1 / 24

Slokkemidler

Slokkemidler. Mål Etter at dette emnet er gjennomgått skal dere kjenne til overtenningskriterier og overtenningssignaler vann som slokkemiddel, herunder vannmengde, påføringsrate og dråpestørre vannets kjølende og kvelende egenskaper

curt
Télécharger la présentation

Slokkemidler

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Slokkemidler • Mål • Etter at dette emnet er gjennomgått skal dere kjenne til • overtenningskriterier og overtenningssignaler • vann som slokkemiddel, herunder vannmengde, påføringsrate og dråpestørre • vannets kjølende og kvelende egenskaper • andre slokkemidler som skum, pulver og slokkegasser • de vanligste slokkemetodene • prinsippene for innvendig slokking • bruk av strålerør ved direkte, indirekte og offensiv slokking

  2. Slokkemetoder Brann kan slokkes på fire måter: • Fjerne det brennbare materialet • Senke temperaturen til under materialets antennelsestemperatur • Redusere tilgangen på oksygen til under materialets oksygenindeks • Tilføre kjemiske stoffer som virker antikatalytisk ("forgiftende") på forbrenningsprosessen

  3. Temperaturen i reaksjonsområdet senkes til under den temperaturen der forbrenningsreaksjonen blir opprettet Fordamping Sublimering Kjemisk spalting Utjevning av temperaturdifferanser Varmeisolering Kjøling

  4. Mengdeforholdet mellom rektantene forandres slik at forbrenningsreaksjonen ikke kan fortsette Oppblanding Adskilling Emulgering Fortynning med polare væsker Inhibitorvirkning Kveling

  5. Hovedsakelig kjølende - vann, ev. tilsattvætningsmidler Hovedsaklig kvelende - karbondioksyd, pulver, haloner, vanndamp, skum med høyt skumtall eller filmdannende skum Både kjølende og kvelende - skum med lavt skumtall Hovedslokkeeffekter

  6. Brannklasser • NS-EN 3 setter krav til standardiserte piktogrammer (illustrasjoner) på forsideetiketten. UTGÅTT D E • Faste organiske materialer • - tre • - papir • - tekstiler, etc • Væsker • - bensin • - olje • - lakk, maling, • etc • Gasser • - propan • - butan • - metan, etc • Metaller • Denne brann- • klassen er lite • brukt. Ikke • brukt i.f.m. • sertifiserings- • ordningen. • Elektriske anlegg • Særnordisk • “brannklasse” • som utgikk ved • innføring av • NS-EN 3. • (se kommentarer) • Håndslokkere kan være sertifisert for en eller flere brannklasser

  7. Effektivitetsklasser • Slokkeprøver mot normerte prøvebål • Brannklasse A = slokking mot trebål • Brannklasse B = slokking mot bensinbål (heptan) • Effektivitetsklassen på en håndslokker = størrelsen på det normerte prøvebålet slokkeren har klart å slokke • SBI-bestemmelsene hadde ett A-bål og tre B-bål.Dvs. ABE-, AB eller BE-apparatene oppnådde effektivitetsklasse I, II eller III. • NS 3920/3921 hadde tre størrelser for både A- og B-bål.Laveste oppnådde klasse var gjeldene. Apparatene fikk effektivitetsklasse I, II eller III. • NS-EN 3 har 8 A-bål og 9 B-bål.Begge effektivitetsklassene skal påføres hvis apparatet dekker begge brannklassene.

  8. Vann som slokkemiddel De aller fleste branner slokkes med vann • Kjølende effekt • 1 l vann gir 1 700 l danndamp ved 100 oC • Tilsettes antifrostmiddel for bruksområder ned til - 30 oC • Urent vann kan lede strøm

  9. Slokkemidler : Klasse : A • Vann: ( kjølende og kvelende.) • Husbrannslange, vannapparat. • Best mot brann i ; tre, papir, tekstlier. • Anvendelsesområde: Bolig, industri • Egnethet for bruk i elektriske anlegg skal fremgå av apparatets forsideetikett. • Fordeler • Rimelig • God tilgang • Meget god kjølende effekt. • Ulemper • Ikke frostsikert, men kan tilsettes antifrostmiddel. • må ikke brukes mot brann i fett, magnesium, aluminium og sink.

  10. Slokkespyd 2 hovedtyper Attack Begrensning

  11. Direkte slokking - Vann sprøytes direkte på overflater som branner eller gløder, eller direkte inn i flammene Indirekte slokking - Vann sprøytes på overflater og fordamper derfra for å gi slokkeeffekt Slokkemetoder

  12. Temperaturen i brannengassen må være høyere enn 500 °C Røykgass/luft-blandingsforholdet må være innenfor eksplosjonsområdet, d.v.s. 40 til 90 % Temperaturen i de brennbare overflatene må være minst 300- 400 °C Overtenningssignaler

  13. Effekten i brannen må være minst 1000 kW Overflatetemperaturen må være minst 300 - 400 °C Temperaturen i branngassen må være høyere enn 500 °C Overtenningskriterier

  14. Pulver - Klasse AB, ABC, BC, D • Pulver klassifiseres i brannklassene ABC, BC eller D (Br.kl. og eff.kl.) • Pulver er et kvelende slukkemiddel, lite kjølende ) • Pulver, som består av mange svært små pulverkorn, gir en stor overflate. Pulveret binder opp den frigjorte varmen og stanser forbrenningsprosessen • Effekten avhenger av pulverets kjemiske og fysiske sammensetning

  15. FORDELER Effektivt mot branner i væsker og gasser Ikke giftig Fraktes gjennom rør lange strekninger Kan brukes fra - 60°C til + 60°C Leder ikke elektrisitet (NB. ABC-pulver) ABC-pulver har utvidet bruksområde Pulverskyen beskytter litt mot strålevarme Pulver

  16. ULEMPER Lite kjølende effekt, kan risikere gjentenning Forurenser for mye Kan hindre sikten i et lukket rom Pulver

  17. Hva er skum ? Luft Vann Konsentrat + + = SKUM

  18. Ekspansjon/skumtall Forholdet mellom totalt volum ferdig skum og volumet av innblandet væske. Skumtallet angir hvor kompakt eller luftig skummet er. Ekspansjonsfaktor totalskumvolum = skumtall volum vann + skumvæske Skumtall

  19. Ekspansjonstall Typisk verdi Tungskum 1 - 20 7 Mellomskum 21 - 200 70 Lettskum større enn 201 700 Skumtall

  20. Det finnes 2 ulike skumrør Tungskumrør Mellomskumrør Man kan i tillegg lage lettskum, men da med; Lettskumsaggregat Skumrør

  21. Brann Væskeflate Oksygen 1) Hindrer tilførsel av oksygen Damp 2) Hindrer avgassing 3) Skummets vanninnhold kjøler

  22. Skumtyper SYNTETISK • HELSYNTETISK • FILMDANNENDEAFFF • FILMDANNENDEALKOHOL-RESISTENT AFFFAR PROTEIN • FLUORPROTEIN • FILMDANNEDEFFFP • FILMDANNENDEALKOHOL-RESISTENT FFFPAR

  23. Skum - klasse AB • Kvelende og kjølende • Fordeler : • Ingen etterskade, ingen hindring ved rømmning, • Kjølende effekt, rimelig og etterfylle, • Hindrer re-tenning, fås i større beholdere for verksted og industri. • Ulemper • Ikke frostsikret • Rustskader (korrosjon)

  24. Håndslokkere med CO2 • CO2 (karbondioksid) klassifiseres i brannklasse B • Karbondioksid er fargeløs, luktfri, ikke brennbar og leder ikke elektrisk strøm.   • Gassen er kvelende • luftens oksygennivå reduseres til et nivå hvor forbrenning ikke kan finne sted. • En andel av CO2 på 30 - 50 % av rommets volum vil gi slokking. • Egner seg til branner i væsker og elektriske installasjoner. • Lite egnet til glødebranner.

More Related