1 / 22

UTBRENTHET I ARBEIDSLIVET

UTBRENTHET I ARBEIDSLIVET. Historikk og definisjon Symptomer & Konsekvenser Kartlegging: MBI og BBI Utbredelse og forekomst Funn i arbeidslivet, utviklingsforløp Proaktive tiltak. Referanser:.

colleen
Télécharger la présentation

UTBRENTHET I ARBEIDSLIVET

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. UTBRENTHET I ARBEIDSLIVET • Historikk og definisjon • Symptomer & Konsekvenser • Kartlegging: MBI og BBI • Utbredelse og forekomst • Funn i arbeidslivet, utviklingsforløp • Proaktive tiltak

  2. Referanser: • Annual Review of PsychologyFebruary 2001, Vol. 52, pp. 397-422(doi:10.1146/annurev.psych.52.1.397)JOB BURNOUT av Christina Maslach, Wilmar B. Schaufeli, and Michael P. Leiter • Furnham, s. 343 • Matthiesen; S.B. s. 287-312 i Einarsen & Skogstad (2000) Det gode Arbeidsmiljø

  3. Historikk • Freudenbergers (1975) studier av arbeidstakere som arbeidet innen helse; registrerte emosjonell utarming, tap av motivasjon og medvirkning (commitment) • Maslach(1976) studier av emosjoner på arbeidsplassen, registrerte nedsatt engasjement i sosiale relasjoner mellom arbeidstaker og klient

  4. Tidlige funn • Arbeidsoppgavene med personlig engasjement resulterer over tid (2 år ?) i emosjonell utmattelse • Depersonalisering (kynisme), tingliggjøring, som mestringsstrategi for å håndtere krevende klienter • Mange klienter (klient-overbelastning), omfattende negativ tilbakemelding fra klienter, og mangel på ressurser, påvirker behandler-klient interaksjonen, bl.a. med utvikling av non-verbal distanserende adferd • Klientrelasjonen får konsekvenser for kollegaer og familiemedlemmer

  5. Tidlige tiltak • Arbeidsgrupper, seminarer og konferanser om temaet ’burnout’ hvor helsearbeidere kunne utveksle synspunkter og erfaringer med hverandre (’workshops’)

  6. 1980 – 1990 tallet • I tillegg til helsearbeidere, trekkes flere faggrupper inn som målgrupper: lærere • Utbrenthet betraktes som en form for arbeidsbelastning med tilknytning til jobbtilfredshet, organisatorisk tilknytning og turnover • Flere yrkesgrupper inkluderes: IT-bransjen, militæret, ledere • Spørreskjemametoder: Maslach Burnout Inventory (MBI) • Longitudinelle studier av arbeidsmiljø og påfølgende helseeffekter

  7. 3 dimensjoner ved utbrenthet • Emosjonell eller følelsesmessig utmattelse nødvendig komponent av syndromet, belastnings-dimensjonen, emosjonell og kognitiv distansering • Depersonalisering, distansering psykisk og fysisk fra andre, tingliggjøring av menneskelige relasjoner, ’kynisme’ • Reduserte personlige prestasjoner, unyttighet, redusert virkningsevne, redusert selvaktelse

  8. 3 dimensjoner ved utbrenthet (2) • Utmattelse kan ha sammenheng med arbeidsmessig overbelastning • Kynisme kan ha sammenheng med vanskelige mellommenneskelige relasjoner • Mangel på virkningsevne kan ha sammenheng på redusert mental kapasitet

  9. Symptomer på utbrenthet:1. Somatiske forhold • Hodepine • Søvnvansker • Vekttap • Fordøyelsesbesvær • Utmattelse og tretthet • Engstelse • Hyppig forkjølelse/influensa

  10. Symptomer på utbrenthet:2. Adferdsforandringer • Økt irritabilitet • Hyppig forandring av stemningsleie • Redusert toleranse for frustrasjon • Økt mistenkelighet i forhold til andre • Større villighet til å ta høy risiko • Overforbruk av alkohol og beroligende stoffer

  11. Symptomer på utbrenthet:3. Arbeidsprestasjoner • Redusert yteevne (anvender mer arbeidstid, men med mindre produktivitet) • Senket initiativ • Senket interesse for arbeidet • Redusert evne til å fungere effektivt under høyt belastningsnivå • Tiltagende rigid tankesett (infleksibel tankegang, mangelfull kreativitet)

  12. ’Differensialdiagnose?’ • Er symptomene forenelige med depressjon? ICD-10: F32.x • Jobb-relatert neurasteni, ICD-10: F48.1 • Er symptomene forenelige med lav jobb-tilfredshet?

  13. Utviklingsforløp • Er det ildsjelene som brenner ut? • Er det langvarig arbeidsbelastning som resulterer i utbrenthet? • Er det overbelastning eller underbelastning som fører til utbrenthet? • Er det et utviklingsforløp, først depersonalisering, deretter ineffektivitet, til slutt utmattelse?

  14. Utviklingsforløp utbrenthet Studie av sykehusansatte sykepleiere: • Stressfulle relasjoner til overordnede øker de ansattes følelse av utmattelse • Høy grad av utmattelse resulterte i kynisme, spesielt blant sykepleiere med lav sosial kontakt med likesinnede • Vedvarende kynisme førte til nedsatt følelse av å strekke til i arbeidet (Leiter & Maslach, 1988)

  15. Følgetilstander av utbrenthet • Prestasjoner i arbeidet avtar, tilbaketrekninger, fravær, turnover, uheldig effekt på kollegaer, tiltagende personalkonflikter, arbeidskvalitet reduseres • Helseeffekter: generelle stress-symptomer, medikament- og alkoholmisbruk

  16. Årsaksmodeller - situasjonsforhold • Jobb-karakteristikker • Arbeidsbelastning, tidspress, • Rolle-konflikter, rolle-tvetydighet • Mangel på arbeids-ressurser • Mangel på støtte fra overordnet • Mangel på informasjon og kontroll • Mangel på deltagelse i beslutningsprosesser • Mangel på autonomi

  17. Årsaksmodeller – situasjonsforhold • Stillings-karakteristikker (studier i USA, Nederland, Finland, Norge) • Service-yrker • Utdanning • Omsorgsyrker • Høye emosjons-krav i stilling

  18. Årsaksmodeller – situasjonsforhold • Arbeidsorganisasjon

  19. Årsaksmodeller – individuelle faktorer • Demografiske variabler • Alder • Kjønn • Ekteskapelig status • Utdanningsnivå • Personlige egenskaper • Hardhausene beskyttet • Nevrotisisme sårbarhetsfaktor ?

  20. Tiltak - intervensjoner • Individrettede: Sentrale spørsmål: • Kan individer lære seg mestringsteknikker? • Kan disse teknikkene anvendes i arbeidet? • Finnes det nye teknikker som påvirker utbrenthet? (Stress Innoculation Training, avslapning, tidsplanlegging, selvsikkerhets-trening, rasjonelle beslutnbinger, sosial ferdighetstrening, team-bygging, meditasjon o.a.)

  21. Tiltak - intervensjoner • Organisasjonsrettede • Internasjonal enighet om at forbedringspotensialene er store ved organisasjonsrettede tiltak – implementeringen er vanskelig

More Related