Hva vil vi oppnå med undervisning i forskningsetikk? Ragnar Fjelland Senter for vitenskapsteori

1. Hva vil vi oppnå med undervisning i forskningsetikk? Ragnar Fjelland Senter for vitenskapsteori (Institutt for fysikk og teknologi)

2. På bakgrunn av avsløringene av fusk i forskningen: Er konklusjonen mer undervisning i forskningsetikk?

3. Bjørn Myskja og Berge Solberg: “Svaret er “mer etikk”. Hva er spørsmålet?” i Rune Nydal og Berge Solberg (red.): Juks, uredelighet og god forskning (2006)

4. Torben Hviid Nielsen: • “Fristere og syndere i det universitets-industrielle • kompleks – apropos tilfældene Hwang og Schön” • De ytre rammene: • kommersialisering • økt konkurranse

5. De ytre rammene kan vi ikke (i hvert fall ikke direkte) gjøre noe med • Ingen (eller få) har hevdet at undervisning i forskningsetikk er overflødig • Forskningsetikk dreier seg om mer enn fusk i forskningen

6. Hva ønsker vi å oppnå med undervisning? For eksempel • at forskerne følger spillereglene? • at forskerne lærer etisk teori? • at forskerne utvikler de rette holdningene? • at forskerne i det hele tatt bryr seg om etikk?

7. Robert Merton om vitenskapens ethos (1942) • kommunisme: kunnskap er felleseie • universalisme • desinteresse • originalitet • skeptisisme Normene er under press

8. Er normene foreldet? • Nei • Men de må tilpasses og diskuteres kritisk Eksempel: • Normen om universalisme: Blant annet rettet imot ideen om nasjonal vitenskap (for eksempel en arisk eller tysk fysikk) • Men den bør i dag ikke ekskludere en diskusjon om betydningen av lokal kunnskap

9. Eksempel: • Karl Popper: The Open Society and its Enemies (1943) • Trussel mot det åpne samfunn: nazismen og kommunismen • Georg Soros: The Crisis of Global Capitalism. Open Society Endangered (1998) • Trussel mot det åpne samfunn: “markedsfundamentalismen”

10. Det er fundamentalt viktig å opprettholde bevisstheten om at vitenskapelig aktivitet forutsetter visse grunnleggende normer • I et videre perspektiv er det ikke bare spørsmål om å opprettholde vitenskapen, men demokratiet. • Andre, mer spesifikke normer, er også fundamentalt viktige, for eksempel normen om informert samtykke i forskning på mennesker. Men........

11. .... de er utilstrekkelige • “Det investeres ca. 700 milliarder kroner hvert år i helseforskning. Men 90 prosent av dette brukes på helseproblemer som rammer den rikeste 10 prosent av verdens befolkning.” • Asgeir Johannessen, nestleder i Leger Uten Grenser, BT 14.11.2006

12. “Men skal vi ganske enkelt si at å gjøre det rette utelukkende består i å være sannferdig og å levere tilbake det man har lånt?” Sokrates, Staten (331)

13. Vitenskapen må settes inn i en større samfunnsmessig sammenheng

14. Charles Percy Snow: • The Two Cultures (1959) • The Two Cultures: A Second Look (1964)

15. Chap. 4 The Rich and the Poor • "The main issue is that the people in the industrialised countries are getting richer, and those in the non-industrialised countries are at best standing still: so that the gap between the industrialised countries and the rest is widening every day. On the world scale this is the gap between the rich and the poor."

16. NENT: Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskapelig og teknologisk forskning 5. Forskningen skal der det er mulig i størst mulig grad bidra til større global rettferdighet i fordeling av goder ved formidling av kunnskap

17. David Parnas' tre etiske prinsipper (“SDI: A Violation of Professional Responsibility”, i J. Alton, E. Fawcett og L. T. Gardner: “The Name of the Chamber Was Peace”, Toronto: Samuel Stevens 1988) 1. Jeg er ansvarlig for mine egne handlinger og kan ikke overlate til noen ytre autoritet å ta avgjørelser for meg.

18. Vitenskapen har til nå vært styrt av et “ikke-etikk-prinsipp” “One of the virtues of the new mode of knowledge production is that it cannot brush its ethical problems under its carpet.” John Ziman: “Why must scientists become more ethically sensitive than they used to be?”, Science, 4. desember 1998

19. 2. Jeg kan ikke ignorere etiske og moralske problemer. Jeg må bruke noe av min energi til å avgjøre om den oppgaven jeg er tildelt, er bra for samfunnet.

20. 3. Jeg må forsikre meg om at jeg løser det virkelige problemet, og ikke bare kortsiktig tilfredsstiller min overordnede.

21. En forsiktig konklusjon Hvis vitenskapsfolk som har fulgt kurs i forskningsetikk, følger Parnas' eksempel, er målet med undervisningen nådd.