Helene Bank

1. Helene Bank MARKEDSSTYRING I STATEN (NPM) Drivkrefter, effekter og alternativer Spesialrådgiver NTL Forskningsinstituttene 24.Mai 2012

2. Institusjonene Utdanning/helse/sosial Infrastruktur Demokrati og lovverk/AML/faste ansettelser/streikerett Hovedavtalen/Trepartssamarbeid Verdiene Universelle tjenester Sosial trygghet Yte etter evne-motta etter behov Utjevning/omfordeling Finansiering Skatt Skjerme offentlig sektor fra det råe marked Hva er velferdsstaten?

3. Konsesjonslover Etablerings-/ kredittkontroll Faste vekslingskurser Kapitalkontroll Arbeidsmiljølov m.v. Stor offentlig sektor Klassekompromisset Privat kapital

4. Det økonomiske frislepp • 1970-tallet: Krise i verdensøkonomien • Sammenbruddet av Bretton Woods • Markedskreftene på offensiven • Oppgivelse av fastkurs-politikken • Frie kapitalbevegelser og fri handel • Ideologienes død og historias slutt

5. Institusjonene Utdanning/helse/sosial Infrastruktur Demokrati og lovverk/AML/faste ansettelser/streikerett Hovedavtalen/Trepartssamarbeid Verdiene Universelle tjenester Sosial trygghet Yte etter evne-motta etter behov Utjevning/omfordeling Finansiering Skatt Skjerme offentlig sektor fra det råe marked Institusjonene Privatisering/markedsstyrt investering/markedsstyring EU-dommer/Tjeneste-, vikardirektiv Oppsplitting/lokale forhandlinger Verdiene Behovsprøving Arbeidslinja /mistillit Konkurranse/egen lykkes smed Finansiering Privat profitt for det offentliges regning Oljefondet? Tilleggstjenester Hva er Hva truer? velferdsstaten?

6. Konsesjonslover Etablerings-/ kredittkontroll Faste vekslingskurser Kapitalkontroll Arbeidsmiljølov m.v. Stor offentlig sektor Den markedsliberale offensiv Privat kapital

7. Konsesjonslover Etablerings-/ kredittkontroll Kapitalkontroll Arbeidsmiljølov m.v. Stor offentlig sektor Den markedsliberale offensiv Privat kapital

8. Konsesjonslover Etablerings-/ kredittkontroll Arbeidsmiljølov m.v. Stor offentlig sektor Den markedsliberale offensiv Privat kapital

9. Konsesjonslover Arbeidsmiljølov m.v. Stor offentlig sektor Den markedsliberale offensiv Privat kapital

10. Arbeidsmiljølov m.v. Stor offentlig sektor Den markedsliberale offensiv Privat kapital

11. Arbeidsmiljølov m.v. Redusert offentlig sektor Den markedsliberale offensiv Privat kapital

12. Angrep på velferdsordningene = ”Krisehåndtering” med velutviklet retorikk Finans og profittkrise Finans- versus realkapital (billioner US$)

13. Kapitalen svar på profitt- og finanskrise:Utvide markeder • Markedsadgang i utviklingsland • Utvide hva som anses for å være marked – konkurranseutsetting og privatisering • Eiendomsrett til allmenningene • Frihet på finansområdet – total frihet • Øke utlån (risiko og gjeld nasjonaliseres)

14. Problemet er…. … at offentlig velferd er offentlig drevet … at folk har tillit til det offentlige … aaallt for sterke fagorganisasjoner

15. Når alt blir markedTving de trege reformistene • La markedet styre – konkurranseutsett og privatisér (1980-tallet ->) • New Public Management NPM - trinnvise reformer ( 1991 ->) Mistillitsstyring • For gradvis privatisering • For å svekke fagorganisasjonene • Markedsreformer (1998->) • Produktmarkedsreform = privatisering og konkurranse • Arbeidsmarkedsreform = fleksibilisering og lokale forhandlinger • Finanssektor reform = finansliberalisering

16. NPM på tre nivåer • Markedsgjøring: Offentlig virksomhet flyttes til privat sektor (anbud og privatisering) • Markedsstyring: Etablering av kunstige markeder (valgfrihet, pengene følger bruker - tellekantfinansiering) • Organisasjons- og ledelsesformer: Konsern-struktur, management, lønn som incitament… HR

17. Virkemidler i NPM-politikken • Salg, selskapsdannelser, fristilling • Anbud / konkurranseutsetting • Internfakturering (bestiller/utfører) • Underinvestering i offentlig sektor • Pengene følger brukeren – stykkpris • Offentlig Privat Samarbeid • Privat sektor regnskapssystem

18. Synet på de ansatte • Offentlig ansatte forfølger sine egeninteresser • Samfunnsoppdraget kommer i annen rekke • Skaper en karikatur av de offentlig ansatte • Underslår at man motiveres av profesjonsetikk, faglige utfordringer, lojalitet og solidaritet • Toppstyring, økt kontroll, samlebåndsmodeller

19. 8. sep. 2014 NTL Brønnøysundregistrene

20. IMFs råd til Norsk politikk 2000 • Privatisér statlige selskaper ( olje, bank, tele, post) • Hold lønnsvekst så lav som mulig • Øk arbeidsledigheten • Oljepengene utenlands • Inflasjon så lav som mulig – viktigere enn stabil kronekurs • Utleie av arbeidskraft • Lettere å si opp folk • Moms på tjenester Satt i verk før regjeringsskifte til Bondevik II. Privatiserte og svekket kraftig fagorganisasjonenes makt

21. Privatisér og konkurranseutsett

22. Omdanning fra forvaltning til forretningFra NOU 2000:19: side 104 – eks Sverige • Skape markedslignende ordninger innenfor virksomheten. Bestiller/utfører-modeller, resultatenheter mm. • Budsjettfinansiert virksomhet settes ut på anbud til eksterne, evt uten at egen virksomhet tillates å legge inn anbud. • Virksomhet bort fra forvaltningen f.eks. i form av en omdanning til et statlig selskap. evt ved hjelp av stegene over. • Selskapet kan eies av staten eller som et ytterligere steg privatiseres.

23. Bare jernbane?

24. Bare jernbane? Gjøvikbanen NSB persontog Finse Forsikring NSB Trafikk service

25. Fra forvaltning til forretning i staten Forretningsdrift "Statsforretning" Avinor Banetele Baneservice Flytoget NSB Statoil Jernbaneverket Offentlige tjenester og forvaltning Universitet Nav Telenor Dep/etater Forsvarsbygg Dnb Nor Helseforetak Cermaq Norsk hydro

26. IMF om EUs markedsreformerIMF Working Paper, WP/06/137 • De fleste markedsreformer innen varer og tjenester er styrt fra Brussel, mens arbeidsmarkedsreformer er et nasjonalt spørsmål. • Tiltak for arbeidsmarkedsreformer er styrket med Lisboa strategien • …… arbeidsmarkedsreformer alene vil øke vekst ( output) men redusere reallønnene.

27. Nasjonale drivkrefter • Offentlig sektor brukte 555 mrd kr • Sykehustjenester, ca. 100 mrd kr • Pleie og omsorgstjenester ca 70 mrd kr • Innkjøp av varer og tjenester for 350 mrd kr ( 2010 tall, nasjonalregnskapet og Kostra) NHO: ” Våre medlemsbedrifter har et veldig sterkt ønske om å få slippe til” Petter Brubakk ( Dagsavisen 5.5.11)

28. Slutt på konkurranseutsetting med de rødgrønne?Forvaltningsmeldingen 2008 • Skiller på virksomheter som er en ”del av staten som rettssubjekt” og de som ikke er det, ” Særlovsselskap, statsforetak, helseforetak, statlige aksjeselskap, stiftelser og andre enheter som ikke er regnet som en del av statsforvaltningen”. • Prinsipp for organisering: Statlege verksemder som opererer i ein marknad i konkurranse med andre, bør organiserast som selskap. Statlege verksemder som opererer i ein marknad, og som òg skal fremme viktige sektorpolitiske omsyn, bør organiserast som statsføretak.” • EUs konkurransepolitikk gjelder for enheter som ikke er del av staten som rettssubjekt ( regjeringens tolkning)

29. Demokrati og medvirkning?Forvaltningsmeldingen 2008 Ett av 4 handlingspunkt i Forvaltningsmeldingen: ”sikre at omorganiseringen skjer i tråd med Hovudavtalen og prinsippa for leiing i staten. ” Ledelse i staten skal være å skape en ” …en god felles forståelse av hva slags endring som trengs…” og …”formidle og klargjøre det overordnete formål med omstillingen…” Stortingskomiteens flertall ( unntatt H og FrP): ” Flertallet ber samtidig Regjeringa vurdere tiltak som kan bidra til samarbeid, innovasjon, kompetanseutvikling og ansatte- og brukermedvirkning, som middel til effektiv ressursbruk.”

30. Hva vi måler: Tillit eller mistillit?Forvaltningsmeldingen 2008 Meldingen om mål og resultatstyring: Økonomiregelverket og etatsstyring, StatRes, med målemetoder. Evalueringsmetoder. Viderefører styringsmodellen til SSØ til etater generelt Stortingets behandling: Flertallet ber ”Regjeringa legge økt vekt på kvalitative mål i styringen av statlige virksomheter og analyse og evalueringer i vurderingen av statlige virksomheters måloppnåelse.

31. Hva skjer med det offentlige? Anbudsbyråkrati og -hysteri Nye kommersielle aktører – med ny politisk makt

32. Kontroll Omstilling Anbud Profitt Før-kostnader Etter-kostnader 1. Anbudskostnader

33. ”Anbudsbyråkrati kostar 16 mrd” • ” EU kommisjonen slår fast at konkurranseutsetjing i Noreg skapar byråkrati for 16 milliardar kroner i året. • Vi ligg i kostnadstoppen i Europa” • Klassekampen 9.9.2011

34. Tiltak som øker anbudshysteriet • Lovverk • Lov om offentlige anskaffelser (stadig utvidet) • Ny offentlighetslov (2009). Innsyn for private i klagesaker i KOFA • Privates hurtigfil i rettssystemet • Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA). • ESA – EØS-avtalens overvåkings og klageorgan • Momsklagenemnda

35. Veiledere og opplæring i markedsretting • Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) • Senter for statlig økonomistyring (SSØ) • Frihet til å velge" Veileder (KRD 2004), ”….konkurranse skal søkes i så stor grad som mulig”.  • Veileder fra fornyingsdepartementet om offentlige anskaffelser ( 2007), Ett kapittel om egenregi. • Ingen veileder om Egenregi, ingen kurs, ingen subsidierte klageordninger som kan sikre fellesskapets interesser

36. 2. De nye aktørene - bare en barnehage?Eierstruktur i Askeladden barnehage Askeladdens Sjarmtroll Barnehageselskap og arbeidsformidling (enkeltmannsforetak) Mereo AS Inkassoselskap MKE Holding AS Morselskap Holbekk Barnehagetun AS Barnehageselskap Kjøper arbeidskraft fra Forvalter investeringstilskudd.. Emmek AS Eiendomsselskap Askeladden Barnehage AS Barnehageselskap Leier eiendom av.... Offentlige investeringstilskudd til bygging av barnehage Offentlige tilskudd til drift av barnehage

37. Trygge barnehager AS(Informasjon hentet fra www.proff.no, og www.skattelister.no i perioden nov-des 2010selskapsstrukturen er ikke fullstendig utfyllende.) X FUS AS X FUS AS X FUS X FUS X barnehage AS X barnehage AS X barnehage BA X barnehage BA Foreldrebetaling Offentlige driftstilskudd Offentlige investeringstilskudd Sigurd Steen Aase 36 roller i næringslivet Inntekt 1.8mill, formue 52mill (09) Eli Sævareid 247 roller i næringslivet Inntekt 3.4mill, formue 46mill Eystein Sævareid Aase (f 1984) 10 roller (styrer),formue 36mill Vanadis AS Skattebetingete investeringsselskap Eiendeler 12 mill (09) Bifrost og Draupne Skattebetingete investeringsselskap Eiendeler 27 mill (09) Vista holding Investering 1.3 mrd driftsinnt (09) 1.2 mrd fast eiendom Trygge barnehager AS Driftsinnt 430 mill (09) Anleggsmidler 82 mill (09) Sekstipluss Boliger AS FUS AS Kontortjenester Tb Grønne bygg AS Foretaksutvikling AS

38. Espira Gruppen AS(Informasjon hentet fra www.proff.no, og www.skattelister.no i perioden nov-des 2010eierstrukturen er ikke fullstendig utfyllende.) 49,38% Capman Buyout Viii Fund Alp. 16,68% Venadis AS 10,97% Capman Buyout Viii Fund B.K.B 7,03% Fotveien Invest AS 5,25% Maneq 2007 AB Espira Dragerskogen AS Espira X barnehage AS Espira X barnehage AS Espira X barnehage AS Espira X barnehage AS Espira X barnehage AS Espira X barnehage AS Espira X barnehage AS Foreldrebetaling Offentlige driftstilskudd Offentlige investeringstilskudd CapMan - 65,60%Jersey(Channel Island) Einar JansenFormue: 264 mill Johnny Jansen Formue 64 mill

39. Hvordan tjene penger på velferdstjenester? • Lønn: Lavere grunnlønn (ca.30.000 sykehjem– 28.000 barnehager), timelønn heller enn månedslønn, Uten tillegg, ”Opp i lønnstrinn, men ned i lønn”. Bemanningsselskap, delte vakter • Pensjon: Innskuddsbaserte vs. ytelsesbaserte. • Bemanning: Ulike turnuser, doble vakter og lignende, innleid/midlertidig og mindre fagpersonell (eks. dispensasjoner i barnehagene), ikke full stilling • ”Å utnytte markedet”:Konsentrert i store markeder (sentrale strøk), markedet for det enkle, men godt betalte, ekstrabetaling fra de som kan (minimumsvelferd for alle) • Selskapsstrukturering: Skille drift, eiendom og bemanning, kjøpe tjenester og vikarer/ansatte fra egne selskap, uoversiktlige konsernstrukturer, skatteparadis

40. Hva sier forskningen? «Privata alternativ och konkurrensutsättning inom välfärdssektorn har inte blivit den mirakelmedicin som många hoppades på. (...) Vi kan inte hitta några vetenskapliga belägg för att de högt ställda förhoppningarna har infriats, skriver SNS forskningschef Laura Hartman.» Dagens Nyheter, 7.9.2011

41. Sannheten ble for mye for svensk næringsliv • Laura Hartman lämnar Studieförbundet Näringsliv och Samhälle, SNS: ”Jag kunde inte bedriva min forskning och delta i samhällsdebatten som jag ville”. • Olof Petterson, som varit SNS mest meriterade forskare och profilerade offentliga gestalt, säger i protest upp sig med omedelbar verkan. • Dagens arena 22.9.2011 • http://www.dagensarena.se/ledare/krisen-for-sns-ar-ett-faktum/

42. Handlingsrommet: TA TJENESTENE TILBAKE! • Ta tjenestene tilbake i offentlig regi 2) Alle pengene til brukerne 3) Kontroll med offentlig eierskap

43. Egenregi:Normaltilstanden for det offentlige Tjenester utført med egne ansatte ”egenregi”: unntatt fra EUs konkurransepolitikk og Lov om offentlige anskaffelser. • Ingen private eiere i virksomheten • Samme kontroll med virksomheten som med egne avdelinger ( selskapsorganisering risikabelt). • Hovedparten av virksomheten rettet mot det offentlige. Hvor mye ”hovedparten” utgjør, er uklart. • En tjeneste som har vært konkurranseutsatt kan tas tilbake ved å iverksette punktene over.

44. Egenregi etter kontraktsavslutning Paris tok vannforsyningen tilbake 25 år med private, franske, storkonsern – utbytte 30%, ikke opprusting av ledningsnett Politiske kontroll og sparer ca 320 mill kr/år Flere franske byer ventes å følge opp

45. London tok T-banen tilbake • OPS i Londons T-bane (ca 150 mrd kr), med to private aktører • 2007: den ene aktør gikk konkurs. Londons T-bane måtte innfri 95 % av selskapenes gjeld, kostet staten ca 17 mrd kr. • 2010: Oppkjøp av Tube Lines, slik at Londons T-bane igjen var i fullt offentlig eie. Dette kjøpet kostet 3.1 mrd kr

46. Ta tilbake - ekspropriasjon/tilbakekjøp/hjemfall • St Georgsfonden i DK • Barnevernsinstitusjon som drev uforsvarlig. ”Tilbageskødningsklausul” (hjemfallsklausul)i kontrakt gjorde at kommunen kunne ta over all eiendom. • Sennerud barnehage i Sørum Andelsbarnehage som ville selge. Kommunen valgte å legge inn tilbud ( mot H og FrPs stemmer) Barnehagestyret ville ha kommunal eier for nærhet til eier og best for ansatte

47. 2. Stopp sugerørene i fellesskapets kasser • Alle pengene skal komme brukerne til gode • Ikke konkurranse med lønns, arbeids- og pensjonsvilkår • Velge ikke-kommersielle ( én selveiende institusjon)

48. 2a Alle pengene skal komme innbyggerne til gode • Privatskoleloven • Forbud mot utbytte og overføring av verdier gjennom andre måter • Departementet kan løpende lage forskrifter som hindrer omgåelse • Bør overføres til alle velferdstjenester

49. 2b Ikke konkurranse på lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter (2008): Oppdragsgiver skal stille krav til leverandør og underleverandører som ikke er dårligere enn det som følger av gjeldende landsomfattende tariffavtale Begrenset mulighet for kontroll og innsyn hos private – krevende å sikre at kravene er oppfylt, pensjon unntatt

50. 2c Ikke-kommersielle fram for kommersielle l Tildelingsbrev til BUF-dir 2010 • Bufdir skal i størst mulig grad benytte offentlig drevne tiltak, dernest ideelle. Det er et mål å redusere bruken av kommersielt drevne barneverntiltak ESA har bekreftet at det er lov