1 / 31

JUS100

JUS100. Dag 12 26.11.12. Dagens program. Menneskerettigheter i det norske rettssystemet Ytringsfrihet og demokrati Grunnlovens vern om menneskerettigheter og privat eiendomsrett Domstolenes prøvelsesrett overfor lover. Ny. Politikk Verdivalg Hensikt Statsvitenskap. Statistikk

hagop
Télécharger la présentation

JUS100

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. JUS100 Dag 12 26.11.12

  2. Dagens program • Menneskerettigheter i det norske rettssystemet • Ytringsfrihet og demokrati • Grunnlovens vern om menneskerettigheter og privat eiendomsrett • Domstolenes prøvelsesrett overfor lover

  3. Ny Politikk Verdivalg Hensikt Statsvitenskap Statistikk Analyse Virkning Samfunnsvitenskap Tolkning Bevis Dom Rettsvitenskap osv osv osv

  4. Informasjons-horisont? Ny Politikk Verdivalg Hensikt

  5. Ytringsfrihet vs. diskriminering • En utfordring for demokratiet • Menneskerettigheter står mot hverandre • Eks: Kjuus-saken og Boot boys-saken • Menneskerettigheter viktig for vern av mindretallsrettigheter • Må alle mindretall respekteres? • Hva med forholdet mellom flere mindretall?

  6. Menneskerettighetene inn i Grunnloven? • Endringer foreslått til grunnlovsjubileet i 2014 • revisjon av siste kapittel i Grunnloven som gjelder borgerrettighetene. • Bør kapittelet omfatte alle menneskerettighetene slik de er nedfelt i internasjonal rettslovgivning? • Jagland: ”Dette vil gi Grunnloven det løft den trenger og gjøre den like moderne og banebrytende som Grunnloven var da den ble vedtatt i 1814.” • Hovedpoeng: Grunnloven bør stadfeste rettsstatens vern av enkeltmennesket og av mindretallene i befolkningen.

  7. Menneskerettighetene inn i Grunnloven? • Folkestyret betyr at flertallet skal få sin vilje, men menneskerettighetene setter grenser for hva flertallet kan beslutte. • Samfunnet består av en lang rekke mindretall • Etnisk, religiøst, sosialt, kulturelt basert • Stadig eksempler på at flertallet kan mangle toleranse og samfunnsinnsikt som skal til for å verne et mindretall

  8. Hindre at mindretalls-rettigheter kommer under press • Rettigheter i Grunnloven vil kunne gi økt trygghet mot varierende politiske vinder • så langt rettsregler kan brukes til å verne… • Grunnloven definerer samfunnets verdigrunnlag og kan påvirke undervisning i skolen • Menneskerettsloven av 1999 gjør allerede menneskerettskonvensjoner til norsk lov • Loven gir konvensjonene forrang framfor annen norsk lovgivning. • Problematisk med to ulike nivåer over vanlig lov.

  9. Er det uproblematisk å ta menneskerettighetene inn i Grunnloven? • Innholdet i EMK avgjøres ikke i Norge • EMD i Stratsbourg • Dagens politikere kan formelt oppheve nasjonens verdigrunnlag • Hva settes i stedet? • Kan dette utvikle seg til noe helt annet? • Er de menneskerettighetene i EMK og FN egentlig universelle? • Vil vi at de skal være det?

  10. Domstolenes prøvelsesrett overfor lover

  11. Domstolenes prøvelsesrett overfor lover • Prinsippet fikk gjennombrudd på siste del av 1800-tallet • Hva kan domstolen gjøre? • Ta stilling til motstrid mellom en lovregel og en grunnlovsregel – lex superior vurdering • Ved klar motstrid må lovregelen settes til side i den konkrete saken som er for retten • Hvis Høyesterett setter en regel til side vil den etterpå ha liten praktisk betydning

  12. Domstolenes prøvelsesrett overfor lover • Men kan Høyesterett sette seg selv over Stortinget? • Hvilke forhold tror du kan påvirke domstolens vilje til å overprøve Stortinget?

  13. Domstolenes prøvelsesrett overfor lover • Setter Høyesterett seg egentlig over Stortinget? • Domstolenes oppgave er å bruke rettskildene – Grunnloven må brukes • Høyesterett som ”konstitusjonens vokter” • Stortinget kan forandre grunnloven etter Grl.§ 112 hvis de vil ha rom for en ny lov • Krever 2/3 flertall og mellomliggende stortingsvalg • Endringen må ikke være i strid med ”denne Grundlovs Principer” og ”denne Konstitutions Aand”

  14. Domstolenes prøvelsesrett overfor lover • To viktige forhold påvirker domstolens vilje til å overprøve Stortinget • Har Stortinget vært bevisst på motstriden? • Det kan være en glipp fra Stortinget (sammenlign EØS og Finangersaken) • Det kan være svært gjennomtenkt • Hvilket område gjelder grunnlovsregelen? • Personlig frihet og sikkerhet • Økonomiske rettigheter for private • Forholdene mellom statsorganene • Viktig rettskilde her er Kløftadommen (Rt. 1976 s. 1)

  15. Tomtefestedommene 21.09.07 • Bygger på prinsippene fra Kløfta-dommen • Hadde lovgiver vurdert forholdet til grunnloven på en skikkelig måte? • I forlengelses-spørsmålet: JA • I innløsnings-spørsmålet: NEI • I innløsnings-spørsmålet var også avstanden til ”fuld erstatning” ganske stor. • Kortversjon: http://www1.vg.no/pub/vgart.php?artid=166982 • Høyesterett om Forlengelses-spørsmålet: http://www.domstol.no/DAtemplates/Article____16275.aspx • Høyesterett om Innløsnings-spørsmålet: http://www.domstol.no/DAtemplates/Article____16277.aspx

  16. Domstolenes prøvelsesrett overfor lover • Særlig problematisk hvis begge regler skal verne personlig frihet og sikkerhet • Eks: ytringsfrihet vs. vern mot rasisme • Sentrale dommer • Strandlovdommen (Rt. 1970 s. 67) • Kløftadommen (Rt. 1976 s. 1) • Kjuus-kjennelsen (Rt. 1997 s. 1821) • Det kan trekkes en parallell til gjennomføringen av EØS-regler og menneskerettigheter i norsk lov

  17. Grunnlovens vern om privat eiendomsrett - § 105

  18. Grunnlovens vern om privat eiendomsrett • Et eksempel på forholdet mellom lov og grunnlov • Hva slags regel er grl. § 105 ? • Ikke et forbud mot ekspropriasjon • ”Fordrer Statens Tarv” – forutsatt mulig å ta ting fra private • Ikke en hjemmel for ekspropriasjon • Lov av 23. okt 1959 nr. 3 • Et krav om erstatning og dens størrelse • ”Fuld Erstatning”

  19. Grl. § 105:Historisk bakgrunn • Enevoldstiden før 1814 • Borgernes rettigheter i fokus • Revolusjonene i Frankrike og USA • Frihet, likhet, brorskap (og retten til å eie noe selv) • Vern mot kongens påfunn • § 105 skulle sikre rettferdighet • Samfunnsbehov betales av felleskassa • Unngå tilfeldige ofre i samfunnets utvikling

  20. Grl. § 105:Mulige bivirkninger • Full erstatning kan opprettholde ulikhet • Fryser fordelingen av verdier 17. mai 1814 • Hvordan oppnå målet om likhet • Umulig å ta noe fra de rike (bortsett fra skatt) • § 105 – sosialistenes hatobjekt i 1930-årene • Full erstatning kan hemme samfunnsutvikling • Det offentlige har ikke råd til å skaffe eiendommer til fellesskapet • For dyrt å opprette naturvernområder

  21. Grl. § 105:Erstatningsnivået for eiendommer • Hva er egentlig ”Fuld” erstatning? • Markedsverdi i fri handel? • Bruksverdi? • Gjenkjøpsverdi for tilsvarende eiendom? • Skal det gjøres fradrag i erstatningen? • Arealverdi midt i skogen eller verdien etter at området ble boligfelt? • Har statens bygging i området hevet eller senket tomteverdien? • Lov av 6. april 1984 nr. 15 om ekspropriasjonserstatning • Dekker de fleste typer erstatning for fast eiendom • Den gamle loven ble testet mot § 105 i Kløftadommen

  22. Grl. § 105:Hva gis det erstatning for? • Erstatning må gis til den som må ”afgive” sin eiendom. • Begrenset handlefrihet er ikke avgivelse • Hvor store rådighetsbegrensninger må private tåle? • Ingen kan gjøre helt som de vil på egen eiendom – Stortingets lover gjelder på begge sider av gjerdet • Hvor stor verdi tapes ved rådighetsbegrensning?

  23. Grl. § 105: Erstatning for rådighetsbegrensninger • Eks: Lov 19.juni 1970 nr. 63 om naturvern • (avløst av Naturmangfoldloven 2009 nr 100 kap V) • § 5: Landskapsvernområde • Det lages en forskrift for området • Restriksjoner pålegges både grunneiere og andre • Rammer mest grunneierne • Strandlovdommen • Hydaldommen

  24. Sandefjord

  25. Hydalen i Hemsedal kommune

  26. Grl. § 97:Forbudet mot tilbakevirkende lover • Tilbakevirkende kraft – hva er det? • Mest aktuelt på strafferettens område • Man har ingen garanti mot lovendringer • Samfunnsbehovene skifter med tiden • Skadelig virksomhet kan bli forbudt • Kan § 97 misbrukes av private? • Ansvar for gamle miljøsynder? • Eks: Skrapsamlingsdommen (Rt. 1979 s. 1279)

  27. Informasjon om eksamen og neste semester

  28. Eksamen i JUS100 • Mandag 10. desember kl 0900 - 1230 • Tre oppgaver som teller likt • To teori og en praktisk • Tillatte hjelpemidler: • Norges Lover • Pass på at den ikke inenholder ulovlige notater – se fagsidene for detaljer om dette • Vanlige skrivesaker • Generelle ordlister kan brukes • Til og fra andre språk er greit • Ikke med synonymordlister • Ikke fagordlister som ”Juridisk leksikon”

  29. JUS201 som valgfagneste høst? • Offentlig saksbehandling og forvaltningsrett • Nyttig for de fleste • Alle som skal forholde seg til stat og kommune • Alle som skal arbeide i stat og kommune • Samme bøker som JUS100

  30. Til våren: JUS102 • Kontrakts- og selskapsrett • Nyttig for alle - både privat og på jobb • Mye kjøpsrett • Fagsidene oppdateres i januar • Flere jus-emner? • Les omtale på www.umb.no/jus

More Related