Menneskehetens opprinnelse

1. Menneskehetens opprinnelse • Befolkningsekspansjonens drivkrefter: vekst og rivalisering • Virkninger på miljøet: utryddelse av store dyrearter

2. Menneskehetens opprinnelse

3. Jeger- og sankersamfunn

4. Jeger- og sankersamfunn • Rikt og sammensatt kosthold • Kollektiv kultur: alt deles straks • Lav arbeidsinnsats, sosial tilværelse • Slektsskapsbåndenes betydning • Lav befolkningsvekst • Animisme • Svært begrensede virkninger på omgivelsene

5. Jeger- og sankersamfunn

6. Jeger- og sankersamfunn • Fattigdom: et definisjonsspørsmål • Høye krav til tilpasning • ”I pakt med naturen” – eller bare manglende evne til å forme omgivelsene?

7. Jeger- og sankersamfunn • Det vanskelige i å slutte fra nå til da • Har jeger- og sankersamfunnene historier? • McNeills tre eksempler: • Indianere i Nord-Amerika • Magdalene-kulturen i Sør-Frankrike • Natufiansk kultur i Midt-Østen

8. Jeger- og sankersamfunn

9. Jeger- og sankersamfunn

10. Jeger- og sankersamfunn

11. Jeger- og sankersamfunn

12. Jeger- og sankersamfunn

13. Jordbruksrevolusjonen • Antakelig først i Midt-Østen, men etableres isolert i ulike regioner til ulike tider • Uklare grenser mellom sanking og jordbruk • Etablering av større menneskelige nettverk, men også av nye nettverk mellom menneskelige og ikke-menneskelige aktører

14. Hagebruk • Kvinner planter taro, Ny Guinea

15. Jordbruksrevolusjonen • Jordbrukets byrder: • Arbeidskrevende • Planlegging og logistikk • Eksponering for sykdom og uår • Mindre sammensatt og næringsrikt kosthold

16. Fra jeger- og sankersamfunnets paradis –

17. - til jordbrukssamfunnenes underkuelse og dødsangst?

18. Jordbruksrevolusjonen • Jordbrukets forklaringer: • Fastboende vil være fastboende. Utvikling av eiendomsfølelse • Fast bosetning styrker muligheten til å få flere barn • Jordbrukets større avkastning absorberer og forsterker befolkningsveksten

19. Jordbruksrevolusjonen Kina 7000-4300 f.v.t. Ris, soyabønner Sørvest-Asia 9000-2000 f.v.t. Bygg, hvete, linser Mexico 4000-2000 f.v.t. Squash, mais, bønner Afrika sør for Sahara 3000-1000 f.v.t. Sorghum, ris Sydøst-Asia Usikker tidfesting Taro, yams, Sitrusfrukter, ris Sør-Amerika 3000-2000 f.v.t. Manjok, potet, søtpotet

20. Jordbruksrevolusjonen

21. Jordbruksrevolusjonen • Hovedpoeng: Jordbruket generer overskudd. Jordbrukere produserer mer enn de selv trenger for å overleve • Overskudd i jordbruket frigjør arbeidskraft og muliggjør utbytting

22. Jordbruksrevolusjonen

23. Jordbruksrevolusjonen • Jordbruksrevolusjonens biologiske virkninger: • Endring av plante- og dyrearter

24. Jordbruksrevolusjonen

25. Jordbruksrevolusjonen • Jordbruksrevolusjonens biologiske virkninger: svibruk og avskoging

26. Jordbruksrevolusjonen • Jordbruksrevolusjonens økologiske endringer: vanningsanlegg, salt og silt

27. Ramses II (13. årh. f.v.t.)

28. Percy Bysshe Shelley (1792-1822)Ozymandias I met a Traveler from an antique land, Who said, "Two vast and trunkless legs of stone Stand in the desert. Near them, on the sand, Half sunk, a shattered visage lies, whose frown, And wrinkled lip, and sneer of cold command, Tell that its sculptor well those passions read, Which yet survive, stamped on these lifeless things, The hand that mocked them and the heart that fed: And on the pedestal these words appear: "My name is Ozymandias, King of Kings. Look on my works ye Mighty, and despair!" No thing beside remains. Round the decay Of that Colossal Wreck, boundless and bare, The lone and level sands stretch far away.

29. Jordbruksrevolusjonen • Sør-Kina og Sørøst-Asia: ris

30. Jordbruksrevolusjonen • Afrika: Korn og kveg • Amerika: tre opphav • Mexico, ca. 3000 f.v.t.: mais, bønner, squash • Sør-Amerika, ca. 3000 f.v.t.: rotfrukter • Nord-Amerika, ca. 2500 f.v.t.: solsikke, klatreplanter

31. Jordbruksrevolusjonen • Ulike mye mer produktivt i Eurasia enn i Afrika og Amerika • Overskuddet i jordbruksproduksjonen er avgjørende for all senere historisk utvikling • Jordbruksrevolusjonen er ikke ”ferdig”: Fremdeles ramme om den gjensidige konstitueringen av ”menneske” og ”miljø”

32. Midt-Østen

33. Zagros-fjellene

34. ”Den fruktbare halvmåne”

35. Natufisk gravfunn, Israel

36. Jeriko

37. Jeriko • Festningsverk bygd ca. 8500 – 7500 f.v.t. • Var sentralmakt en forutsetning for befestningen? • Handelssentrum

38. Catal Hüyük Plan over landsbyen Bosetning fra ca. 6000 f.v.t.

39. Catal Hüyük

40. Catal Hüyük

41. Catal Hüyük

42. Catal Hüyük • 6000 innbyggere • Kunne alle være bønder? • Rituelt sentrum? • Hva er en by?

43. Husdyrhold • Husdyrhold som mulig forklaring på korndyrking • Sesongmessige forflytninger • Kveg som rikdom • Befolkningsvekst og press på ressursene

44. Midt-Østens ”jordbrukskompleks” • Hvete, bygg, erter, linser • Sau, geiter, kveg • Spredning utover fra ”Den fruktbare halvmåne”

45. Midt-Østens samfunnsstruktur • Sentrale utviklingstrekk: • Oppsplitting av befolkningen i bønder og nomader • Begynnende sosial lagdeling • Urbanisering fra ca. 5000 f.v.t.

46. Tidlige byer i Midt-Østen

47. Urbanisering • Tempelets sentrale rolle: • Byens sentrum, kult • Planlegging • Handel Fasade fra tempel i Uruk, 4. årtusen f.v.t.