Download
1 / 83
830 likes | 960 Vues
Byromundersøkelsen 2006. Norsk Sentrumsforum Molde, 26.september 2006. Byromundersøkelsen 2006. 25 byer av 39 mulige svarte på undersøkelsen. Undersøkelsen hadde 92 spørsmål. 2300 spørsmål har blitt behandlet, analysert og laget i presentasjonsform.
E N D
Byromundersøkelsen 2006 Norsk Sentrumsforum Molde, 26.september 2006
Byromundersøkelsen 2006 • 25 byer av 39 mulige svarte på undersøkelsen. • Undersøkelsen hadde 92 spørsmål. • 2300 spørsmål har blitt behandlet, analysert og laget i presentasjonsform. • Undersøkelsen er ikke løsningsorientert, men kan brukes som underlag til andre ting.
Stortorv/hovedtorv • 76 % av byene har parkering og offentlig kommunikasjon i nærheten av Stortorvet.
Stortorv/hovedtorv • De fleste har Stortorvet som handelstorv og paradetorv, men noen bruker også storstua si til parkering.
Stortorv/hovedtorv • Omtrent 90 % som leier bodplass har med egne boder.
Stortorv/hovedtorv • Dekke på Stortorvet er som regel i brostein eller granitt, men mange har også kombinasjoner av asfalt, brostein og granitt.
Stortorv/hovedtorv • Beplantning: Sentrumslederne er egentlig ikke så fornøyd med beplantningen på sine hovedtorv.
Stortorv/hovedtorv • 60 % av byene har ikke investert i belysning ut over vanlig gatebelysning. Allikevel er det positivt at 40 % har gjort det, eller holder på med dette. Her er noen eksempler på mer belysning:
Stortorv/hovedtorv • 72 % svarte at det er lagt opp til både vann og strøm på Stortorvet. • 96 % har i alle fall lagt opp til strøm.
Stortorv/hovedtorv • De fleste foreninger betaler ingenting ved leie av torvet.
Stortorv/hovedtorv • Ca 60 % er fornøyde med det estetiske og kunstneriske uttrykket på Stortorvet.
Andre torv • De fleste byer har flere torv enn bare et torv. • Disse brukes stort sett til åpne byrom, barneaktiviteter og kafeer.
Andre torv • Eksempler på bruk av andre torv:
Andre torv • Dekke på de andre torvene er som regel også en kombinasjon av asfalt, brostein og granitt.
Andre torv • Ca 60 % er fornøyd med de andre torvene i byene siden.
Andre torv • 83 % av byene sier de har uformelle samlingsplasser. • Årsaken til dette nevnes med: sittemuligheter, stor menneskelig trafikk, beliggenhet og atmosfære.
Nyhavn, København, 2006 • Det holder med en bryggekant. Her ferdes folk, nok å se på, på solsiden.
Nyhavn, København, 2006 • Når bryggekanten er full, setter man seg rett ned på asfalten.
Gågate/miløgate • Ca halvparten er fornøyd med gågata si. For å si det på en annen måte; ca halvparten er misfornøyd med gågata si. (Er gågata en suksess?)
Gågate/miljøgate • Hva gjør gågata til en suksess:
Gågate/miljøgate • De som ikke har en suksess med sin gågate, nevner at de er altfor få butikker i gågata. Noen gågater har satses på bank og kontorvirksomhet, og ikke på butikker.
Gågate/miljøgate • Hos de som synes at gågata fungerer ”passe”, er det en undertone at de er litt misfornøyd: gågata innbyr ikke til aktivitet, lite aktivitet i området, få spennende butikker (inndragerbutikker), ”jalla-, juggel- og rølaboder”, gammelt og slitt, lite blomster og sittemuligheter. Noen nevner også at kjøpesentrene har endret gågatas posisjon.
Gågate/miljøgate • Selv om det er litt misnøye med suksessen, sier de fleste allikevel at de er fornøyde med utformingen av selve gågata.
Gågate/miljøgate • De aller fleste har belegningsstein i gågata si, eller en kombinasjon av belegningsstein og andre elementer.
Gågate/miljøgate • De fleste er fornøyde med kvaliteten på materialvalget på dekke i gågata
Gågate/miljøgate • Over 61 % er fornøyde med beplantningen i gågata. 30 % er mindre fornøyd med beplantningen.
Gågate/miljøgate • Stort sett er det et spleiselag mellom kommune, gårdeiere og forretninger når det skal beplantes i gågata, men i noen byer er det også kommunen alene som tar denne kostnaden.
Smau/passasjer • 68 % av byene har smau eller passasjer.
Smau/passasje • I noen byer er det næringsvirksomhet i disse smauene.
Smau/passasje • Dersom det er oppholdssted i smauet, er dette fordi det er kafédrift, konserter, kunstutstillinger eller pissoar på nattestid. • Smauet gir en hyggelig atmosfære, nærhet til folk, beplantningen kommer til sin rett, trangt, særpreg. • Når smauet ikke fungere er dette fordi det er liten kommersiell aktivitet, lite trivelige smau, mørkt, ingen god standard på smau og bakgårder.
Elv, sjø eller vann • Her er følgende tabell og oversikt over hvor byer ligger i.f.t. elv, sjø eller vann:
Elv, sjø eller vann • Mange mente at kaiområdene er ikke spesielt godt tilrettelagt for ferdsel og oppholdssted.
Elv, sjø eller vann • Det er stort sett betong på kaiområdene, eller en kombinasjon hvor betong er en av bestanddelene.
Elv, sjø eller vann • For øvrig er kvaliteten på dekke på kaiområdet i svært god stad.
Elv, sjø eller vann • Omtrent halvparten er fornøyd med utformingen av kaiområdene sine.
Elv, sjø eller vann • Vann bruker å trekke til seg publikum. Slik ser det også ut i undersøkelsen. 59 % svarte at denne delen er et naturlig samlingssted. • Havneområdene har blitt populære pga kafé, restauranter, butikker, promenade, sitteplasser, se på båt eller ferjetrafikk.
Elv, sjø eller vann • De som ikke er fornøyd, forklarer dette med lite tilrettelegging for sitteplasser, få kafeer og restauranter, lite publikumsvennlig uterom, få investeringer for publikum generelt.
Elv, sjø eller vann • 79 % av byene som svarte har gjestebrygger. • Gjestebryggene er tilrettelagt med følgende:
Elv, sjø eller vann • Mange byer greier seg med den kapasiteten som er tilrettelagt, mens noen byer kan oppleve at det kan bli i det trangeste laget i høysesongen.
Kunst og utemøbler • Det er stor variasjon fra by til by for hvordan byene er godt eller dårlig representert med kunst og utemøbler.
Kunst og utemøbler • Mange byer synes kommune kjøper inn altfor lite kunst og utemøbler.
Kunst og utemøbler • I de fleste tilfeller er det spleiselag når det kjøpes inn kunst og utemøbler. Kommunen er stort sett en hovedaktør. • I ”other” på 33 % er det også spleiselag mellom ulike aktører.
Kunst og utemøbler • Noen har masseproduserte møbler, andre byer har både masseproduserte møbler og design.
