1 / 27

Helgelandssykehusets rolle i et samhandlingsperspektiv

Helgelandssykehusets rolle i et samhandlingsperspektiv. Helgelandssykehusets rolle i et samhandlingsperspektiv. Samarbeidsavtaler og samarbeidsorganer, er de gode nok for å nå målene i Samhandlingsreformen? Hvor er vi i 2014? Perspektiv på de kommende 3-4 årene.

Télécharger la présentation

Helgelandssykehusets rolle i et samhandlingsperspektiv

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Helgelandssykehusets rolle i et samhandlingsperspektiv

  2. Helgelandssykehusets rolle i et samhandlingsperspektiv • Samarbeidsavtaler og samarbeidsorganer, er de gode nok for å nå målene i Samhandlingsreformen? • Hvor er vi i 2014? Perspektiv på de kommende 3-4 årene.

  3. Samhandlingsreformen (St.m. nr 47)Rett behandling – på rett sted – til rett tid • Utfordring 1: Pasientenes behov for koordinerte tjenester imøtekommes ikke godt nok – fragmenterte tjenester • Utfordring 2: Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom • Utfordring 3: Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets bæreevneOppgavene vil måtte løses ut fra lokale forhold hvor nødvendig kompetanse er en av hovednøklene.Det legges opp til et forpliktende avtalesystem mellom kommuner/samarbeidende kommuner og helseforetak om bl.a. oppgavefordeling og samarbeid.

  4. Tilbakeblikk: Hva er hittil gjort lokalt? Samarbeidsavtaler og samarbeidsorganer • Praksiskoordinator/praksiskonsulenter • Samarbeidsavtaler:- dialogmøter 2007 om samarbeidsavtaler- avtaletekst 2008De fleste kommunene har vedtatt og underskrevet • OSO og KSU for Sør-Helgeland og Helgelandssykehuset Sandnessjøen etablert våren 2008

  5. OSO – Overordnet Samarbeidsorgan I • Formålet med OSO er å styrke samarbeidet mellom kommunene på Sør-Helgeland og Helgelandssykehuset HF i tråd med målsettingen i samarbeidsavtalen, og oppnå effektiv planlegging og problemløsning på de aktuelle samarbeidsområdene. OSO skal således: Følge opp samarbeidsavtalen mellom kommunene og Helgelandssykehuset HF, samt foreta avklaringer ved uenighet eller uklarhet om avtalens innhold eller konsekvenser. Organisere samarbeidsmøter i tråd med samarbeidsavtalen.  Være oppdragsgiver for og oppnevne medlemmer til Klinisk Samarbeidsutvalg (se dette).  Etablere en tidsavgrenset handlingsplan med prioriterte innsatsområder. Avklare saker av prinsipiell, administrativ og økonomisk karakter innenfor rammen av samarbeidsavtalen.

  6. OSO – Overordnet Samarbeidsorgan II • Det er enighet om at OSO sammensettes av 2 representanter fra de fem kommunenes administrasjon og 2 representanter fra Helgelandssykehuset HFs ledelse. • OSO skal ha minimum 2 møter pr. år. Helgelandssykehuset HF er ansvarlig for innkalling til møtene. Dagsorden settes opp etter innspill fra alle involverte parter.

  7. KSU – Klinisk Samarbeidsutvalg I • Formålet med KSU er å styrke det kliniske og organisatoriske samarbeidet mellom kommunehelstjenesten på Sør-Helgeland og Helgelandssykehuset HF i tråd med målsettingen i samarbeidsavtalen. KSU forventes å bidra til effektiv planlegging og praktisk problemløsning innenfor de helsefaglige samarbeidsområder, samt evaluering av iverksatte ordninger. KSU er mottakerinstans for oppdrag fra Overordnet Samarbeidsorgan (se dette), men forventes samtidig å være et aktivt forum der det også tas initiativ til utvikling og kompetanseoppbygging.

  8. KSU – Klinisk Samarbeidsutvalg II • KSU skal således: Motta og iverksette oppdrag fra Overordnet Samarbeidsorgan (se dette)  Ta initiativ til konsensus i helsefaglige spørsmål og system-/metodeutvikling på områder i grensesnittet mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten.  Bidra til kompetanse- og kunnskapsformidling, herunder faglige kurs, møter etc, med hensikt å utvikle praktisk og organisatorisk samarbeid mellom nivåene.  Utvikle og evaluere det faglige samarbeidet mellom kommunehelsetjenesten og Helgelandssykehuset HF i tråd med samarbeidsavtalen.Det er enighet om at KSU sammensettes av 3 representanter fra de fem kommunenes helsetjeneste og 3 representanter fra fagmiljøet ved Helgelandssykehuset Sandnessjøen.Helgelandssykehuset HF er ansvarlig for innkalling til første møte.

  9. Erfaringer med OSO • Tar tid å finne en hensiktsmessig arbeidsform • En positiv utvikling fra- sprikende forventninger og historisk problemfokustil- ”kommunikativ arena” - framtidsrettet problemløsende • Beslutningsmyndigheten tilligger respektive kommunestyrer og Helgelandssykehusets styre. • Begrenset til samarbeidsrelasjonen mellom kommunene på Sør-Helgeland og Helgelandssykehuset Sandnessjøen

  10. Erfaringer med KSU • Tar selvstendige initiativ på helsefaglig grunnlag, kommunehelsetjenesten i førersetet • Visjonære • Omverdensorientert • Løsningsorientert • Men henger litt i ”løse luften”

  11. Overbygning: Samarbeidsavtale KS – Helse Nord RHF (I) • Intensjon: Understøtte lokale samarbeidsavtaler og samarbeid mellom kommuner og helseforetak på likeverdig basis. Danne plattform for operative avtaler lokalt mellom kommuner og helseforetak. • Prinsipper og fokus for samarbeidet:- Fokus på pasientens behov- Helhetlige behandlings- og omsorgskjeder- Likeverdighet og gjensidighet gjennom dialog/samarbeid om forbedringer, kvalitetsutvikling og ressursutnyttelse- Dialog ved omstilling/endring- Forankring av samarbeidet på myndighetsnivå og i fagmiljøer - Gjensidig kompetanseutveksling- Brukerinvolvering og aktivering/medvirkning fra frivillig sektor

  12. Samarbeidsavtale KS – Helse Nord RHF (II) • Samarbeidsnivåer og arenaer:Regionalt samarbeidsutvalg- Fokus på oppgave- og ansvarsfordeling- Gi lokale samarbeidstiltak nødvendig overordnet forankring- Anvise samarbeidsstrukturer og –prinsipper- Gi felles forståelse for utfordringer/oppgaver, og bidra til felles planprosesser- Tilrettelegge for større utviklingsprosjekter- Bidra til erfarings- og kunnskapsutveksling- Formidle eksempler på vellykkede samhandlingstiltak- Samarbeide om rekrutteringMøtes minimum to ganger årligSamarbeidsutvalg i de enkelte foretaksområder (OSO)Samhandlings- og kontaktkonferanse

  13. Overblikk og framblikk: Forutsetninger og utfordringer Tilgjengelighet Ressurser Kvalitet

  14. Tilgjengelighet • Akutt beredskap: Dekningsgrad og transporttid/avstander • Elektivt tilbud: Spekter, desentralisering, kapasitet/ventetid • Service: Atferd/holdninger, kultur/kompetanse, individuell tilrettelegging, informasjon • Moderne kommunikasjonsløsninger: IT • Oppgaveflyt/-fordeling, logistikk og komplementaritet (internt i sykehus og mellom kommuner og sykehus) Pasienters rett til fritt sykehusvalg består!

  15. Kvalitet: Tjenestenes innhold og beskaffenhet • Tjenestene skal holde faglig mål og standard: Forutsetter at man vet hva man kan gjøre og hva man ikke kan gjøre! God diagnostikk og adekvat stabilisering/behandling. Rask videre videretransport når dette kreves. • Kompetanse og moderne utstyr innen de spesialistområder man skal dekke. Kontinuerlig kompetanseutvikling og utfyllende dokumentasjon. • Sterke faglige nettverk, hyppige konferanser fagfolk imellom på tvers av fag/nivåer • Kompetansespredning/utveksling • Brukermedvirkning, informasjon og pasientopplevelse • Systematikk, effektivitet og oversiktlige pasientforløp (minst mulig ”plunder og heft”)

  16. Ressurser • Kompetente fagfolk, moderne utstyr og rasjonell infrastruktur • Gode samarbeidsrutiner og slitesterke samarbeidsrelasjoner • Godt renomme og tillit • Ambisjoner og problemløsningskultur basert på sikkerhet, anerkjente standarder og lokalkunnskap • Lederskap og inkluderende ledelsesprosesserBasis: Bevilgninger/finansiering – husholdering/økonomisk kontroll

  17. Samhandlingsreformen og perspektiver for Sør-Helgeland • Pr. i dag har Helgelandssykehuset:►Over 80 medarbeidere fordelt på- Fødestue, dialysestasjon og somatisk spesialistpoliklinikk- Ytre Helgeland Psykiatriske Senter- Helgeland Rehabilitering- Prehospitale tjenester (bil-, båt- og luftambulanse)► Ca 60 mill kr i driftsbudsjett► Ca 1.2 mill kr. i utviklings-/prosjektmidler► Investert ca 20 mill. kr i løpet av foretaksperioden • Hva kan Bindal, Brønnøy, Sømna, Vega, Vevelstad og Helgelandssykehuset samlet få til for de ressursene som totalt brukes på helsetjenester på Sør-Helgeland? • I hvor stor grad kan vi forutse behov, foreta prioriteringer og samplanlegge utviklingen av helsetjenestene? Jfr. OSOs mandat • Hva bør vi unngå?

  18. Framblikk: Samhandlings- og utviklingsområder (I) • Psykisk helsevern og rusbehandling- lavterskeltilbud- ambulante tjenester • Avansert kommunehelsetjeneste og ambulante spesialisthelsetjenester: Unngå unødig transport og sykehusinnleggelse/reinnleggelse.- observasjonssenger for avklaring av innleggelsesbehov i sykehus- intermediære senger for etterbehandling etter sykehusopphold- rehabilitering og opptrening til realistisk funksjonsnivå- lindrende (palliativ) behandling- ambulante, tverrfaglig sammensatte team (kommune- og spesialisthelsetjeneste)- personellutveksling og felles bruk av fagpersonell- forebyggende helsearbeid og tidlig intervensjon: Læring og mestring- ernæring og tilpasset fysisk trening

  19. Framblikk: Samhandlings- og utviklingsområder (II) • Utstyrsanskaffelser og felles bruk av utstyr, lokaliteter og annen infrastruktur. Spleiselag. • Samordnede/felles avtaler med andre tjenesteleverandører, for eksempel pasienttransport • Legevaktsordninger, andre fellesorganisatoriske og helseadministrative tjenester • Kompetanse- og samhandlingsprogrammer relatert til særlig sårbare grupper, bl.a.- skrøpelige eldre- barn- kronikere • Fortsatt samøving innen akuttmedisin – videreutvikle BEST-programmene

  20. Det handler kanskje ikke om å lage sømløse tjenester, men sørge for at sømmene er sterke og holdbare!

  21. Avrunding • Vi bør unngå at helsetjenestene i kommunene og/eller helseforetak svekkes. For pasienten er det helhetlig og sammenhengende tjeneste som teller. Erkjenne hverandres forskjellighet og bli enda bedre på å utfylle hverandre. Bli enda bedre på det vi kan best. • Vi skal ikke gå baklengs og ukoordinert inn i framtidens viktigste oppgaver hver for oss. Vi bør løfte hverandre opp til et riktig/bærekraftig nivå og samhandle om tjenestespekter og tjenestekvalitet. Riktig oppgavefordeling. • Unngå at pasienten ”faller mellom stolene”. Ansvars- og rolleavklaringer. Strammere regi og oppfølging av nasjonale standarder/prosedyrer for behandling og sammen legge opp pasientforløp. Trygge pasient pasienter.

  22. Her handler det ikke bare om å fordele kaka, men om å lage ei større kake!

  23. Helgelandssykehuset Sandnessjøen

  24. Utviklingsarbeid – prosjekter i perioden • Akuttmottak • Ny sengepost med 40 kirurgiske og indremedisinske senger i plan 5 • Samordning av poliklinikkene og dagbehandling (medisin, kirurgi, gynekologi, pediatri, øre-nese-hals, rehabilitering, geriatri, kreft) • Økt dagkirurgisk kapasitet • Røntgen og laboratorietjenester • Merkantilt område • Psykisk helsevern, prosjekt ”Beste Praksis” • Plan 6:- kreftpoliklinikk og palliativ behandling (smerteklinikk)- rehabilitering- intermediære senger? • Ambulansetjenesten og AMK

  25. Tanker om framtida 1 • Videreutvikling av prehospital organisasjon- organisasjon- personell- materiell • Videreutvikling av samarbeidet med kommunehelsetjenesteni tråd med Samhandlingsreformen- inhospitale akuttfunksjoner- DMS Sør-Helgeland?- intermediære senger i samarbeid med kommunene - rehabilitering og tilbud til kronikere- palliasjon- geriatri- personellutveksling sykehus-kommuner, sykehus-sykehus

  26. Tanker om framtida 2 • Kontinuerlig videreutvikling og forbedring inhospitalt- pasientflyt/logistikk og kvalitet - akuttmottak - poliklinikker - dagkirurgi - sengeressurser- kompetanseutvikling, rekruttering- HMS- medisinsk teknisk utstyr, bl.a. MR- tilpassing og modernisering av bygningsmassen

More Related