Tekstutvikling

1. Tekstutvikling

2. Hva kjennetegner en tekst? • En tekst må ha en begynnelse og en slutt • En tekst består av to eller flere betydningsenheter • Det må være et eller annet samband mellom betydningsenhetene • Teksten må ha en makrostruktur, en rød tråd, et overordna tema og formål. (Berge: Skolestilen som genre,1988)

3. Hva kjennetegner en tekst 2 • Høigård knytter tekst mot begrepet sammenheng: • Det må være en språklig sammenheng på tekstens mikronivå (ord og setninger) • og en innholdsmessig sammenheng mellom de enkelte delene av teksten.

4. Er dette en tekst? • Har fortellingen språklig sammenheng? • Er det en innholdsmessig sammenheng?

5. Egosentrisk språk • Er dette et eksempel på egosentrisk språk? (Høigård s.79 og 139)

6. Begrepet desentrering • ”Å være gjest i den andres sinn” (Ragnar Rommetveit) • Utvikling fra en jeg-sentrert til en mottakersentrert språkbruk • Piaget mener det er først i åtteårsalderen at barn for alvor har evnen til å desentrere

7. begrepene tekstmestring, kommunikativ monolog og tekstkompetanse • Et barn mestrer en tekst når det kan fortelle noe i sammenheng på en slik måte at en tilhører som ikke kjenner innholdet fra før, forstår uten å kjenne innholdet. Skjelbred kaller en slik tekst en kommunikativ monolog • I begrepet tekstkompetanse ligger også sjangerkompetanse

8. sentrale ferdigheter for tekstmestring • Kunne bruke språket situasjonsuavhengig • Frigjøre seg fra her-og-nå-situasjonen (dekontekstualisere) • Ta mottakerens perspektiv (mottakerbevissthet) • Evne til å desentrere • Greie seg uten dialogstøtte • Utvikling fra dialog til monolog • Kunne bruke regler for tekstbinding

9. Tekstbindingsregler

10. Finn tekstband • Referentkopling • Grammatisk: • noen – jeg – vi • Leksikalsk • troll –redd • skogen – skogen • redde –redd • skogen – natursti • Setningskopling • Additivkopling • Adversativkopling

11. Finn tekstband • Referentkopling • Grammatisk: • tråle (trollet) – så (som) • Leksikalsk • Finæn - finæn • Tråle –tråle • Tryne –tryne • Vase –vase • Setningskopling • Fortellingen består sannsynligvis bare av en helsetning. • Det er mulig å tolke ”så” som sekvens-kopling, men da må vi underforstå agens (dvs trollet): Så gikk trollet osv

12. Hvordan kan voksne stimulere utviklingen av barnas fortellerkompetanse? • Ragnhild Söderbergh skiller mellom tre måter å snakke med små barn på: • handlingsakkompagnerende samtale • handlingsoppsummerende samtale • handlingsplanleggende samtale

13. Kjennetegn ved fortellingen som sjanger • Kronologi: tid er det strukturerende prinsippet • Der-og-da-perspektiv: Avstand mellom fortellertidspunktet og handlingene det fortelles om • Tredelt oppbygning: vanligvis en åpning, en midtdel og en slutt (Skjelbred s.164)

14. Hvorfor er fortellingen grunnleggende i mennesklig kommunikasjon • Erkjennelseskategori: • Gjennom fortellingene forstår vi oss selv og verden (Skjelbred side 167)

15. Refererende fortellinger Refererende fortellinger er kjennetegnet ved : • dagligdagse hendelser • kronologisk rekkefølge bed-to-bed-story • flat struktur uten høydepunkt ”og så og så”-struktur

16. Egentlige fortellinger Egentlig fortellinger er kjennetegnet ved: • et brudd,, noe uvanlig, ei underliggjøring • stigende struktur mot ett ( eller flere høydepunkt) • ”allmenngjøring”