1 / 63

Manuduksjoner i forvaltningsrett

Manuduksjoner i forvaltningsrett. Av Marius Stub. 1. Et fugleperspektiv. 2. Kort om opplegget. Opplegget 1. time Innledende bemerkninger. Enkeltvedtak. Part. Inhabilitet 2. time Utrednings- og informasjonsplikt. Partsinnsyn vs. innsyn etter offentlighetsloven. Klage og omgjøring 3. time

fausta
Télécharger la présentation

Manuduksjoner i forvaltningsrett

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Manuduksjoner i forvaltningsrett Av Marius Stub

  2. 1. Et fugleperspektiv

  3. 2. Kort om opplegget • Opplegget • 1. time • Innledende bemerkninger. Enkeltvedtak. Part. Inhabilitet • 2. time • Utrednings- og informasjonsplikt. Partsinnsyn vs. innsyn etter offentlighetsloven. Klage og omgjøring • 3. time • Lex superior-prinsippet og legalitetsprinsippet. Grensene for forvaltningens skjønnsmessige myndighet • 4. time • Forvaltningens skjønn forts. Ugyldighet og erstatning

  4. 3. Saksbehandlingsreglene

  5. 3.1 Hva er et ”enkeltvedtak”? • Et enkeltvedtak er et avgjørelse som omfattes av definisjonen i § 2 • Hvilken betydning har det å trekke grensen? • § 3: Lovens kap. IV-VI gjelder bare for enkeltvedtak • Vurderingen må foretas i to ledd: • Undersøk først om avgjørelsen er et ”vedtak” i lovens forstand, jf. bokstav a • Er avgjørelsen et vedtak, er den • et ”enkeltvedtak” dersom den omfattes av bokstav b, og • en ”forskrift” dersom den omfattes av bokstav c • Husk: Noen lover angir uttrykkelig hvilke avgjørelser som skal regnes som enkeltvedtak, og da skal ikke § 2 drøftes • Se f.eks. sosialtjenesteloven § 8-1 annet ledd første punktum

  6. 3.1 Hva er et ”enkeltvedtak”? • Første trinn: Foreligger et "vedtak"? • "avgjørelse" • "under utøving av offentlig myndighet" • "bestemmende" • "rettigheter eller plikter" • "private personer"

  7. 3.1 Hva er et ”enkeltvedtak”? • "avgjørelse" • Skal det foreligge et vedtak, må det være fattet en avgjørelse • Det må derfor avgrenses mot • råd, veiledning, henstillinger og forslag • faktiske handlinger • en beslutning om å foreta en faktisk handling, kan derimot være en "avgjørelse" i lovens forstand

  8. 3.1 Hva er et ”enkeltvedtak”? • "under utøving av offentlig myndighet" • Kjerneområde: Avgjørelser som er truffet under utøvelse av statens såkalte "høyhetsrett" • Når staten bruker sin særskilte kompetanse til å bestemme over andre – utover det som kan forankres i avtaler eller gjennom utøvelse av eierrådighet • Normering (forbud og påbud), kontroll og sanksjonering • Utenfor faller rene privatrettslige disposisjoner • Typiske eksempler: avtaler om kjøp eller leie • Tilfeller som lett kan skape tvil: • Avgjørelser om å gi økonomisk støtte eller naturalytelser

  9. 3.1 Hva er et ”enkeltvedtak”? • "bestemmende for rettigheter eller plikter" • Kjerneområde: Avgjørelser som stifter, opphever eller begrenser en rett ("rettsstilling"), plikt eller kompetanse – selv om avgjørelsen kan påklages • Omfatter naturligvis også ytelser som det beror på forvaltningens frie skjønn om man skal få • Utenfor faller råd, veiledning, henstillinger, forslag og avgjørelser om å foreta faktiske handlinger • En avgjørelse om å avskilte en bil vil derimot kunne være bestemmende i lovens forstand, dersom avskiltingen innebærer et kjøreforbud

  10. 3.1 Hva er et ”enkeltvedtak”? • "private personer" • Både fysiske og juridiske personer • Også offentlige organer omfattes i den utstrekning den utstrekning organet "har samme interesse eller stilling i saken som private parter kan ha", jf. § 2 siste ledd • Eks.: Staten eksproprierer kommunal grunn • Uttrykket må avgrenses mot beslutninger som gjelder internt i forvaltningen, f.eks. instrukser

  11. 3.1 Hva er et ”enkeltvedtak”? • En beslutning som oppfyller disse vilkårene, er et ”vedtak”. Men er det et enkeltvedtak, en forskrift eller begge deler? • Det avgjørende er om vedtaket retter seg mot "en eller flere bestemte personer", eller "et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer" • Som regel er vedtakets utforming avgjørende, men unntak kan tenkes • Eks.: En ”forskrift” som rettet seg mot to av i alt tre sementfabrikker, ble ansett for å være et enkeltvedtak • Husk særreglene i § 2 annet og tredje ledd

  12. 3.1 Hva er et ”enkeltvedtak”? • Eksamenstips: Vær kort der du kan være det – det er sjelden nødvendig å drøfte alle vilkårene like grundig • Dersom det eneste tvilsomme i oppgaven er om avgjørelsen er truffet ”under utøving av offentlig myndighet”, kan du gjøre det slik: • ”Det er på det rene at det er truffet en avgjørelse som er bestemmende for Holms rettigheter og plikter. Spørsmålet blir da om avgjørelsen er truffet ’under utøving av offentlig myndighet’, slik loven krever.”

  13. 3.2 Hva er en ”part”? • En part er en fysisk eller juridisk person som omfattes av definisjonen i § 2 første ledd bokstav e • En ”part” er den en avgjørelse • "retter seg mot" • En formell avgrensning – omfatter adressaten for vedtaket • Før vedtak treffes, omfattes dem som vedtaket kan rette seg mot (f.eks. den som kan bli pålagt en plikt eller fratatt en rettighet)

  14. 3.2 Hva er en ”part”? • "ellers direkte gjelder" • En materiell avgrensning – omfatter dem som i vesentlig grad berøres av vedtaket • Sammenhengen med klageregelen i § 28 • Omfatter iallfall den som selv har søkt om noe eller som krever noe, jf. første alternativ • I tillegg omfattes den som får endret sine rettigheter og plikter gjennom vedtaket • Derimot er det ikke uten videre tilstrekklig at man rent faktisk berøres av vedtaket (f.eks. ved støy, skygge eller redusert omsetning) - det skal i så fall mye til (men vedkommende vil etter omstendighetene kunne få klagerett, jf. § 28)

  15. 3.3 Inhabilitet • Hva vil det si å være inhabil? • Er man inhabil, foreligger det omstendigheter som er egnet til å svekke tilliten til ens upartiskhet • Det er ikke noe suspekt i det å være inhabil – galt blir det først dersom den inhabile deltar i saksbehandlingen • Hvorfor har vi regler om inhabilitet? • sikre riktige avgjørelser • styrke folks tillit til forvaltningen • hensynet til tjenestemannen selv

  16. 3.3 Inhabilitet • Oversikt over inhabilitetsgrunnene • § 6 første ledd (inhabil uansett) • § 6 annet ledd (inhabil hvis tilliten kan svekkes) • § 6 tredje ledd (avledet inhabilitet) • Unntak: • § 6 fjerde ledd (kurante avgjørelser) • § 7 (hastesaker) • Et praktisk spørsmål: Hvilke inhabilitets-grunner skal man drøfte til eksamen, og i hvilken rekkefølge skal man ta dem?

  17. 3.3 Inhabilitet • § 6 annet ledd • ”andre særegne forhold” • Det må bestå en særlig forbindelse mellom tjenestemannen og den aktuelle saken • Forhold av samme art som nevnt i første ledd • Ekteskapslignende samboerforhold • Andre forhold • Vennskap og uvennskap • Særlig interesse i sakens utfall • Tidligere befatning med saken (se domstolloven § 106 nr. 8 og kommuneloven § 40 nr. 3)

  18. 3.3 Inhabilitet • "egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet" • Loven krever ikke at de aktuelle forholdene rent faktisk vil svekke allmennhetens tillit – det er tilstrekkelig at de er egnet til å gjøre det • Om dette vilkåret er oppfylt, vil bero på arten og styrken av de særlige forholdene • Kort om betydningen av § 8

  19. 3.4 Særreglene om enkeltvedtak • Særreglene kan grupperes i tre • Regler om saksforberedelsen (kapittel IV) • Regler om vedtaket (kapittel V) • Regler om klage og omgjøring (kapittel VI) • Reglene om saksforberedelsen gjelder også når det ikke blir truffet noe vedtak

  20. 3.4 Utredningsplikt • Forvaltningen har et selvstendig ansvar for sakens opplysning, jf. § 17 • I sivile saker er det motsatt, jf. tvml. § 86 • ”så godt opplyst som mulig” • Ordlyden kan ikke tas helt på ordet, men saken må være forsvarlig opplyst før vedtak treffes • Akkurat hvor strenge krav som må stilles, vil bero på • sakens art og omfang • om saken haster • i hvilken utstrekning parten selv kan forventes å bidra • forvaltningsorganets kapasitet og organisering

  21. 3.4 Utredningsplikt • I en praktikum må man tolke bestemmelsen før man anvender den – det er ikke ”teori” • Hvor mye skal man skrive? • Man skal skrive det som trengs for å kunne løse oppgaven – verken mer eller mindre • Gjelder det § 17, kan man for eksempel gjøre det slik: • ”Etter lovens ordlyd skal saken være ’så godt opplyst som mulig’ før vedtak treffes, men det er sikker rett at loven må tolkes innskrenkende på dette punkt. Det avgjørende er om saken er forsvarlig opplyst. Ved vurderingen vil sakens art og omfang være av betydning, men også tidsmomentet og enkelte andre forhold vil kunne spille inn.”

  22. 3.5 Underretningsplikt • Opplysninger som mottas om en part eller den virksomhet han driver, skal normalt forlegges ham til uttalelse, jf. § 17 annet ledd • Det er uten betydning hvor opplysningene kommer fra (også offentlige kilder omfattes) • Bestemmelsen varetar kontradiksjonshensyn • Når kontradiksjonshensynet ikke gjør seg gjeldende, gjør loven unntak fra underretningsplikten, jf. § 17 annet ledd bokstavene a og c • Forholdet mellom § 17 annet ledd bokstav b og første ledd • Underretning bare unnlates i den utstrekning det er forsvarlig • Blir faktum likevel feil, kan vedtaket angripes på det grunnlaget

  23. 3.6 Dokumentinnsyn • Partsoffentlighet versus allmennoffentlighet • "parter"/"enhver" • "enkeltvedtak"/"virksomhet" • "sakens dokumenter"/"dokumenter i en bestemt sak" • straks saken er kommet i gang/"utferdiget" eller "er kommet inn til eller lagt frem for" • vedtaksorganet/der dokumentet ligger • faktiske opplysninger i interne dokumenter kan ikke unntas/kan unntas • taushetsplikt gjelder ikke/taushetsplikt gjelder • "skal … gis kopi"/"i rimelig utstrekning … gi kopi"

  24. 3.7 Klage • Hvilke avgjørelser kan påklages? • "enkeltvedtak" • Alle avgjørelser som omfattes av definisjonen i § 2 første ledd bokstavene a og b • Husk at også enkelte andre avgjørelser kan påklages, jf. §§ 14, 15 siste ledd og 21 • Skal du drøfte klagespørsmål i en praktikum, bør du ta utgangspunkt i § 28 og dernest gå videre til § 2 – i motsatt fall vil drøftelsen av enkeltvedtaksbegrepet henge i luften

  25. 3.7 Klage • Hvem har klagerett? • "part” • Alle fysiske og juridiske personer som omfattes av definisjonen i § 2 første ledd bokstav e • "rettslig klageinteresse" • Omfatter flere enn dem som er parter • Men hvor skal grensen trekkes? • Forholdet til tvistemålsloven § 54 • Klageretten bør ikke være snevrere enn adgangen til å anlegge en sivil sak • Interessen må være av en slik art og styrke at det er rimelig å innrømme klagerett

  26. 3.7 Klage • Når har organisasjoner klagerett? • Den grunnleggende avgjørelse: Rt. 1980 s. 569 • Vedtaket må berøre interesser som saklig sett ligger innenfor organisasjonens formål • De aktuelle interessene må videre berøres på en slik måte at det er rimelig å innrømme klagerett • Organisasjonen må videre være noenlunde representativ, og kan ikke være opprettet utelukkende med det formål å angripe vedkommende avgjørelse

  27. 3.7 Klage • Kort om klagebehandlingen mv. • Underinstansen (§ 33) • Kapitlene IV og V gjelder for saksforberedelsen, med de særregler som følger av § 33 • Vedtaket i klagesaken vil jo også være et enkeltvedtak • Underinstansen kan • avvise saken • oppheve eller endre vedtaket i klagers favør (også om det går utover andre) • oversende saken til klageinstansen

  28. 3.7 Klage • Klageinstansen (§ 34) • Klageinstansen kan • avvise saken (selv om underinstansen mente at saken kunne fremmes) • treffe ny realitetsavgjørelse (selv om underinstansen mente at saken måtte avvises) • klageinstansen kan prøve alle sider av saken, herunder utøvelsen av forvaltningens frie skjønn (men se annet ledd tredje punktum) • endring til skade kan bare skje etter en interesseavveining

  29. 3.8 Omgjøring • § 35 – forvaltningens angrepille • Første ledd • Bokstav a • Omgjøring når endringen ikke er "til skade" for "noen som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser” • Bokstav b • Omgjøring når underretning om vedtak foreløpig ikke har "kommet fram” til mottakeren • Antakelig er det tilstrekkelig at underretningen har kommet frem, jf. Ot.prp. nr. 3 (1976-77) s. 97 (men se motsatt Eckhoff/Smith s. 276) • Det avskjærer ikke omgjøringsretten at mottakeren på annen måte er kjent med vedtaket, f.eks. gjennom omtale i pressen, jf. Rt. 1968 s. 283

  30. 3.8 Omgjøring • Bokstav c • Omgjøring når vedtaket må "anses ugyldig" • "Det er forutsatt at forvaltningen skal bruke de samme ugyldighetsreglene som domstolene", jf. Ot.prp. nr. 3 (1976-77) s. 98 • Omgjøring kan dermed tenkes ved materielle, eller prosessuelle personelle feil • Annet ledd • Kan først underinstansen omgjøre, kan også klageinstansen eller et annet overordnet organ gjøre det • Tredje ledd • Utvidet omgjøringsrett – men bare innen knappe frister

  31. 3.8 Omgjøring • Femte ledd • "annen lov" • Se f.eks. forurensningsloven § 18 • Kan reglene i forvaltningsloven påberopes parallelt? • "vedtaket selv" • Omgjøring på dette grunnlaget kan være aktuelt når • vedtaket inneholder et forbehold om at det senere vil kunne bli omgjort • vedtaket gjelder en ytelse som klart er betinget av at visse vilkår må være oppfylt i hele stønadsperioden

  32. 3.8 Omgjøring • Er omgjøringsadgangen fri dersom det er tatt forbehold om det? • Forvaltningen kan ikke forbeholde seg en større rett til omgjøring enn det kompetansegrunnlaget åpner for, og det kan derfor ikke tas forbehold ved utøvelsen av lovbundet kompetanse • Dersom loven gir diskresjonær kompetanse, vil skjønnsutøvelsen her som ellers være undergitt visse skranker – det frie skjønnet er ikke helt fritt • I tillegg er det antatt at vedtaket ikke vil kunne omgjøres dersom det vil virke uforholdsmessig

  33. 3.8 Omgjøring • "alminnelige forvaltningsrettslige regler" • Loven henviser her til de ulovfestede regler som gjaldt forut for forvaltningsloven • Gir adgang til omgjøring • selv om vedtaket er gyldig, • selv om det er gitt til underretning om det, og • selv om omgjøring vil være til skade for noen som vedtaket retter seg mot eller tilgodeser • Omgjøring på dette grunnlaget kan være aktuelt der • det er gjort en feil, eller saken nå vurderes annerledes enn på avgjørelsestidspunktet (f.eks. etter et valg) • det oppstår nye faktiske forhold (man får ny kunnskap om eksisterende skadevirkninger, utviklingen tar et annet løp enn forutsatt, vesentlig mislighold mv.)

  34. 3.8 Omgjøring • Når kan vedtak omgjøres i medhold av denne bestemmelsen? • Avgjørelsen beror på en interesseavveining • De hensynene som taler for omgjøring må veie vesentlig tyngre enn de som taler imot • Ved vurderingen må det bl.a. legges vekt på • om behovet springer ut av nye faktiske forhold • hvor sterke samfunnshensyn som berøres • hvor omfattende omgjøring det er tale om • om vedtaket var egnet til å gi forventninger om at det ikke ville bli endret • om den private part har innrettet seg etter det

  35. 3.8 Omgjøring • Har forvaltningen plikt til å omgjøre ugyldige forvaltningsvedtak? • Loven lar spørsmålet stå åpent • Forvaltningsloven § 35 gir forvaltningen kompetanse til å omgjøre, men sier ikke noe om når kompetansen skal brukes • Det er likevel sikker rett at ugyldige vedtak i visse tilfeller må omgjøres • Er vedtaket gyldig, vil det derimot aldri foreligge noen plikt til omgjøring

  36. 3.8 Omgjøring • Når foreligger det omgjøringsplikt? • Ved vurderingen har det betydning om det ugyldige vedtaket er til gunst eller til skade • Er det vedtaket til skade for parten (f.eks. ugyldige forbud, påbud eller avslag), har forvaltningen som hovedregel plikt til å omgjøre det • Unntak gjelder antakelig der det er høyst tvilsomt om vedtaket er ugyldig eller ikke • Er vedtaket til gunst (f.eks. en ugyldig innvilgelse av en søknad), foreligger det derimot ingen plikt til omgjøring • I slike tilfeller er det overlatt til forvaltningens skjønn om vedtaket skal omgjøres eller ratihaberes

  37. 3.8 Omgjøring • Kort om saksbehandlingen • Et omgjøringsvedtak er et enkeltvedtak • Unntak må antakelig gjøres for nulliteter, siden en omgjøring av slike vedtak ikke er ”bestemmende for rettigheter eller plikter” • Konsekvens: Særreglene i kapitlene IV-VI får anvendelse, i tillegg til kapitlene II og III • Praktisk sett betyr dette bl.a. at • forvaltningen må sørge for at saken er ”så godt opplyst som mulig”, før den omgjør et vedtak • det må sendes forhåndsvarsel • omgjøringsvedtaket må begrunnes og kan påklages

  38. 4. Materielle rettsspørsmål • Opplegget • 3. time • Lex superior-prinsippet og legalitetsprinsippet. Vilkårslæren • 4. time • Grensene for forvaltningens skjønnsmessige myndighet. Ugyldighet og erstatning

  39. 4.1 Legalitetsprinsippet • 1. Skill mellom handlinger og beslutninger • Faktiske handlinger • Utgangspunkt: Alminnelig handlefrihet – også for forvaltningen • Når kreves det særlig hjemmel? • Lex superior-prinsippet • Lov kreves hvis tiltaket er forbudt i lov • Legalitetsprinsippet • Lov kreves hvis tiltaket er særlig inngripende

  40. 4.1 Legalitetsprinsippet • Beslutninger • Utgangspunkt: Det kreves kompetanse for å kunne treffe rettslig bindende beslutninger • Når kreves det særlig hjemmel? • Lex superior-prinsippet • Lov kreves hvis beslutningen er forbudt i lov • Legalitetsprinsippet • Lov kreves hvor andre mulige hjemmelsgrunnlag ikke strekker til, jf. Eckhoffs firkant

  41. 4.1 Legalitetsprinsippet • Forholdet mellom prinsippene Handlinger og beslutninger Lex superior-prinsippet Legalitetsprinsippet

  42. 4.1 Legalitetsprinsippet • 2. Hensyn • Hensynet til rettssikkerheten • Legalitetsprinsippet beskytter mot tiltak som ikke er godkjent av Stortinget på forhånd • Vilkårlighet, ensidighet og nidkjærhet • Hensynet til demokratiet • Sammenhengen med folkesuvereniteten og maktfordelingsprinsippet • Legalitetsprinsippet • sikrer en viss demokratisk legitimitet • unngår en uheldig maktkonsentrasjon

  43. 4.1 Legalitetsprinsippet • 3. Når kreves hjemmel i lov? • To tilnærmingsmåter • Området for det som krever hjemmel i lov kan beskrives positivt eller negativt • Andenæs/Frihagen: "offentlige myndigheter kan ikke gripe inn overfor borgerne i individuelle tilfelle uten å ha hjemmel for det i formell lov" • Eckhoff/Smith: "når ingen av dem strekker til, er lovgivningskompetansen det eneste som kan gi grunnlag for rettslig bindende beslutninger"

  44. 4.1 Legalitetsprinsippet • 4. Hva menes med hjemmel i lov? • Med "lov" menes iallfall • lovregler • forskriftsregler gitt med hjemmel i lov • provisoriske anordninger • Eks.: Gjennomføringen av Sikkerhetsrådets resolusjon 1373 (2001) etter terroranslaget 11. september 2001 • Husk: En lovregel (i motsetning til en lovtekst) er et produkt av en tolkingsprosess • Kravet til lovhjemmel kan være oppfylt selv om det aktuelle tolkingsresultatet et stykke på vei bygger på andre rettskildefaktorer enn loven selv

  45. 4.1 Legalitetsprinsippet • Men hvor klar må hjemmelen være? • Jo mer inngripende tiltak det er tale om, desto klarere må hjemmelen være • Rt. 1995 s. 530: • ”Jeg antar, med bakgrunn i teori og rettspraksis, at kravet til lovhjemmel må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en befinner seg på, arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor tyngende det er overfor den som rammes. Også andre rettskildefaktorer enn loven selv må etter omstendighetene trekkes inn.”

  46. 4.1 Legalitetsprinsippet • 5. Hvilke handlinger og beslutninger har hjemmel i lov? • Løsningen må bero på en tolking av den aktuelle lovbestemmelsen • Ved eksamensbordet vil de viktigste rettskildefaktorene praktisk sett være • ordlyden • lovens formål (sjekk om det finnes en egen formålsbestemmelse) • reelle hensyn • Husk at legalitetsprinsippet er relativt

  47. 4.1 Legalitetsprinsippet • Eks.: Kan tolleren kroppsvisitere Peder Ås? • Kreves hjemmel i lov, eller er andre rettslige grunnlag tilstrekkelige? • Lov er utvilsomt nødvendig • Foreligger hjemmel i lov? • Tolloven § 12 nr. 5 ("undersøkelse ... på person") • Tolloven er utvilsomt en "lov", så spørsmålet blir om den aktuelle bestemmelsen gir tilstrekkelig hjemmel • Tiltaket er inngripende, og det må klar hjemmel til • Språklig sett er en visitasjon en "undersøkelse" • Hva med forvaltningspraksis og reelle hensyn? • Konklusjon

  48. 4.2 Vilkårslæren • Når kan forvaltningen knytte vilkår til en begunstigende avgjørelse? • Når loven selv åpner for det • Se f.eks. forurensningsloven § 16 • Forvaltningen har dessuten en viss adgang til å knytte vilkår til en avgjørelse når den har såkalt diskresjonær kompetanse • Er derimot kompetansegrunnlaget lovbundet, kan det ikke settes vilkår, jf. lex superior-prinsippet

  49. 4.2 Vilkårslæren • Adgangen til å sette vilkår kan rettslig sett forankres i det aktuelle kompetansegrunnlaget • Når forvaltningen kan gjøre det mer (f.eks. å avslå en søknad), må den også kunne gjøre det mindre (å innvilge den på visse vilkår) • Hvilke grenser gjelder? • Vilkåret må ha • saklig sammenheng med begunstigelsen, og • ikke være uforholdsmessig tyngende • I tillegg kan loven selv eller annen lovgivning sette grenser

  50. 4.3 Skjønnet og dets grenser • Man skiller gjerne mellom • lovbunden kompetanse (f.eks. utlendl. § 17) • rettsanvendelse (”hvis p, så q”) • lovtolking • bevisbedømmelse • subsumsjon • diskresjonær kompetanse (f.eks. tolloven § 12) • rettsanvendelse og skjønnsutøvelse (”hvis p, så kan q eller r”) • Domstolenes prøvelsesrett varierer etter hvilken del av bestemmelsen det er tale om

More Related