1 / 33

Angst hos eldre – hva er det?

Angst hos eldre – hva er det? Fjernundervisning i alderspsykiatri. PsykIT 12.april 2005

chuck
Télécharger la présentation

Angst hos eldre – hva er det?

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Angst hos eldre – hva er det? Fjernundervisning i alderspsykiatri. PsykIT 12.april 2005 Kari Kvaal, førsteamanuensis dr.philos. Tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid, Avdeling for sykepleierutdanning, Høgskolen i Oslo. E-mail: kari.kvaal@medisin.uio.no

  2. Hvem er de ”eldre”? • Eldre = 65 år – 74 år • Gamle = 75 år  ++

  3. Mellomkrigsårene Arbeidsledighet 2. Verdenskrig Materiell oppbygging av landet Sosialdemokratiet står sterkt Månelanding Likestillingen ”Jappetid” Teknologisk utvikling Individualisering Fart og spenning Nyrike Krav og grådighet Ungdomsideal Hjemme PC, mobiltelefon blir allemannseie Spisse albuer Via vitae Kulturelle utviklingstrekk/begivenheter 1920 1940 1960 1980 2000 2005

  4. ”Angst er en følelse av spenning, bekymring, uro eller engstelse og som aktiverer det autonome nervesystemet”. ”Angst en normal reaksjon i situasjoner hvor ens kropp, levesett, verdier eller sine kjære er truet”. - Spielberger 1983

  5. Angst hos eldre som - - Biomedisinsk fenomen - Psykodynamisk fenomen - Kognitivt fenomen - Psykososialt fenomen

  6. Kasuistikk • 85 år gammel enke, 2 barn, 1 sønn død • Leilighet i 4. etg. uten heis, hjemmehjelp 2 ganger pr. mnd • Tidl. sykdommer: • 1995 kneoperasjon • 1996 anginaplager • 1998 hjerteinfarkt • Aktuelt: • Innlegges i geriatrisk avdeling i jan. 2005 med brystsmerter, tachycardi, dyspnoe • Avmagret, dårlig almenntilstand, ustø til bens

  7. Nummer 3 av 6 søsken, yngre søster dør. Far arbeidsledig, alkoholisert. Folkeskole. Hushjelp i Oslo. Forlovet i 3 år. Gifter seg med fabrikkarbeider. 3 barn, f. 1943, 1946 og 1948. Hjemmeværende Flytter til blokkleilighet i drabantby 4.etg uten heis. Jobb i hattebutikk – deltid Barna flytter hjemmefra, 2 til Stranda. Sosialt engasjert i nabolaget Mannen dør 70 år gammel i 1985 Pensjonist 1987. Sosialt engasjert og besøkstjeneste på sykehjem 1995 kneoperasjon. 1996 anginaplager. 1998 hjerteinfarkt 2000 faller og brekker overarmen Hjelp fra sønn og svigerdatter 2004 sønnen dør av hjerteinfarkt Hjemmehjelp 2 timer hv. 14. dag Innlegges i januar 2005 geriatrisk avdeling, brystsmerter, hjertebank, avmagret, tungpust, dårlig almenntilstand, ustø til bens. Lurer på hvordan hun skal klare seg i hjemmesituasjonen. Sover dårlig. Mellomkrigsårene Arbeidsledighet 2. Verdenskrig Materiell oppbygging av landet Sosialdemokratiet står sterkt Månelanding Likestillingen ’Jappetid’ Teknologisk utvikling Individualisering Fart og spenning Nyrike Krav og grådighet Ungdomsideal Hjemme PC, mobiltelefon blir allemannseie ”Spisse albuer” Via vitae 1920 1940 1960 1980 2000 2005

  8. Angst som biomedisinsk fenomen • Hypothalamus • Det autonome nervesystemet • ”fight” ”flight” • Fysiologiske forandringer – kroniske somatiske sykdommer

  9. Nummer 3 av 6 søsken, yngre søster dør. Far arbeidsledig, alkoholisert. Folkeskole. Hushjelp i Oslo. Forlovet i 3 år. Gifter seg med fabrikkarbeider. 3 barn, f. 1943, 1946 og 1948. Hjemmeværende Flytter til blokkleilighet i drabantby4.etg uten heis. Jobb i hattebutikk – deltid Barna flytter hjemmefra, 2 til Stranda. Sosialt engasjert i nabolaget Mannen dør 70 år gammel i 1980 Pensjonist 1987. Sosialt engasjert og besøkstjeneste på sykehjem 1995 kneoperasjon. 1996 anginaplager. 1998 hjerteinfarkt 2000 faller og brekker overarmen Hjelp fra sønn og svigerdatter 2004 sønnen dør av hjerteinfarkt Hjemmehjelp 2 timer hv. 14. dag Innlegges i geriatrisk avdeling, brystsmerter, hjertebank, avmagret, tungpust, dårlig almenntilstand, ustø til bens. Lurer på hvordan hun skal klare seg i Hjemmesituasjonen. Sover dårlig. Mellomkrigsårene Arbeidsledighet 2. Verdenskrig Materiell oppbygging av landet Sosialdemokratiet står sterkt Månelanding Likestillingen ”Jappetid” Teknologisk utvikling Individualisering Fart og spenning Nyrike Krav og grådighet Ungdomsideal Hjemme PC, mobiltelefon blir allemannseie ”Spisse albuer” Via vitae 1920 1940 • Biomedisinsk • 4.etg uten heis • 1995 kneoperasjon. • 1996 anginaplager. • 1998 hjerteinfarkt • 2000 faller og brekker overarmen • Innlegges i geriatrisk avdeling, brystsmerter, • hjertebank, avmagret, tungpust, dårlig • almenntilstand, ustø til bens 1960 1980 2000 2005

  10. Angst som psykodynamisk fenomen • Traumer, tap av foreldre (mor) i barneår • og undertrykking av følelser • Belastning – påkjenning, tap av funksjon som gammel • Aktivering av gamle traumer (og undertrykking)

  11. Nummer 3 av 6 søsken, yngre søster dør. Far arbeidsledig, alkoholisert. Folkeskole. Hushjelp i Oslo. Forlovet i 3 år. Gifter seg med fabrikkarbeider. 3 barn, f. 1943, 1946 og 1948. Hjemmeværende Flytter til blokkleilighet i drabantby 4.etg uten heis. Jobb i hattebutikk – deltid Barna flytter hjemmefra, 2 til Stranda. Sosialt engasjert i nabolaget Mannen dør 70 år gammel i 1985 Pensjonist 1987. Sosialt engasjert og besøkstjeneste på sykehjem 1995 kneoperasjon. 1996 anginaplager. 1998 hjerteinfarkt 2000 faller og brekker overarmen Hjelp fra sønn og svigerdatter 2004 sønnen dør av hjerteinfarkt Hjemmehjelp 2 timer hv. 14. dag Innlegges i geriatrisk avdeling, brystsmerter, hjertebank, avmagret, tungpust, dårlig almenntilstand, ustø til bens. Lurer på hvordan hun skal klare seg i Hjemmesituasjonen. Sover dårlig. Mellomkrigsårene Arbeidsledighet 2. Verdenskrig Materiell oppbygging av landet Sosialdemokratiet står sterkt Månelanding Likestillingen ”Jappetid” Teknologisk utvikling Individualisering Fart og spenning Nyrike Krav og grådighet Ungdomsideal Hjemme PC, mobiltelefon blir allemannseie ”Spisse albuer” Via vitae 1920 1940 • Psykodynamisk • Nummer 3 av 6 søsken, yngre søster dør. • Far arbeidsledig, alkoholisert. • 3 barn, f. 1943, 1946 og 1948. • Hjemmeværende • Barna flytter hjemmefra • 1985 Mannen dør • 2004 sønnen dør 1960 1980 2000 2005

  12. Angst som kognitivt fenomen • Handling/situasjon/erfaring • Feiltolkning pga. uhensiktsmessige leveregler (skjemaer) Oversett/avvist/til overs • Negative tanker/ • ”krisetenkning” Redd for å bli til byrde for andre Redd for å dø alene

  13. Nummer 3 av 6 søsken, yngre søster dør. Far arbeidsledig, alkoholisert. Folkeskole. Hushjelp i Oslo. Forlovet i 3 år. Gifter seg med fabrikkarbeider. 3 barn, f. 1943, 1946 og 1948. Hjemmeværende Flytter til blokkleilighet i drabantby 4.etg uten heis. Jobb i hattebutikk – deltid Barna flytter hjemmefra, 2 til Stranda. Sosialt engasjert i nabolaget Mannen dør 70 år gammel i 1980 Pensjonist 1987. Sosialt engasjert og besøkstjeneste på sykehjem 1995 kneoperasjon. 1996 anginaplager. 1998 hjerteinfarkt 2000 faller og brekker overarmen Hjelp fra sønn og svigerdatter 2004 sønnen dør av hjerteinfarkt Hjemmehjelp 2 timer hv. 14. dag Innlegges i geriatrisk avdeling, brystsmerter, hjertebank, avmagret, tungpust, dårlig almenntilstand, ustø til bens. Lurer på hvordan hun skal klare seg i Hjemmesituasjonen. Sover dårlig. Mellomkrigsårene Arbeidsledighet 2. Verdenskrig Materiell oppbygging av landet Sosialdemokratiet står sterkt Månelanding Likestillingen ”Jappetid” Teknologisk utvikling Individualisering Fart og spenning Nyrike Krav og grådighet Ungdomsideal Hjemme PC, mobiltelefon blir allemannseie ”Spisse albuer” Via vitae 1920 • Kognitivt • Jobb i hattebutikk – deltid • Barna flytter hjemmefra, 2 til Stranda. • Sosialt engasjert i nabolaget • Mannen dør 70 år gammel i 1980 • Pensjonist 1987. • Sosialt engasjert og besøkstjeneste på sykehjem • 2000 faller og brekker overarmen, hjelp fra sønn og • svigerdatter • 2004 sønnen dør • Hjemmehjelp 2 timer hv. 14. dag • Lurer på hvordan hun skal klare seg i • hjemmesituasjonen. 1940 1960 1980 2000 2005

  14. Angst som psykososialt fenomen • Sosial støtte - ”The secure base” • Sosial integrasjon • Tilknytning • Bekreftelse på egenverdi • Mulighet til å gi omsorg • Å ha noen en kan få råd og veiledning hos • Følelsen av å ha noen en kan stole på • - RS Weiss 1973

  15. Nummer 3 av 6 søsken, yngre søster dør. Far arbeidsledig, alkoholisert. Folkeskole. Hushjelp i Oslo. Forlovet i 3 år. Gifter seg med fabrikkarbeider. 3 barn, f. 1943, 1946 og 1948. Hjemmeværende Flytter til blokkleilighet i drabantby 4.etg uten heis. Jobb i hattebutikk – deltid Barna flytter hjemmefra, 2 til Stranda. Sosialt engasjert i nabolaget Mannen dør 70 år gammel i 1980 Pensjonist 1987. Sosialt engasjert og besøkstjeneste på sykehjem 1995 kneoperasjon. 1996 anginaplager. 1998 hjerteinfarkt 2000 faller og brekker overarmen Hjelp fra sønn og svigerdatter 2004 sønnen dør av hjerteinfarkt Hjemmehjelp 2 timer hv. 14. dag Innlegges i geriatrisk avdeling, brystsmerter, hjertebank, avmagret, tungpust, dårlig almenntilstand, ustø til bens. Lurer på hvordan hun skal klare seg i Hjemmesituasjonen. Sover dårlig. Mellomkrigsårene Arbeidsledighet 2. Verdenskrig Materiell oppbygging av landet Sosialdemokratiet står sterkt Månelanding Likestillingen ”Jappetid” Teknologisk utvikling Individualisering Fart og spenning Nyrike Krav og grådighet Ungdomsideal Hjemme PC, mobiltelefon blir allemannseie ”Spisse albuer” Via vitae 1920 • Psykososialt • Sosialt engasjert i nabolaget • Sosialt engasjert og besøkstjeneste på sykehjem • 2000 faller og brekker overarmen • Hjelp fra sønn og svigerdatter • 2004 sønnen dør av hjerteinfarkt • Hjemmehjelp 2 timer hv. 14. dag • Lurer på hvordan hun skal klare seg i • hjemmesituasjonen 1940 1960 1980 2000 2005

  16. Angst som diagnoser hos eldre og utbredelse av disse

  17. Å diagnostisere angstlidelser To måter: ”tverrsnittsdiagnoser”; kun klinisk diagnostisk intervju  longitudinelt; diagnostisk prosess med komparative opplysninger fra pårørende, tverrfaglig team og diagnostisk intervju samt observasjoner

  18. Utbredelse av angst hos eldre Panisk angstlidelse (PD) = 0 - 2 % Fobisk angstlidelse = 0.2-10.7 % Obsessive kompulsive angstlidelser (OCD) = 0.5-2.0 % Generalisert angst (GAD) = 0-10.8 % Post-traumatisk stresslidelse (PTSD) = - Blandet angst og depressiv lidelse (MAD) = 0.9-6.5 % -Hybels et al. 2003, Beekman et al. 2000,

  19. Prevalens for ”caseness” ved gj.snittsskår pr item > 1.75 Hopkins Symptom Checklist (HSCL-25) Helseundersøkelsen 1995. 60-79 år. Ved sumskår HSCL-25 = 5.2 % Ved faktorene Somatiske plager = 17.5 % Angst = 8.5 % Depresjon = 7.5 % Selvmordstanker = 4.3 % - Kvaal og Laake 2003

  20. Alderspsykiatri i Norge 2001 (upublisert materiale, arbeidsutvalget for norsk alderspsykiatri) Hoveddiagnoser Sengeavdeling Poliklinikk % % Demens/kogn. svikt 30 64 Depresjon 43 22 Delirium 6 4 Schizofreni 4 4 Andre psykoser 7 4 Annet 10 4

  21. Underdiagnostisert – mulige årsaker • Ko-morbiditet, spesielt med depresjon

  22. Dimensjoner/faktorer. Helseus. 60-79 år. Somatiske plager Kronisk sykdom Depresjon Angst Selvmordstanker - Kvaal og Laake 2003

  23. Underdiagnostisert – feildiagnostisert? Mulige årsaker 2. Diagnosekriteriene passer ikke – hierarkiske regler (DSM-IV) og tidsakse -

  24. Underdiagnostisert – mulige årsaker • Diagnosekriteriene passer ikke • Hierarkiske regler • Depresjon • Panikkangst • Fobisk angst • Generalisert angst

  25. Livshendelser som kan føre til angst og depresjon Risikofaktorer/ sårbarhet Tap Bekymring/ fare Bekymring og tap Depresjon Angst og depresjon Angst

  26. Underdiagnostisert – mulige årsaker 3. Demens og depresjon mer kjente lidelser blant fagfolk - mindre interesse for angst. 4. Underrapportering av angst blant eldre 5. Trekker slutninger ut ifra sumskår på angstskalaer eller kortere subskalaer 6. Selvrapport angst; enkle angst-item 7. Krever avansert klinisk kompetanse hvor empati, sanseskarphet og sensitivitet er godt utviklet (få med slik utdanning)

  27. Er fru Hansen utsatt for evt. angstlidelser?? Nummer 3 av 6 søsken, yngre søster dør. Far arbeidsledig, alkoholisert. Folkeskole. Hushjelp i Oslo. Forlovet i 3 år. Gifter seg med fabrikkarbeider. 3 barn, f. 1943, 1946 og 1948. Hjemmeværende Flytter til blokkleilighet i drabantby 4.etg uten heis. Jobb i hattebutikk – deltid Barna flytter hjemmefra, 2 til Stranda. Sosialt engasjert i nabolaget Mannen dør 70 år gammel i 1985 Pensjonist 1987. Sosialt engasjert og besøkstjeneste på sykehjem 1995 kneoperasjon. 1996 anginaplager. 1998 hjerteinfarkt 2000 faller og brekker overarmen Hjelp fra sønn og svigerdatter 2004 sønnen dør av hjerteinfarkt Hjemmehjelp 2 timer hv. 14. dag Innlegges i januar 2005 geriatrisk avdeling, brystsmerter, hjertebank, avmagret, tungpust, dårlig almenntilstand, ustø til bens. Lurer på hvordan hun skal klare seg i hjemmesituasjonen. Sover dårlig. Mellomkrigsårene Arbeidsledighet 2. Verdenskrig Materiell oppbygging av landet Sosialdemokratiet står sterkt Månelanding Likestillingen ”Jappetid” Teknologisk utvikling Individualisering Fart og spenning Nyrike Krav og grådighet Ungdomsideal Hjemme PC, mobiltelefon blir allemannseie ”Spisse albuer” Via vitae 1920 1940 1960 1980 2000 2005

  28. Behandling av angst • Medikamentell behandling • Ikke-medikamentell behandling

  29. Medikamentell behandling 1. Benzodiazepiner – har vært brukt i flere ti-år mot angstlidelser og da helst i akutte situasjoner (for eksempel ved akutte kriser) og av kortvarig bruk. 18-30 år = 5% forbruk 65 år og over = 40-60% forbruk 2. SSRI (selective serotinin reuptake inhibitators): Ser ut til å overta en del av benzodiazepinenes plass. Foreløpige kliniske forsøk viser at SSRI har effekt på PD, OCD og GAD også hos eldre.

  30. Medikamentell behandling • Benzodiazepiner – negative sider • Noen bivirkninger hos eldre; forvirring, psykomotorisk uro, ”overheng” – langvarig virkning • 50% av eldre med lårhalsbrudd brukte benzodiazepiner • Overforbruk ved sykehjem, og i befolkningen ellers (spesielt eldre damer) • SSRI – ser mer lovende ut, men trenger flere kliniske randomiserte forsøk samt at det kommer til nye preparater. Har også effekt på depresjon (jfr. Blandet angst-depresjon) Feilbehandling?

  31. Ikke-medikamentell behandling • Psykologisk behandling • CBT (cognitive behavioral therapy) • CT (cognitive therapy) • IPT (interpersonal psychotherapy) • Avspenningstrening • Informasjon – utdanningsprogram (kan gi negativ effekt) • Pasientskoler – psykoedukativ tilnærming; mestringsstrategier

  32. Aromaterapi • Terapeutisk berøring • Massasje • Musikkterapi • Frisk luft (sjøluft) • Kosthold (red. av kaffe, røyk) • Ritualer for god søvn; fotbad, varm drikke (varm suppe, varm melk med honning) • Den ”lindrende” samtalen • Fysisk aktivitet – muligens kortvarig effekt • ______________________ • Overbehandling er ikke funnet rapport innen ikke-medikamentell behandling!

  33. Oppsummering • Angst er et multidimensjonalt fenomen hos eldre. • Angst og blandet angst-depresjon er underdiagnostisert hos eldre. Forløpet for angst-depresjon er foreløpig ganske ukjent. • Angst hos eldre er ofte feilbehandlet medikamentelt. • De gode ikke-medikamentelle behandlingsmetodene mot angst hos eldre finnes og bør utprøves systematisk, evt. i kombinasjon med medikamenter (SSRI) • Fremtiden: Trenger flere psykologer, psykiatriske sykepleiere og leger som vil utdanne seg til kliniske spesialister (5 år) innen alderspsykiatri.

More Related