innebærer en oppfordring til å fastsette nasjonale kvalitetsstandarder for apotekenes service til pasienter/kunder og til helsevesenet.
God Apotekpraksis (GAP) • Det er utarbeidet et felles nordisk dokument om ”God apotekpraksis” med utgangspunkt i WHO-dokumentet. • Dokumentet angir en del målsettinger for apotekenes virksomhet innen viktige områder: • Resept og rekvisisjon • Egenomsorg • Rasjonell legemiddelforskrivning og –bruk • Helsefremmende virksomhet
Bransjestandarder i apotek • Norges Apotekerforening har utarbeidet felles kvalitetsstandarder for de ulike arbeidsområder i apotek. • Bransjestandardene er baseret på GAP-dokumentet, men går mer i detalj på de fire kjerneområdene. • Finnes på www.apotek.no
Gode datasystemer kan gi bedre pasientoppfølging. • Apoteket har oversikt over det pasienten har kjøpt minst et år tilbake. • Systemet kan varsle om fare for legemiddel-interaksjoner. • Man kan legge inn opplysninger om den enkelte pasient i datasystemet • Det kommer stadig bedre dataløsninger.
Lokaler og rutiner må tilpasses formålet • Informasjonsrom. • Utforme lokalet så man kan snakke uforstyrret. • Legge opp rutinene slik at farmasøyten får kundekontakt. • Opplæring av personalet
Direkte-reseptur Pasienten venter ved siden av den som gjør i stand resepten. Dette gir gode muligheter for kommunikasjon.
Eksempel:Manglende compliance? • En kunde leverer resept som lyder på Daonil 200 tabletter Dosering 2 tabletter til frokost. (mot sukkersyke). • Kunden ber om 100 tabletter. Du ser at det er 3 måneder siden sist hun hentet 100 tabletter. OBS: • Hvorfor kjøper kunden mindre enn doseringen tilsier?
Generisk bytte I noen tilfeller kan apoteket bytte mellom likeverdige preparater med ulikt navn! Eksempler:
Eldre og legemidler • Svært mange eldre bruker legemidler • Eldre bruker ofte mange legemidler samtidig. • Eldre er mer utsatt for bivirkninger. • Eldre har ofte, nedsatt syn, dårlig hukommelse, fysiske plager m.m.
Eksempel: Eldre kunde med mange legemidler • En eldre kunde leverer resepter på 6 ulike legemidler som skal brukes fast. OBS: • Foreslå å bruke dosett? • Være obs. ved eventuelt generisk bytte. • Interaksjoner? • Samsvar mellom bruksanvisning og forbruk?
Eksempel på ukedosett Ukedosetter brukes av privatpersoner, men også i sykehjem hjemmesykepleien.
Pakkemaskin for multidose. • Er en datastyrt pakkemaskin for ”dosetter” til den enkelte pasient. • Gir lite feil sammenlignet med manuell dosettlegging.
Multidose-pakkede legemidler Alle tabletter som skal tas samtidig er pakket sammen i en pose. Posene henger sammen i den rekkefølge de skal tas.
Astma Pustevansker fordi musklene i bronkiene trekker seg sammen, slimhinnene i bronkiene svulmer opp og danner seigt slim Behandling: • Måle PEF ved behov • Fjerne årsak • Legemidler til inhalasjon: • Legemidler som utvider bronkiene • Legemidler som hindrer inflammasjon • Kombinasjonsmidler • Andre legemidler (tabletter, stikkpiller)
Eksempel på astma-inhalatorer OBS: • Det fins mange ulike typer inhalatorer på markedet. Mange bruker disse feil.
Bruk av spray-inhalator • Slapp godt av i skuldre og brystparti. Bøy gjerne hodet litt bakover. • Ryst sprayen. • Pust rolig ut. • La leppene slutte tett rundt munnstykket. • Sug langsomt inn gjennom sprayen. Utløs spraydosen like ettter at du har startet innsugingen. Fortsett å suge inn så dypt som mulig. • Hold pusten en liten stund. Pust så rolig ut igjen. • Sett hetten på munnstykket etter bruk. Sprayen bør ikke oppbevares i kulde eller sterk sol.
Narkomane Helserisiko: • Virusinfeksjoner • HIV/AIDS • Hepatitt B • Hepatitt C • Overdose • Dårlig ernæringsstatus • Annet
Måter apoteket kan bidra: • Tilgang på sterile sprøyter. • Formidling av informasjon. • Delta ved legemiddelassistert rehabilitering (LAR): • Daglige utleveringer av metadon eller Subutex® • Nært samarbeid mellom lege og apotek
Anbefalt litteratur: • Taylor & Harding - Pharmacy Practice. Kapittel 11 – Compliance, adherance and concordance. • JLG Nilsson. Varannan patient följer inte läkarens ordination. Läkartidningen 2000; 97(37): 4015-4019.