Vurdering av konsekvensar av klimaendringer i Sogn og Fjordane

1. Vurdering av konsekvensar av klimaendringer i Sogn og Fjordane Innleiing på arbeidsseminar om klimasårbarheit arrangert av Sogn og Fjordane fylkeskommune 10-11. januar 2008 Førde Carlo Aall caa@vestforsk.no

2. Dei fire formene for klimapolitikk

3. Tilpassing til kva? • Dei gradvise versus dei plutselege klimaendringane • Mest fokus i debatten så langt på dei plutselege klimaendringane (ekstremvær og naturskade) • Meir av ”det kjente” versus ”nye” hendingar • Det første minst komplisert å førebu seg på (døme på ”nye” hendingar: vassmetta jordskred og sørpeskred om vinteren) • Dei direkte versus dei indirekte konsekvensane av klimaendringar • Så langt så godt som utelukande fokus på det første. Døme på det andre: • Dårlegere vilkår for matproduksjon globalt: -30/50 % i avlingsnivå i Afrika, Sentral- og Sør-Asia og Latin-Amerika innan 2020-80 Trong for å styrke jordvernet i Norge (jf rapporten ”Klimaskifte for jordvern” lagt fram for Landbruksdepartementet nyleg) • Auke av tal ”klimaflyktningar” globalt: Prognose om 150 millionar klimaflyktningar i 2050 (4 x dagens tal flyktningar) Trong for å styrke mottakskapasitet og integreringstiltak for flyktningar i Norge • Tilpassing til usikkerheit den store utfordringa!

4. Klima-prosessar Klima-prosessar I) naturfagscenario II) samfunnsscenario Klima-sårbarheit Klima-sårbarheit Samfunn Samfunns-prosessar Klima-tilpassing Klima-tilpassing Samfunns-prosessar nå framtida To scenariemodellar Samfunn

5. Endringar i klimaet Endringar i naturen Endringar i institusjonar Samfunnsøk. sårbarheit Institusjonell sårbarheit Endringar i samfunnet Naturleg sårbarheit Tre kategoriar av lokal klimasårbarheit Samla lokal klimasårbarheit

6. Institusjonell sårbarheit • Svakare bygningskontroll • Svakare oppfølging av arealplanar • Redusert vedlikehald av byggesaksarkivet • Dårlegere kunnskap om lokale klimaforhold i byggesektoren • Naturleg sårbarheit • Meir nedbør • Høgare stormflo • Meir vind • Samfunnsøkonomisk sårbarheit • Endra tekniske løysingar i bygningar • Endra utforming av bygningar • Endra lokalisering av bygningar Eksempel på vurdering av samla klimasårbarheit

7. Er klimatilpassing på den politiske dagsorden? • Miljørørsla lite opptatt av klimatilpassing • Framleis fokus utelukkande på utsleppsreduksjonar. Søk på Naturvernforbundet si heimeside gjev 646 treff på ”klima” men berre eitt treff på ”klimatilpasning” (lagt inn 12.10 2007!) • Stortinget og departement lite opptatt av klimatilpassing • Siste klimamelding utan eitt ord om klimatilpassing. Men i haust starta departementa opp arbeidet med ein nasjonal strategi for klimatilpassing med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som sekretariat • Kommunesektoren med gryande interesse for klimatilpassing • Stort utgreiingsprosjekt om konsekvensar av klimaendringar i høve kommunane sit ansvar for å førebyggje naturskade (finansiert av KS-forskning) • Klimatilpassing viktig tema på årets KS konferanse • ca 20 kommunar som har starta eller er i ferd med å starte forsøk med å lage lokale klimasårbarheitsanalyser og lage lokale klimatilpassingsstrategiar • Men mindre interesse for klimatilpassing i fylkeskommunane enn i kommunane (Kjelde: DSB si kommunegransking 2007)

8. Kjelde: DSB si ”befolkningsundersøkelse om klimaendring” 2007 Meiner ”folk flest” det er viktig at kommunane arbeider med klimatilpassing?

9. Kjelde: DSB si ”befolkningsundersøkelse om klimaendring” 2007 Ønskjer ”folk flest” meir informasjon om konsekvensane av klimaendringar?

10. Kjelde: DSB si ”befolkningsundersøkelse om klimaendring” 2007 Og er folk i vårt fylke opptatt av klimasårbarheit?

11. ..men kanskje ikkje næringslivet? Kjelde: Rapport frå Klimabankprosjektet 2007. Klimasårbarheit og klimagassutslepp for Sogn og Fjordane. Vestlandsforsking.

12. Arbeidsgang i klimasårbarheitsanalysen for Sogn og Fjordane • Fase 1: Brei og grov analyse klimasårbarheita for fylket • Fase 2: Drøfting a) med fagfolk kva tema det er realistisk å gå vidare med og b) med relevante aktørar kva problemstillingar og samfunnsområde ein bør prioritere • Fase 3: Smal og meir detaljert analyse for nokre prioriterte tema

13. Analysemodell

14. ”Brei” prioritering av tema  Prioritering av tema for ei vidare analyse?

15. lokal klima-tilpassing FNs klimapanel om usikkerheit: ”the uncertainty explosion”

16. Lokale analyser for å handtere spørsmålet om usikkerheit • Tolke nasjonale/globale data i forhold til ein lokal kontekst • Supplere nasjonale/globale data med lokale data • Bringe fram nye problemstillingar som innspel til nye køyringar av nasjonale/globale modellar • Viktig med samspel mellom ovenfrå-og-ned og nedanfrå-og-opp kunnskaps-utvikling

17. Kanskje lokale og regionale klimasårbarheitsanalysar som er det eigentlege ”månelandingsprosjektet”? • Analyse prega av stor usikkerheit • Ulik interesse for temaet mellom ulike typar aktørar • Ikkje ferdig utvikla metode • MEN (påstand): • Naudsynt å byrje arbeidet med denne typen analysar! • Utan lokale og regionale analysar – ingen klimatilpassing!

18. Takk for merksemda – og lykke til med seminaret vidare! Carlo Aall caa@vestforsk.no