Det norske helsevesen – farmasøyten -----------------------------------

1. Det norske helsevesen –farmasøyten----------------------------------- • Apotekvesen/apoteklov • Helsevesenets oppbygging • Pasientrettighetslov • Helsepersonell-lov Av: Rolf Johansen – august 2004

2. 526 apotek (juni 2004) ca. 6.300 ansatte totalt ca. 880 apotekere og farmasøytiske kandidater ca. 960 reseptarer 35 millioner kundebesøk årlig. Apotekansatte er den type helsepersonell som de fleste er hyppigst i kontakt med! Apotek-vesenet:

3. Apotek-vesenet: Apotekene skal sikre forsvarlig utlevering av legemidler og bidra til riktig legemiddelbruk. 4 kjerneområder: • Resepter og rekvisisjoner • Egenomsorg • Rasjonell legemiddelforskrivning og bruk • Helsefremmende virksomhet

4. Lov 2000-06-02 nr. 39: Lov om apotek • Denne loven har ført til store endringer i apotekvesenet de senere år ved at apotekmarkedet er blitt liberalisert og antall apotek har økt kraftig. • Andre enn farmasøytiske kandidater kan nå eie apotek, men en farmasøytisk kandidat må stå faglig ansvarlig for driften (=driftskonsesjonær).

5. Krav til eierskap av apotek. • Departementet gir konsesjon til eierskap av apotek. • Må kunne drive økonomisk og faglig forsvarlig. • Konsesjon kan ikke gis til bl.a. legemiddel-tilvirkere, leger, sykehus m.m. • De fleste apotek eies i dag av noen få store apotek-kjeder.

6. Krav til drift av apotek: • Må drives av farmasøytisk kandidat med minst 2 års praksis. • Denne skal sørge for at apoteket drives i samsvar med lover, forskrifter og god apotekpraksis. • Departementet kan trekke konsesjonen tilbake ved uforsvarlig drift eller brudd på konsesjonsvilkårene.

7. Apotekets personale: • Apoteket skal ha faglig personale i antall og kompetanse som kan gi god kvalitet og sikkerhet på ekspedisjonsarbeidet m.m. • Minst en farmasøyt skal alltid være tilstede i åpningstiden. • Kun farmasøyter kan på egenhånd ekspedere reseptpliktige legemidler.

8. Diverse bestemmelser: • Apotek har plikt til å forhandle alle legemidler som er tillatt solgt her i landet, og vanlig medisinsk utstyr. • All legemiddelinformasjon fra apotek skal ivareta hensynet til riktig legemiddelbruk. • Helsedepartementet (v/ Legemiddelverket) er tilsynsmyndighet for apotek.

9. Hva er en profesjon? En profesjon skiller seg fra et yrke på flere måter! Fra kap. 12 i Taylor & Harding: Pharmacy Practice

10. Faktorer som gjør det vanskelig for farmasøyter å oppnå full status som profesjon Tabell fra kap. 12 i Taylor & Harding: Pharmacy Practice

11. Vekstrater for helseutgifter i faste priser:

12. Utvikling i omsetningen av legemidler i Norge • Legemiddelbruket øker både i form av antall brukte doser og i utgifter. • Folketrygdens utgifter til legemidler på blå resept utgjorde 7,1 milliarder kroner i 2002. • I tillegg dekker det offentlige legemidler kjøpt gjennom sykehus og sykehjem.

13. Primærhelse- tjenesten: (kommunenes ansvar) Allmennlegetjenesten Sykehjem Hjemmesykepleie Helsestasjoner Skolehelsetjeneste Spesialisthelse- tjenesten: (statens ansvar) Sykehus Poliklinikker Lege-spesialister Helsevesenet:

14. Fem regionale helseforetak med ansvar for sykehus- driften i hver sin landsdel: Helse Øst Helse Sør Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Innen hver helseregion er det regionale helseforetak som består av flere sykehus som drives sammen. Tre typer sykehus: Regionsykehus: Skal dekke behov for en landsdel, ivaretar høyspesialiserte funksjoner Sentralsykehus: Skal normalt dekke de fleste behov for et fylke for ulike spesialiteter Lokalsykehus: Skal dekke lokal-samfunnets behov for de vanligste tjenester Spesialist-helsetjenesten:

15. RELIS(Regionalt legemiddelinformasjonssenter) • Et senter for hver helseregion • Driver produsentuavhengig legemiddelinformasjon. • Svarer på henvendelser fra helsepersonell. • Bivirkningsregistrering. • Bemannet med farmasøyter og leger.

16. Den sentrale helseforvaltning - Underliggende etater

17. Statens Helsetilsyn: Et faglig uavhengig tilsynsorgan som fører tilsyn med helsetjenester og helsepersonell. Skal medvirke til at: • befolkningens behov for helsetjenester blir ivaretatt • helsetjenestene drives på en faglig forsvarlig måte • svikt i tjenesteytingen forebygges • helseressursene blir brukt på en forsvarlig og effektiv måte.

18. Statens Helsetilsyn: Viktige oppgaver: • Overordnet faglig tilsyn med helseforhold og helsetjeneste. • Tilsyn med helsepersonell (enkeltsaker). • Meldesentralen for innrapporterte feil. • Tilsyn med rettighetsklager. • Rådgivning • Rådgivning i forbindelse med tilsyn • Publikasjoner • Rundskriv

19. Helsetilsynet mottok 189 nye tilsynssaker i 2002. Ca. 60 % av sakene ble avsluttet uten reaksjon. Tilsyn med helsepersonell:

20. Fylkeslegene: Er blitt en del av fylkesmannsembetene fra 1. jan 2003, men opptrer på vegne av Helsetilsynet i det enkelte fylke. Viktige oppgaver: • Føre tilsyn med alt helsevesen og helsepersonell i fylket. • Behandle klager over avslag på nødvendig helsehjelp. • Behandle klager på manglende oppfyllelse av pasientrettigheter. • Vurdere faglige forhold ved klager på feil ved undersøkelser eller behandling.

21. Sosial- og helsedirektoratet: • Skal være et forvaltnings- og kompetanseorgan og bidra til å gjennomføre og iverksette nasjonal politikk i helse- og sosialsektoren. • Skal drive rådgivning mot sentrale myndigheter, kommunene, helseforetakene, frivillige organisasjoner og befolkningen. • Skal ha funksjoner knyttet opp mot kvalitetsutvikling og prioritering i helse- og sosialtjenesten.

22. Sosial- og helsedirektoratet: Fire divisjoner: • Forebygging • Sosial- og helsetjenester • Kunnskapshåndtering • Administrasjon Under disse er det en rekke fagavdelinger, bl.a. Giftinformasjonen.

23. Giftinformasjonen: • Fagavdeling under Sosial- og helsedirektoratet. • Det nasjonale rådgivnings- og kompetansesenteret vedrørende akutte forgiftninger og forgiftningsfare. Hovedmål: • Hensiktsmessig behandling av alle forgiftninger • Redusert antall og alvorlighetsgrad av forgiftninger • Økt kunnskap om forgiftninger

24. Statens Legemiddelverk: Er forvaltningsorganet på legemiddelområdet. Legemiddelverket fører tilsyn med produksjon, utprøving og omsetning av legemidler. Etaten godkjenner og overvåker legemidlene, og skal bidra til riktig og økonomisk legemiddelbruk. Har bl.a. følgende oppgaver: • Klassifisere legemidler • Vurdere og kontrollere kliniske utprøvinger • Utstede markedsføringstillatelser (MT) med godkjent preparatomtale og pakningsvedlegg • Fastsette pris på reseptbelagte legemidler • Vurdere opptak av legemidler på «blå resept»

25. Statens Legemiddelverk: Oppgaver, fortsatt: • Overvåke legemidler på markedet • Forvalte narkotika- og dopingforskriften og gi tillatelser til import og eksport av narkotiske legemidler • Vurdere søknader om godkjenningsfritak • Utstede tillatelser og føre tilsyn med tilvirkere, importører, grossister og apotek • Innkreve apotekavgift og forvalte driftsstøtte og fraktrefusjon til apotek • Gi informasjon til forskrivere, apotek, legemiddelgrossister og -importører, og industri

26. Nemnder tilknyttet Statens legemiddelverk • Spesialitetsnemnda • rådgivende organ for Legemiddelverket når det gjelder godkjenning av nye legemidler. • Bivirkningsnemnda • rådgivende organ i spørsmål angående bivirkninger av legemidler. • Farmakopekommisjonen • rådgivende organ i arbeidet med legemiddelstandarder

27. Nasjonalt Folkehelseinstitutt: • Skal arbeide for å bedre befolkningens helse ved å fremskaffe kunnskap om hvordan folkehelsen utvikler seg og hvilke forhold som påvirker helsen. • Instituttet skal formidle kunnskap og gi råd om hvordan man kan fremme helse og forebygge sykdom og helseskade, og tilby tjenester som kan bidra til dette. • Helseperspektivet skal være bredt, det skal dekke både somatiske, psykiske og sosiale forhold. • Instituttet skal arbeide med smittevern, miljømedisin og epidemiologi.

28. Nasjonalt Folkehelseinstitutt: • Epidemiologi • Overvåke helsetilstanden i befolkningen • Miljømedisin • Vurdere helserisiko knyttet til skadelige faktorer i omgivelsene • Rettstoksikologi og rusmiddelforskning • Bevissikring, analyse og fortolking av rusmidler, medikamenter og gifter i prøver fra personer der svaret kan få strafferettslige konsekvenser. • Smittevern • Overvåke smittsomme sykdommer. Vaksineforsyning.

29. Pasientrettighetsloven: • Fra 1. januar 2001 er pasientenes rettigheter regulert i en egen lov. • Formålet er å sikre befolkningen lik tilgang på helsehjelp av god kvalitet ved å gi pasientene rettigheter overfor helsetjenesten.

30. Viktige punkter i pasientrettighetsloven: • Rett til nødvendig helsehjelp • Rett til fast allmennlege • Fritt sykehusvalg • Informasjon og medvirkning • Regler om samtykke og myndighetsalder

31. Viktige punkter i pasientrettighetsloven (forts): • Taushetsplikt for helsepersonell • Journalinnsyn • Barns rettigheter i sykehus • Noen spesielle tema (donasjon og obduksjon) • Klageordninger

32. Pasientombudet: • Arbeidsområdet er offentlige spesialisthelsetjenester. • Skal ivareta pasientens behov, interesser og rettssikkerhet. • Enhver kan henvende seg til pasientombudet. • Ombudet kan også ta opp saker selv. • Skal underrette tilsynsmyndigheter om tilstander som disse bør følge opp.

33. Pasientskade-erstatningen: • Et statlig forvaltningsorgan, underlagt Helsedepartementet. • Erstatningsordningen gjelder hele den offentlige helsetjenesten. • Det finnes særregler om erstatningsansvar ved personskade som skyldes bruk av legemidler eller utprøving av legemidler (Gjennom Legemiddelforsikringspoolen).

34. Helsepersonell-loven: • Fra 1. januar 2001 – bør ses i sammenheng med pasientrettighetsloven. • Formålet er å bidra til sikkerhet for pasienten og kvalitet i helsetjenesten. • Innebærer bl.a. at farmasøyter og apotekteknikere har fått rett til autorisasjon som helsepersonell.

35. Helsepersonell-loven: Kapittel 2 - Krav til helsepersonells yrkesutøvelse: • Forsvarlighet • Bruk av medhjelpere • Ressursbruk • Øyeblikkelig hjelp • Pliktmessig avhold • Forbud mot gaver i tjenesten • Informasjonsplikt • Markedsføring

36. Helsepersonell-loven: Kapittel 5 - Taushetsplikt: • ”Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell” • Det er noen unntak fra taushetsplikten, bl.a. kan det være nødvendig å gi opplysninger til samarbeidende helsepersonell.

37. Helsepersonell-loven: Kapittel 6 - Opplysningsplikt: • Helsepersonell skal gi tilsynsmyndigheter adgang til lokaler og uten hinder av taushetsplikt utlevere dokumenter og lignende. • Helsepersonell skal gi opplysninger til sosialtjeneste og barneverntjeneste når de blir oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak.

38. Helsepersonell-loven: Kapittel 7 - Meldeplikt: • ”Helsepersonell med autorisasjon eller lisens skal snarest mulig gi skriftlig melding til fylkeslegen om betydelig personskade som voldes på pasient som følge av ytelse av ytelse av helsehjelp eller ved at en pasient skader en annen. Det skal også meldes fra om hendelser som kunne ha ført til betydelig personskade”

39. Helsepersonell-loven: Kapittel 9 – Autorisasjon: Autorisasjon kan etter søknad gis til bestemte grupper helsepersonell som har: • Bestått eksamen i vedkommende utdanning • Har gjennomført praktisk tjeneste i samsvar med forskrift • Er under 75 år • Ikke er uegnet for yrket

40. Helsepersonell-loven: Kapittel 11 - Reaksjoner ved brudd på bestemmelsene: • Statens Helsetilsyn kan gi advarsel til den som forsettelig eller uaktsomt overtrer plikter etter loven. • Statens Helsetilsyn kan kalle tilbake autorisasjon dersom innehaveren er uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig. • Helsepersonell kan selv frivillig gi avkall på autorisasjon.