Om å studere praksis – med særlig fokus på å studere familiers mediebruk og mediemønstre - PowerPoint PPT Presentation

om studere praksis med s rlig fokus p studere familiers mediebruk og mediem nstre n.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Om å studere praksis – med særlig fokus på å studere familiers mediebruk og mediemønstre PowerPoint Presentation
Download Presentation
Om å studere praksis – med særlig fokus på å studere familiers mediebruk og mediemønstre

play fullscreen
1 / 27
Om å studere praksis – med særlig fokus på å studere familiers mediebruk og mediemønstre
122 Views
Download Presentation
gabe
Download Presentation

Om å studere praksis – med særlig fokus på å studere familiers mediebruk og mediemønstre

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript

  1. Om å studere praksis – med særlig fokus på å studere familiers mediebruk og mediemønstre Jo Helle-Valle

  2. Helle-Valle, Jo. 2010. • “Language-games, in/dividuals and media uses: what a practice perspective should imply for media studies”, s. 191-211. I Birgit Bräuchler & John Postill (red.) Theorising Media and Practice. New York: Berghahn.

  3. Hovedpunkter i mitt perspektiv og mine argumenter er: • Underliggende strukturer? • Radikal praksisteori, inspirert av Wittgenstein. • Parole uten langue? • Analytiske konsekvenser for sentrale samfunnsvitenskapelig temaer – som kultur, identitet, person. • Kontekst og in/divid

  4. Egne relevante arbeider • Helle-Valle, Jo 1996. Change and Diversity in a Kgalagadi Village, Botswana. Dr. polit. avhandling, Universitetet i Oslo. • Helle-Valle, Jo. 2003. Familiens trojanske hester? En kvalitativ undersøkelse av bruk av digitale medier i norske hjem. Oppdragsforskningsrapport 2003-1. Oslo: SIFO. • Helle-Valle, Jo. 2004. Understanding Sexuality in Africa: Diversity and Contextualised Dividuality, i Arnfred, Signe (red.), Re-thinking Sexualities in Africa. Uppsala: NAI, pp. 195-207. • Helle-Valle, Jo. 2007. Kontekstualiserte medier, kontekstualiserte mennesker – et annet blikk på mediebruk, s. 16-35, i Marika Lüders, Lin Prøitz, Terje Rasmussen (red.) Personlige medier. Livet mellom skjermene, Oslo: Gyldendal. • Helle-Valle, Jo & Dag Slettemeås. 2008. ICTs, domestication and language-games: a Wittgensteinian approach to media uses. New Media & Society, 10(1): 45-66. • Helle-Valle, Jo. 2010. “Language-games, in/dividuals and media uses: what a practice perspective should imply for media studies”, i B. Bräuchler & J. Postill (red.) Theorising Media and Practice. Oxford: Berghahn.

  5. Noen relevante praksisteoretiske arbeider • Bourdieu, P. 1977. Outline of a Theory of Practice, Cambridge: Cambridge University Press. • Butler, J. 1990. Gender trouble: feminism and the subversion of identity. New York: Routledge. • Latour, B. (1986). The Powers of Association. Power, Action and Belief: A New Sociology of Knowledge? J. Law. London, Routledge & Kegan Paul: 264-280. • Giddens, A. (1976). New Rules of Sociological Method: A Positive Critique of Interpretative Sociologies. London, MacMillan Press. • ………………………. • Schatzki, T. R. 2002. The Site of the Social. A Philosophical Account of the Constitution of Social Life and Change, University Park, PA: The Pennsylvania State University Press. • Reckwitz, A. 2002. ‘Toward a Theory of Social Practices. A Development in Culturalist Threorizing’, European Journal of Social Theory, 5(2), 243-63. • Couldry, N. 2004. ‘Theorising Media as Practice’, Social Semiotics, 14(2), 115-32. • Warde, Alan 2005. ‘Consumption and Theories of Practice’, Journal of Consumer Culture, 5(2), 131-53.

  6. Hva vil det si å bedrive forskning og annet akademisk arbeid? • Horrorvacuii akademia: • Frykten for uorden • Hva slags orden? • En kraft, et prinsipp, en makt, en struktur, en kultur, en …?? • Hva innebærer – ontologisk og analytisk – en slik søken etter orden?

  7. Botswana – fieldwork in the 1990s

  8. Letlhakeng - feltarbeid • Approx 4000 inhabitants • Way into the Kalahari • Populated by Kgalagadi people

  9. Sosialitet i rask endring – enorme variasjoner (i verdier, holdninger, praksiser)

  10. Patrilinær og patrilokal sosial organisasjon, men også moderne, byråkratisk politisk og administrativt system.

  11. Et moderne, ungt par

  12. Samme person, ulike personligheter?

  13. Hva er alternativet til orden? • Kaos? ’ikke-orden’? • Men det er orden! • “Don’t think, but look!” (Wittgenstein; Philosophical Investigations, §66)

  14. ”Looking” • Forsøkte å legge til side mine akademiske fordommer og lot i stedet landsbylivet være bestemmende. Forsøkte å stille grunnleggende spørsmål: • Hva gjør landsbyboerne? • Hva er viktig for dem? • Hva bruker de tid på • Etc. • Altså PRAKSIS

  15. Hva bør praksisteori innebære? • Et ontologisk aspekt • Kvitte seg med forestillinger om langue  • praksis skal ikke forklares, det er der – skal forklare regulariteter og variasjon • Et analytisk aspekt • Hvordan forklare regularitet og variasjon når en ikke skal forklare det med noe ut over praksis? • Wittgenstein: språkspill og livsformer • annen forståelse av subjektet: in/divid og embodiment • ting og forbruk

  16. Ontologisk aspekt • (ontologi: en vitenskapsteoretisk forståelse av tings eksistens) • Reckwitz (2002): skiller mellom praxis og praktiken • Praxis: ”… the whole of human action” • Praktiken: ”rutiniserte former for adferd som består av kroppslige og mentale aktiviteter, ting og subjekters bruk av dem, og former for kunnskap, kompetanse, emosjoner og motiver” (min frie oversettelse).

  17. Ontologisk aspekt (forts) • Min påstand: svært mye forskning (også poststrukturalistisk, konstruktivistisk og praksis-orientert) er sterkt preget av strukturalistisk tankegods • Strukturalisme: at tale (parole) – eller kulturelle uttrykk – bare er overflatefenomener og at det virkelige forskningsobjektet er språket (langue) – eller Kulturen – som noe underliggende, tilgrunnliggende. Noe essensielt som ligger ’bak’, eller ’under’ den observerbare virkeligheten og forklarer denne. • Saussure, Levi-Strauss …

  18. Ontologisk aspekt (forts) • Hvordan koples langue og parole? • Det må være en kausal kopling fra langue til parole for at det skal være samfunnsmessig relevant. Mulige koplinger: • personer er automater – ingen subjektivitet • det finnes (kulturelle?) regler som kopler underliggende koder med observerbar adferd

  19. Ontologisk aspekt (forts) • ”… no course of action could be determined by a rule, because every course of action can be made out to accord with the rule. … hence also obeying a rule is a practice” (Wittgenstein 1968: §§ 201-2). • Selvfølgelig finnes regler – men Wittgensteins poeng er at regler ikke forklarer praksis • - regler må tolkes og tolkningen av reglene kan ikke forklares ved hjelp av regler. Altså må det være noe annet som forklarer regel-følging. Dette ’noe annet’ er – enkelt og greit – praksis. • Av det følger noe som jeg mener er tilgrunnliggende for praksisperspektivet: at det ikke kan være ’noe annet’ som forklarer praksis

  20. Ontologisk aspekt (forts) • Hva er så igjen av regler? • To typer: • 1. utsagn av informanter som vi studerer (”barna skal ikke se på tv før de har gjort leksene sine”), og • 2. regulariteter som vi som forskere finner (basert på våre observasjoner kan vi si at som regel gjør barna i familiene vi studere lekser før de ser på tv) • Del av det vi studerer, men diskursiv praksis – ikke en forklaring • Ikke en del av det vi studerer og kan ikke uten videre brukes som kausalforklaring på regularitet – begrepsfetisjisme: ”To slip from regularity, i.e. from what recurs with a certain statistically measurable frequency … to a consciously laid down and consciously respected ruling …, or to unconsciously regulating by a mysterious cerebral or social mechanism, are the two commonest ways of sliding from the model of reality to the reality of the model” (Bourdieu 1990: 39).

  21. Case 1: 9/11 • Rothenbuhler, E. W. (2005). Ground Zero, the Firemen, and the Symbolics of Touch on 9-11 and After. I Media Anthropology, E. W. Rothenbuhler & M. Coman (red.). London, Sage Publications: 176-187. • En artikkel som tar sikte på å forklare hvordan amerikanere oppfatter 9/11-tragedien i USA. Mange ’postmoderne’ forbehold om polysemi, etc. men like fullt finner han at forståelsen er ”refleksjoner av kommunikative og kognitive strukturer” • Hall: encoding vs decoding: kan man slutte fra en diskursiv analyse av massemedier til hvordan folk faktisk oppfatter en sak? • - etniske, religiøse, klassemessige skillelinjer? Kjønn, alder, …? • Hva med våre egne analyser? Kan man gå fra offentlige diskurser til å slutte noe om folks forestillinger? • Hvor konsistente/kontekstuavhengige er i tilfelle slike holdninger?

  22. Analytisk aspekt • Hva regulerer hvis ikke noe utenfor praksisen selv regulerer? Hvordan forklare praksis ved hjelp av praksis? • Wittgenstein: språkspill og livsformer: • Mening varierer med de praksisene meningsfulle uttrykk til enhver tid er del av – derfor vil mønster i mening og forståelse variere med de praktiske sammenhengene uttrykkene er en del av. Noen situasjoner er likere enn andre, derfor også likere betydning: det kalles et språkspill. • Livsformer er den praktiske totalitet språkspillet er en del av.

  23. Analytisk aspekt (forts) • Hvis det som regulerer mening først og fremst er språkspill – altså de praktisk formede kommunikative kontekstene mening uttrykkes i – så innebærer det at dette bør være den grunnleggende analytiske dimensjonen når vi analyserer sosialt liv • Det har følger for vår forståelse av subjekter: • Embodiment • In/divid

  24. Analytisk aspekt (forts) • Embodiment: • kroppen er ikke bare et symbol, men subjektivitet i seg selv. Vi lever praktiske liv og derfor er kroppen en vesentlig, integrert del av subjektiviteten. Vi må derfor analysere forståelse, bevissthet, holdninger ikke som en tekst, men som noe som er nært knyttet til konkret, levet liv. • Bloch, M. (1991). "Language, Anthropology and Cognitive Science." Man26: 183-98. • Burkitt, I. (1999). Bodies of thought. Embodiment, identity & modernity. London, Sage Publications.

  25. Analytisk aspekt (forts) • In/divid • At språkspill er analytisk i førersetet betyr også at vi må tenke på nytt mht personen: • Individ: udelelig. • Språkspill former mening, subjekter beveger seg ut og inn av språkspill – ergo er vi i en forstand forskjellige subjekter i forskjellige situasjoner: • ‘persons emerge precisely from that tension between dividual and individual aspects/relations’ (LiPuma 1998: 57).

  26. Gambling-pilot og familien som moralsk kontekst • Prosjekt: • Vise en interaktiv pengespilltjeneste først i fire kjernefamilier, så i et bokollektiv • Unison moralsk fordømmelse i kjernefamiliene • Begeistring i bokollektivet … • … men så …

  27. Konklusjon? • Analytisk: • Mer komplekse modeller? • Lavt generaliseringsnivå (kultur?) • Men mer realistisk – vitenskapsteoretisk gyldig • Opphever aktør/struktur-problematikken. • Metodologisk: • Mer kvalitativt? • Metodologisk triangulering. Bruk av cases. • Flyvbjerg, B. 2006. Five Misunderstandings about Case-Study Research. Qualitative Inquiry12, 27