1 / 32

BETONG

BETONG. Stolmabrua. Hovedspenn på 301 m, Lettbetong i 184 meter av spennet (leca). VÅR TIDS MEST BRUKTE BYGGEMATERIALE. Lett tilgang på råmaterialer Tilpasses ulike bruksområder Lite vedlikehold (for god betong)

edythe
Télécharger la présentation

BETONG

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. BETONG Stolmabrua. Hovedspenn på 301 m, Lettbetong i 184 meter av spennet (leca)

  2. VÅR TIDS MEST BRUKTE BYGGEMATERIALE • Lett tilgang på råmaterialer • Tilpasses ulike bruksområder • Lite vedlikehold (for god betong) • Kan gi små miljøproblemer v. Riving og etterbruk av restmaterialer når dette gis spesiell omtanke. • God brannmotstand • Høy styrke • God vanntetthet • God bestandighet • God varmelagringskapasitet

  3. HISTORIE • Første spor av sementlignende produkter kan spores tilbake 5000 år f.Kr • Panteontempelet I Roma ca 100 e.Kr • Portlandsement • Joseph Aspdin - 1824,tok først i bruk ordet portlandsement • Portlandsement fordi den lignet en byggestein fra øya Portland I Sør England • Første sement - lav styrke - sen herding • 1850-60 årene - moderne Portlandsement • Første norske sementproduksjon fra 1892 • Christiania Cementfrabrikk på Slemmestad • I dag sementproduksjon i Kjøpsvik fra 1918 og Brevik fra 1919

  4. BRUKSOMRÅDER • Anlegg • Bruer, tunneller, dammer, kaier, betong og plattformer. • Husbygging • Boliger, kontor, industri • Egner seg bra for elementproduksjon • Vann, avløp og renseanlegg • vanntett betong • Avgir ikke ikke giftige gasser eller lukt og smakstoffer • Veger • Kjøredekker • Kantstein • Støyskjermer • Overflaten kan gjøres spennende med ulike teknikker. • Mønster, Fjerne overflatehinne, farget tilslag, slipte overflater

  5. BETONGKONSTRUKSJONENS STYRKE • Trykk • Betongen tar opp trykkrefter, ikke strekk • Uarmerte konstruksjoner kan kun ta opp trykkrefter • Strekk • Betongen armeres for å ta opp strekkrefter i bøyningspåkjente konstruksjoner. • Det forutsetter heft mellom betong og armering

  6. BETONGEN SKAL • PROSJEKTERES • FREMSTILLES • UTFØRES PÅ BYGGEPLASS

  7. PROSJEKTERING AV BETONGKONSTRUKSJONER • Styrkeberegning, tegninger etc.-konstruere • konstruktør • Utføres etter gjeldende regler - • NS 3473 - Prosjektering av betongkonstruksjoner/Beregnings - og konstruksjonsregler • NS 3490 - Pålitelighet av konstruksjoner og NS 3491 - belastninger. • Bruks, brudd og ev. ulykkesgrensetilstanden • Belastninger • Prosjekterende fastsetter miljøpåvirkninger som betongen er eksponert for som gir eksponeringsklasser.

  8. NS 3473 pkt 15.2.2 • Konstruktøren skal gi konstruksjonsdetaljene en hensiktsmessig utforming, armeringsføring og detaljering som i størst mulig grad reduserer miljøpåvirkninger og spenningskonsentrasjoner, og som muliggjør god utstøping. • Konstruktøren skal angi de beregnede resultater tydelig på produksjonsunderlaget (tegning) med betongkvaliteter, arm. krav, mengde, plassering etc. • Prosjektering av betongkonstruksjoner vil i hovedsak bli gjennomgått i faget betongkonstruksjoner.

  9. UTFØRELSE AV BETONGARBEIDER • Støping på byggeplass, anlegg • Utføres etter NS 3465 og etter anvisninger fra produksjonsunderlag (tegninger) • Betongen som benyttes til større støpearbeider bestilles som regel fra fabrikk.

  10. Framstilling av betong • Betongen kan framstilles • På byggeplass • Fersk betong fra fabrikk • Ferdige betongelementer • Standarder • NS EN 206-1 (Ny) Betong Spesifikasjoner, egenskaper, framstilling og samsvar • gjeldene standarder for sement, tilslag, blandevann, tilsetingsstoffer og tilsetningsmaterialer • Standarder for prøving • kontroll av delmaterialer • kontroll av fersk, herdet betong • krav til prøveutstyr • hvordan rapporteringen skal foregå etc

  11. Blandingsforholdet til betongen • Proporsjonering av betong etter ulike metoder • Betongen må lages utfra • hvilke konsistens og støpbarhet som kreves til de støpearbeider som skal utføres • Miljømessige belastninger (eksponeringsklasser) • Fasthetskrav • Dette kurset omhandler hvordan vi skal lage slik betong.

  12. HVA ER BETONG • Sement (Bindemiddel)+ vann = sementpasta • Sand og stein = tilslag • Tilsetninger • Tilsetningstoffer • Tilsetningsmaterialer

  13. SEMENT • Bindemiddelet i betongen • Finkornet pulver fra kalkstein • Sement+vann =sementlim • sement reagerer med vann (hydratiserer) og danner sementlim (sementpasta) • forholdet sement/vann kalles v/c-tallet • I tillegg til sement benyttes andre bindemidler som pozzolaner og nedmalt slagg v/c-tallet erstattes derfor ofte av betegnelsen massforhold

  14. TILSLAG • Fine og grove grusmaterialer som blir limt sammen av sementlimet • Tilslaget har stor styrke og er sterkere enn sementlimet. • Det er ønskelig med et høyt innhold av tilslag pga høy fasthet • Høy fasthet-lav kostnad • Fingrus • Kornstørrelser fra 0-8 mm • Grovt tilslag • Kornstørrelser fra 8-64 mm

  15. TILSETNINGER • Tilsetningstoffer • Reduserer vannmengden • Forsinker størkningsprosessen • Øke hastighten på hydratiseringen • Tilsetningsmaterialer • Bindemiddeltilskudd (pozzolan) for å øke betongens styrke og tetthet eller som et finkornet fyllstoff

  16. Sementlimets oppgave er å fylle alle hulrom mellom tilsalgsmaterialene, samt sørge for å lime sammen sand og steinkorn til en fast masse. • Tilsetningstoffenes oppgave er å modifisere betongens egenskaper i fersk og/eller herdet tilstand.

  17. HYDRATISERING • Når sement og vann kommer i kontakt med hverandre starter en kjemisk reaksjon som kalles hydratisering. • Betongen begynner å størkne og etter hvert herdne. Under prosessen frigis store mengder varme. • Størkning • Tiden fra blanding og frem til betongen ikke lar seg bearbeide lenger. Betongens åpne tid. • Herding • Betongen begynner å utvikle styrke. • Bruk av tilsetningsstoffer kan påvirke tidspunkter for de forskjellige fasene.

  18. FERSK BETONG • Betongblandingen fra delmaterialene blir blandet sammen til massen er så stiv at den ikke lenger kan bearbeides. • Den ferske betongens egenskaper har stor betydning for sluttproduktet.

  19. Konsistens og støpbarhet • Mål på hvordan den ferske betongen lar seg bearbeide under støpingen. • Formbarhet/mobilitet • Evne til å fylle ut støpeformen og omslutte armeringen • Komprimerbarhet • Evnen til å bli pakket • Stabilitet • Evnen til å flyte ut, men samtidig opprettholde en homogen masse. Delmaterialene ikke skiller seg. • Påvirkes av mengde sementlim/ vanninnhold • Mest brukte målemetoden er slumpmetoden ved bruk av synkkjegle • Andre målemetoder • vebeapparat, fallbord

  20. HUSK IHVERTFALL DETTE • Betong=sement+vann+tilslag(+tilsetninger) • Hydratisere • Vann+sement reagerer (størkner-herdner) • v/c-tall • Forhold vann/sement • Betong har god trykkfasthet • Må armeres for strekkrefter.

  21. BETONG FASADER DIV. EKSEMPLER

More Related