1 / 37

Hva skjer i Norge ? Bjørn Skaar/Statens vegvesen - Vegdirektoratet

Hva skjer i Norge ? Bjørn Skaar/Statens vegvesen - Vegdirektoratet. Nordisk vegoppmerkingskonferanse 20 – 21 mars 2014 Lillehammer - Norge Kort rapport fra vegoppmerkingssesongen 2013 Regelverk - status Forsterket vegoppmerking ( r ȁfflor ) Resultater av prøvefelt

edolie
Télécharger la présentation

Hva skjer i Norge ? Bjørn Skaar/Statens vegvesen - Vegdirektoratet

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Hva skjer i Norge ? Bjørn Skaar/Statens vegvesen - Vegdirektoratet • Nordisk vegoppmerkingskonferanse 20 – 21 mars 2014 Lillehammer - Norge • Kort rapport fravegoppmerkingssesongen 2013 • Regelverk - status • Forsterketvegoppmerking (rȁfflor) • Resultateravprøvefelt • Kravtilgulvegoppmerking - NTY • Kravtilfriksjon • Tilstandsmålinger /rapportering – hvaskjer hos oss?

  2. Registering via link: https://www.viaregi.com/registration/?dw8628a47631

  3. Kortogoverfladisksituasjonsrapportfravegoppmerkingssesongen 2013 (VD) • Prisnivået synes å være lavt • Det er utført mer vegoppmerking enn opprinnelig planlagt • Regionene er i store trekk tilfreds med hvordan sesongen er gjennomført. • Tildelt budsjett er anvendt, til og med penger til overs. • Status kan vel dermed oppsummeres med at situasjonen er tilfredsstillende og at trafikantene er gitt en funksjonell vegoppmerking?

  4. Det norske regelverket for fagområde vegoppmerking - Status • Håndbok 049 Vegoppmerking - Normal – 2001 (revisjon påbegynt - ny utgave 2014) • Håndbok 062 Trafikksikkerhetsutstyr- Retningslinjer - Tekniske krav – 2011 (revisjon planlegges)Del 6 Vegoppmerking www.vegvesen.no/Fag/Publikasjoner/Handboker

  5. Bruk av forsterket vegoppmerking (FVO) - Forsterket midtoppmerking - Forsterket kantoppmerking Definisjon: Forsterket vegoppmerking er vegoppmerking som er «forsterket» med fresing i asfaltdekket. Fresingen skal gi vibrasjon i kjøretøyet.

  6. Hvorfor anvende FVO - Beslutningsgrunnlag: • Effekt med hensyn på kjøretøys sidevegs plassering • Effekt med hensyn på varsling/støy/vibrasjon ved overkjøring • Noe effekt på fartsnivå • Trafikksikkerhet (flere undersøkelser pågår) • Lang levetid vegoppmerking – Lave årlige kostnader • Bedre funksjonelle egenskaper vegoppmerking - synbarhet i mørke (RL Våt)

  7. Forsterket midtoppmerking Nedfrest sinusrille m/DråpeCombi

  8. RV 3 Hedmark fylke nær Rena – Region øst • Vis film

  9. I tillegg til lystekniske målinger (RL tørr og våt) måles: • Støy/vibrasjon (ute og inne i kjøretøyet) • Fresesporet skannes ved bruk av lasermåler

  10. Ett eksempel på måledata fra laser:

  11. Nedfrest Sinusrille • Måleparametere: • Bølgelengde sinus 60 cm • Bølgeamplitude 7mm • Nedfrest høyde 6 mm • Bredde 50 -75 -100 cm • Skråkant høyre 5 cm • Skråkant venstre 5 cm

  12. Nedfrest kantlinje – DråpeFlex

  13. Retningslinjer Forsterket midtoppmerking

  14. Forsterket kantoppmerking

  15. Forsterket midtoppmerking Forsterket midtoppmerking kan «organiseres» på 3 måter: Alternativ 1 Asfaltert bredde 7,50 m ≤ A < 8,45 m

  16. Alternativ 2 Asfaltert vegbredde 8,45 m ≤ A < 10,0 m

  17. Alternativ 3. Asfaltert vegbredde A  10,0 m Forbikjøring ikke tillatt – Sperrelinjer i ytterkant frest spor Forbikjøring tillatt – i en eller begge kjøreretninger

  18. Forsterket kantoppmerking

  19. http://www.vegvesen.no/Fag/Publikasjoner/Publikasjoner/Statens+vegvesens+rapporter/_attachment/544252?_ts=1420e22bd38&fast_title=SVV+Rapport+Vegmerking.pdfhttp://www.vegvesen.no/Fag/Publikasjoner/Publikasjoner/Statens+vegvesens+rapporter/_attachment/544252?_ts=1420e22bd38&fast_title=SVV+Rapport+Vegmerking.pdf

  20. Bakgrunn: Registrert meldinger (både internt og eksternt) om at gangfelt ofte oppfattes som spesielt glatte HB 062 Trafikksikkerhetsutstyr – Del 6 Vegoppmerking gjengir krav til friksjon • SRT langsgående linje ≥ 45 • SRT tverrgående oppmerking (gangfelt) ≥ 55 Aktuelle materialprodusenter ble invitert til å legge ut sine materialer, som skulle være spesielt innrettet mot gode friksjonsgenskaper Prøvefelt for forbedret friksjon - vegoppmerking

  21. Etablering 3 norske entreprenørselskaper deltok i utleggingen av totalt 14 stk. ulike materialsammensetninger (norske, svenske, tyske og britiske): Prøvefelt for forbedret friksjon - vegoppmerking

  22. Prøvefelt for forbedret friksjon - vegoppmerking

  23. Sammendrag - konklusjoner Problemstillingen som lå til grunn for prøvefeltet var at tverrgående vegoppmerking, spesielt gangfelt, oppleves som glattere enn ønskelig. Spesielt oppleves dette når: • vegoppmerkingen er nylagt, og/eller når • det er kaldt og fuktig. Prøvefelt for forbedret friksjon - vegoppmerking

  24. 14 ulike material, hvorav 11 var designet som produkter med ekstra gode friksjonsegenskaper. 9 av 14 produkter ligger under friksjonskravet ved første måling. Der noen er betydelig under kravet på 55 SRT-enheter. Samtlige referansematerialer ligger under kravet ved første måling En klar konklusjon på problemstillingen er at det er vanskelig å oppnå spesielt høy friksjon på nylagt vegoppmerking samtidig som det stilles krav til retrorefleksjonskoeffisienten. Prøvefeltet gir ikke grunnlag for å bekrefte påstanden om at gangfelt blir glatte i moderat kulde og tørr veg. Prøvefelt for forbedret friksjon - vegoppmerking

  25. Forslag: For gangfelt som er i vegbelyste områder kan kravet til RL TØRR reduseres/fravikes og samtidig høyne kravet til friksjon. Prøvefelt for forbedret friksjon - vegoppmerking

  26. Prøvefelt vegoppmerking – gul (NTY) Prøvefelt vegoppmerking – gule materialers synbarhet i mørke

  27. Hovedfokus for prøvefeltet: Utprøve om gule vegmerkematerialer møter forslag til nye krav til fargekoordinater x og y i mørke (night time yellow) Det vil si at gul vegoppmerking skal fremstå som gul også i mørke Prøvefelt vegoppmerking – gule materialers synbarhet i mørke

  28. Eksempel : Prøvefelt vegoppmerking – gule materialers synbarhet i mørke

  29. Prøvefelt vegoppmerking – gule materialers synbarhet i mørke

  30. Prøvefelt vegoppmerking – gule materialers synbarhet i mørke – nr.2

  31. Prøvefelt vegoppmerking – gule materialers synbarhet i mørke Resultatene fra prøvefeltene gjør at kravet til NTY i dag er formalisert:

  32. Tilstandsmålinger/rapportering– hvaskjer ? Regulert i kontrakter Dagen regelverk beskriver et system for kvalitetskontroll som er knyttet opp mot • Leveransekontroll • Garantikontroll (2 år) basert på et tilfeldig utvalg av dekkeparseller. Kontrollen inngår i vegoppmerkingskontrakter og skal utføres av 3dje part og rapporteres formelt. Behov for tilstandsoversikt Vi begynner sakte men sikkert å innse behovet for tilstandsmålinger for å kunne redegjøre for hvilket nivå (funksjon) vegnettet i: - landet - regionen - fylket - aktuell vegstrekning representerer for å kunne gjennomføre bedre planlegging, budsjettering, prioriteringer og sist men ikke mindre viktig kontraktsoppfølging. Nordisk initiativ (NMF) på gang for å utvikle elementer som kan tilpasses et mer moderne planleggingssystem (RMMS). Tilstandsmålinger er en forutsetning for å komme videre.

  33. Dette er etter mitt syn ett av de viktigste utfordringene å arbeide videre med for å «løfte» bransjen vår i en mer «riktig» retning. Tilstandsmålinger/rapportering – hvaskjer ?

More Related