Distriktskommisjonens innstilling

1. Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regionerRammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/Johan Petter BarlindhaugLeder av Distriktskommisjonen

2. Mandat (7. februar 2003) • Vurdere ”bred” og ”smal” statlig politikk • Drøfte mål, verdigrunnlag og problemforståelse • Foreslå innretning av den fremtidige regional- og distriktspolitikken • Legge grunnlag for bred politisk forankring • Bygge på Effektutvalgets innstilling (NOU 2004:2) Disktriktskommisjonens innstilling

3. Innstillingen • Utgangspunktet (kap. 2) • Sprik mellom mål og virkelighet • Verdiskapingspotensial som ikke utløses • Mangel på helhetsperspektiv • Drøfting av utgangspunktet (kap. 3-5) • Veivalg (kap. 6) • Konklusjoner og anbefalinger (kap. 7) Disktriktskommisjonens innstilling

4. Problemforståelse I • Endringene i bosettingsmønsteret skyldes • tunge strukturendringer i økonomi og samfunn • en politikk som forsterker disse strukturendringene • Utfordring • politikk innrettet mot økt verdiskaping – endring, innovasjon, konkurransekraft • politikk som tar utgangspunkt i at ressursene, også de menneskelige, har en gitt lokalisering • Skape sterke regionale nærings- og kompetansemiljøer – bygd på regionenes egne forutsetninger • En politikk for utvikling må være helhetlig • Den brede politikken betyr mest, men • blir stadig mindre utnyttet politisk – bl.a. som følge av ensektororganisering Disktriktskommisjonens innstilling

5. Problemforståelse II • Det finnes betydelig handlingsrom for å endre kurs • i den brede politikken står vi stort sett fritt • i den smale og næringsrettede politikken har vi stort ubenyttet handlingsrom • Spørsmålet er om det finnes politisk vilje til å • føre en målrettet distrikts- og regionalpolitikk • utforme en næringspolitikk som er regionalt forankret • ta grep selv om det finnes dilemmaer Disktriktskommisjonens innstilling

6. Visjon Videreutvikle attraktive og livskraftige lokalsamfunn gjennom et aktivt og konkurransedyktig næringsliv og likeverdige tjenestetilbud i hele landet, med sikte på å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret Disktriktskommisjonens innstilling

7. Overordnede strategier • Politikk for å møte endring • Vekt på den brede politikken • Desentralisering av makt til folkevalgte organer • Utnytte handlingsrommet i den smale distriktspolitikken Disktriktskommisjonens innstilling

8. To politikkområder • Regionalpolitikken med fokus på • å gjøre landets verdiskapning størst mulig • å styrke samspillet mellom sentrum og distrikt • territoriell samordning av bl.a. statlig sektorpolitikk • Distriktspolitikken som skal • kompensere for geografiske veksthindringer • stimulere lokal tiltakslyst Disktriktskommisjonens innstilling

9. Krav til styringssystemet • Forvaltningen på lokalt og regionalt nivå må ha tilstrekkelig makt og legitimitet • til å gjøre regionale prioriteringer ut fra helhetlige strategier • inngå i forpliktende partnerskap • Territoriell samordning av den ”regionale stat” er nødvendig for regional vekst og verdiskapning • Staten må ha det overordnede ansvaret, ved å • fastlegge distrikts- og regionalpolitiske målsettinger for sektorpolitikken • ivareta hensynet til helheten • sikre forutsigbare rammebetingelser • Valget står i realiteten mellom • statlige regioner basert på enhetlige grenser og sterkere samordning • et styrket folkevalgt regionalt nivå Disktriktskommisjonens innstilling

10. Fremtidig forvaltningssystem 3-nivå modell (12 medl.) • Dagens fylkeskommuner erstattes med sterke folkevalgte regioner • Dagens fylkesmannsembeter rendyrkes som tilsyns- og kontrollorgan • Modellen har størst legitimitet og er mest prioriterings- og kostnadseffektiv 2-nivå modell (3 medl.) • Dagens fylkeskommuner avvikles • Dagens fylkesmannsembeter erstattes med en ny regional struktur som f.eks. kan ledes av en politisk oppnevnt ”guvernør” Disktriktskommisjonens innstilling

11. Oppgaver for regionalt folkevalgt nivå • Infrastruktur og samferdsel • Utdanning og forskning • Næringsutvikling • Kultur og idrett • Kommuneoverskridende areal- og ressursforvaltning • Mindre deler av helse, miljø, fiskeri, landbruk, a-etat Disktriktskommisjonens innstilling

12. Oppgaver på kommunalt nivå • Fortsatt generalistkommuner Utvidede oppgaver innenfor bl.a. • Næringsutvikling • Stedsutvikling • Arealbruk Disktriktskommisjonens innstilling

13. Samspill mellom nivåene • Helhetlige og fokuserte regionale plandokumenter som viktige premisser i den statlige planleggingen • Statlige rammer – gjennom lovgivning, økonomi og styringssignaler – som sikrer at nasjonale hensyn ivaretas • Dialog, forhandlinger og forpliktende avtaler mellom statlig og regionalt nivå • Nye samarbeidsformer mellom region og kommune • Partnerskap mellom region, kommune, statlige og private aktører • Trepartsforhandlinger mellom stat, region og Sameting Disktriktskommisjonens innstilling

14. Fra landbrukspolitikk til bygdeutvikling • Internasjonale avtaler gir nye rammebetingelser • Kan deler av landbruksoverføringene benyttes på en annen måte - f.eks. til • Grønn sektor? • Landbruksbasert bygdeutvikling? • Næringsnøytral bygdeutvikling? • Bygdeutviklingsmidler – forvaltes regionalt? Disktriktskommisjonens innstilling

15. Fra fiskeripolitikk til kystutvikling • Større vekt på verdiskapning ved • Økt markedsorientering i alle ledd • Økt vekt på landbasert virksomhet • Nye forvaltnings- og avtaleformer? • Regionale kvoter? • Ressursrente? • Nye avtaler mellom fartøy og landanlegg? Disktriktskommisjonens innstilling

16. En planlov for økt trivsel og økt verdiskapning • Vern gjennom fornuftig bruk som forvaltningsprinsipp • En planlov som åpner for regional differensiering, slik at • Oslofjordens krav ikke styrer resten av landet • forvaltningsmyndighet legges til underliggende nivåer Disktriktskommisjonens innstilling

17. Verdiskapning basert på fortrinn Forslag innenfor: • Andre viktige distriktsnæringer • Reiseliv • Industri • Energi • Petroleum • Innovasjon og nyskapning • Entreprenørskapskultur • Utdanning og forskning • Kapitaltilgang Disktriktskommisjonens innstilling

18. Geografiske satsinger Forslag innenfor: • Lokalisering av statlige arbeidsplasser • Samferdsel og infrastruktur • Geografisk differensierte virkemidler • større satsing på den smale distriktspolitikken • gjeninnføring av differensiert arbeidsgiveravgift? • bruk av ”tiltakssone-virkemidler” der det er behov? • Samiske områder Disktriktskommisjonens innstilling

19. Attraktive og livskraftige lokalsamfunn • Samsvar mellom kommunale oppgaver og kommunenes økonomiske ressurser • Rammefinansiering som bærende prinsipp • Et inntektssystem som tar hensyn til geografiske forskjeller • Kommunal tilrettelegging for • enkeltindividers utfoldelse og skapertrang • menns og kvinners ulike behov/ønsker Disktriktskommisjonens innstilling

20. Veien videre • DK’s innstilling • En ny etappe i en mangeårig prosess • Et vekslingsfelt til det som bør bli avslutnings-etappen på debatten om styringsstrukturen • Gir ikke de detaljerte svarene, men er tydelig på hovedretningen • Det er behov for raske avklaringer for å komme ut av den negative spiralen • Det politiske reformtrykket bør mobiliseres nedenfra Disktriktskommisjonens innstilling