1 / 33

En uvanlig årsak til aktivitetsrelaterte leggsmerter og gangvansker

En uvanlig årsak til aktivitetsrelaterte leggsmerter og gangvansker. Bakgrunn:. 60 år gammel mann i full jobb. Stort sett frisk fra tidligere Litt ryggsmerter Ingen familiære nevrologiske lidelser. Sprek og aktiv for alderen. . Symptomer.

faustus
Télécharger la présentation

En uvanlig årsak til aktivitetsrelaterte leggsmerter og gangvansker

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. En uvanlig årsak til aktivitetsrelaterte leggsmerter og gangvansker

  2. Bakgrunn: • 60 år gammel mann i full jobb. • Stort sett frisk fra tidligere • Litt ryggsmerter • Ingen familiære nevrologiske lidelser. • Sprek og aktiv for alderen.

  3. Symptomer Sommeren - 07: smerter på fremsiden av begge legger ved belastning, med bedring i hvile. Relativt symptomfri høsten-07 og vinteren -08. Sommeren -08: klarer ikke lenger å jogge fordi bena ”liksom ikke lystrer” og han får ”stramninger rundt leggene” ved belastning. Kontakter lege 1 år etter symptomdebut.

  4. Fastlege henviser til karkirurg pga mistanke om claudicatio intermittens. Angio av kar til u. ex: normale funn.Finner ikke årsak til plagene.

  5. Fastlege rekvirerer MR av LS-columna ved privat Røntgensenter Funn: ”Lette degenerative forandringer” April -09:

  6. September -09 Us ved nevrol pol: Brennende smerte i skinnelegger ved belastning. Svake reflexer i u.ex. Opphevet vibrasjonssans i ankler/føtter. Klarer ikke tågange ve.s. Td: - Polynevropati ? - Periostitt ?

  7. Oktober -09 • Fysikalsk medisiner: • Trolig polynevropati • Nevrografi: • Aksonal polynevropati i u.ex. • Polynevropatiutredning: • Standard blodprøver: normale • Starter Neurontin for smertelindring. Avtalt kontroll

  8. Symptomene progredierer de neste 2 måneder : • Økende svakhet i bena, sviktende fraspark. • Ustøhet. • Kjenner ikke avføringstrang. Ufrivillig flatus og merker dårlig kraft i sfinkter ani. • Blæredysfunskjon. Problemer med å få tømt seg for urin. • Nummenhet under fotsålene.

  9. Jan -10: Innlagt Nevrol. avd. • Funn: • Atrofi av leggmuskulatur (Gastrocnemius) mest uttalt ve.s. • Atrofi av glutealmuskulatur, mest uttalt hø.s. • Patologisk gange med dårlig fraspark og litt svikt i hoftene/ gluteal svikt.

  10. Funn forts.: • Pareser gr 4 (MRC) for hofteekstensjon, knefleksjon og plantarfleksjon. • Achilles-reflexer: utslukkede Patellar-reflexer: normale • Slapp tonus i sfinkter ani, svekket analreflex. • Nedsatt stikksensibilitet i S1 og S2 dermatomene bilat. Ingen tverrsnittsgrense. • Vibrasjonssans redusert over hoftekammer og opphevet over malleoler.

  11. Vurdering: Progredierende perifere nevrologiske utfall med pareser i sakralt innervert muskulatur bilat. Sensibilitetsutfall i S1 og S2 dermatomer. Ikke typisk polynevriforme utfall. Klinisk diagnose: Patologi i sakrale nerverøtter.

  12. Diff.diagnoser (mulige årsaker til affeksjon av sakrale nerverøtter) Lumbosakralt nukleus prolaps Lumbal spinal stenose Neoplasi AV-malformasjon i spinalkanal Syringomyeli • Plexus nevritt • Polyradikulitt • CIDP • Nevroborreliose

  13. Suppl.us jan -10 • Nevrografi • Patologi i begge u.ex som kan passe med axonal nevropati, forsinket F-respons i armene. • Blodprøver: • Alle normale

  14. Diagnose: AV-fistel nivå Th12/L1 ve.s Feb -10: Behandlet med partiell laminectomi Th 12/L1, og klipsing av AV-fistel ve.side. Ukomplisert per og postoperativt.

  15. Postoperativ MR12.02.10

  16. Videre forløp • Nevrokir 1 måned etter operasjon: • Uendret, eller lett bedring av status – ingen forverring. • Kontroll nev.pol ½ år etter operasjon: • Gradvis bedring. Den negative utviklingen stanset helt opp etter operasjonen . • Klarer ikke tågange. • Kan ikke løpe. • Redusert sfinktertonus og ufrivillig flatus.

  17. AVM i spinalkanal

  18. Klinisk bilde ved spinal dural AV-fistel . Nevrogen claudicatio. Sensoriske og motoriske utfall, oftest mest i underekst. Forverring ved fysisk aktivitet Akutt eller snikende start med gradvis progresjon. Det kan være remisjoner og tilbakefall. Etterhvert en permanent og progressiv paraparesis Sfinkter ani – og blære dysfunksjon.

  19. Foix-Alajouanine syndrom Charles Foix (1882-1927) Théophile alajouanine (1890-1980)

  20. Foix-Alajouanine syndrom Incidens: 5-10 per million. > 80% av pasientene er menn > 66% av pasientene er i sjette og syvende dekade.

  21. Billeddiagnostikk • Vanlig MR • MR angiografi • Myelografi • Konvensjonell spinal angiografi

  22. Behandling Okklusjon av fistelen ved endovaskulær embolisering eller åpen kirurgi Permanent okklusjon av fistel gir klinisk bedring i 70% av tilfellene.

  23. Hva kan vi lære ? Stol på klinikken. Lokaliser patologien. Se rtg bilder selv / få røntgenbilder demonstrert. Tenk på spinal dural AV-fistel ved aktivitetsrelatert smerte i uex med progredierende gangvansker.

  24. Takk for oppmerksomheten! • Kilder • Koch C. Curr Opin Neurol. Spinal dural arteriovenous fistula. 2006 Feb;19(1):69-75. • Bhatt N. Foix- Alajouanine syndrom: a case report. Eur j neurol 2007; 14:e 4-5. • NevroNEL • Hessler C, Regelsberger J, Grzyska U, Illies T, Zeumer H, Westphal M. Therapeutic clues in spinal dural arteriovenous fistulas - a 30 year experience of 156 cases. Cen Eur Neurosurg. Feb 2010;71(1):8-12. 

More Related