FUNGERENDE LIV FALL OG TILBAKEFALL

1. Erik Lie og Peder Solvang 2008 FUNGERENDE LIV FALL OG TILBAKEFALL Problemer, muligheter, erfaringer og refleksjoner

2. Erik Lie og Peder Solvang 2008 Ulike syn p� selvet - er all like nyttige i analyse av tilbakefall? �Statisk� perspektiv passivt selv (�tilskuer�) �Jeg er en fjernstyrt dokkemann� �Jeg er en barkeb�t som flyter nedover elva� �Jeg er maktesl�s� �Jeg er allergisk mot �� �Brutalt valgperspektiv� aktivt selv (�akt�r�) �Jeg velger � la meg fjernstyre� �Jeg velger � flyte nedover elva� �Jeg velger feil� En mellomting: �dynamisk� perspektiv �Jeg blir fjernstyrt n�r �� �Jeg f�lte meg som en barkeb�t da �� �Mitt forhold til � oppleves nesten som en allergi�

3. Erik Lie og Peder Solvang 2008 Utgangspunkt fra samtalene v�re Nils - Jeg tror ingen gidder � holde seg nyktre hvis de har et d�rlig liv. Det er egentlig derfor vi rusa oss � fordi vi ville ha det bra. Og vi m� for faen meg ha det bra hvis vi skal fortsette � la v�re � ruse oss. For du kan si det er mye d�rlig med rus, men det virker i hvert fall hvis du har det j�vlig d�rlig. Der og da, s� virker det. Nils - ��n ting har alltid g�tt igjen i livet mitt, og det er at jeg vil ha det bra� Nils - �Og min mening om hva som skal til for at jeg skal ha det bra, den har forandra seg veldig� Det ser ut som ordet �bra� har f�tt ny betydning. Hva er forskjellen mellom �bra� n� og �bra� tidligere? La oss sp�rre Nils selv? Hva er forskjellen, Nils?

4. Erik Lie og Peder Solvang 2008 �Gamle� Nils Nils - I mange, mange �r var jeg totalt f�lelsesstyrt i forhold til mine egne handlinger. Ikke egentlig at jeg m�tte handle p� f�lelsene mine der og da, for de kunne jeg liksom trykke litt til siden og s�nne ting. For n�r det bare hadde g�tt litt tid, s� skulle nok de f�lelsene vite � f� sin � omsorg. Nils - Jeg opplevde at det tok 34 �r f�r jeg blei noe i n�rheten av � kunne kalles for voksen

5. Erik Lie og Peder Solvang 2008 Hva menes med �voksen�? Nils - Alts�, det � kunne tilby f�lelsene mine noe som var konstruktivt, noe som var mer enn bare for i morra og overimorra. � kunne ha en f�lelse og akseptere at den f�lelsen er som den er Nils - Jeg har mye mer � spille p� i mitt liv; jeg kan velge hvilke metoder jeg vil bruke for � l�se problemer. Nils - Jeg har ogs� l�rt meg til at alle problemer l�ser seg over tid. Den opplevelsen klarte jeg aldri � leve lenge nok i f�r. Enten s� l�ste det seg ganske fort, eller s� var det ikke noen l�sning p� det. Tollef - Jeg har l�rt � kunne jobbe langsiktig, v�re t�lmodig og tenke strategisk. Og s� tar jeg bare �n dag av gangen noen ganger. Det gir resultater. Tollef - N� er det liksom s�nn at mange av de tingene som opptok meg for to �r siden, de er ikke s� viktige i dag. I dag har jeg klart � skille noen av verdiene og holdningene mine til ting fra f�lelseslivet mitt. Og det, den prosessen, begynte p� Tunnelen.

6. Erik Lie og Peder Solvang 2008 �Nye� Nils Nils: - Det jeg f�ler har forandra seg veldig, er p� en m�te at jeg kan legge nye erfaringer p� gamle erfaringer. At jeg p� en m�te kan se mitt liv i perspektiv; ikke hvordan det er � v�re menneske eller noe s�nt noe, men alts� mitt liv med mine svakheter og styrker. Og s� kan jeg tilpasse den neste delen av livet mitt til hvordan jeg er, ikke hvordan jeg burde v�re eller kunne ha v�rt.

7. Erik Lie og Peder Solvang 2008 Enda mer �voksen�? Nils: �Jeg har f�tt satt ettertiden, konsekvensen, sammen med hva som skjer i n�tid.� Han har et annet forhold til de fremtidige virkninger av sine handlinger enn det han hadde f�r. Dette kan blant annet v�re fordi han, som han sier �har bytta ut noen verdier i livet mitt. For eksempel setter jeg verdien av � leve som rusfri h�yere enn den nytelsen heroin kan gi meg.� Dette er viktige poenger fra Nils. Forskjellen fra tidligere synes blant annet � v�re at han n� har et mer langsiktig perspektiv p� hva som er verdifullt. Tidligere satte han verdien av umiddelbar nytelse (gjennom heroin) h�yere enn verdien av en mer langsiktig nytelse av livet uten heroin. Dette forholdet er snudd p� hodet.

8. Erik Lie og Peder Solvang 2008 �Voksne� forhold mellom f�lelser og atferd, n�tid og fremtid. Og ikke minst endret selvbevissthet Felles for flere er at forholdet mellom deres atferd og deres f�lelser er endret. Denne tematikken er sv�rt sentral. Hvordan skiller en voksen seg fra et barn p� dette punktet? Felles for flere er ogs� at forholdet til fremtiden er endret. Hvordan skiller en voksen seg fra et barn p� dette punktet? Nye verdier Mer og annerledes selvbevissthet. Vi sier mer om dette

9. Erik Lie og Peder Solvang 2008 Om selvbevissthet Tollef �Jeg har m�ttet erkjenne for meg selv at jeg blir veldig lett s�ra og krenka. Og jeg kunne godt ha skjult at jeg f�ler meg krenka og lei meg, men da vet jeg at det er med p� � bygge opp noe som til slutt ender opp i en katastrofe. S� for meg var det om � gj�re � akseptere at jeg er som jeg er, og ikke pr�ve � spille en annen � det var en skremmende ting. Nils � Var det sider som du oppdaget og kom i kontakt med gjennom de FAK-skjemaene? Tollef � Ja, jeg visste ikke at jeg hadde de faktisk. Jeg bare kjente at jeg var hjelpel�s n�r jeg var inne i en automatisert ting. Jeg hadde egentlig ikke lyst til � g� og ruse meg eller ha noe tilbakefall, men jeg klarte ikke p� noen som helst m�te � styre unna. Jeg var som en s�nn dokkemann som ble fjernstyrt.

10. Erik Lie og Peder Solvang 2008 � se seg selv annerledes Tollef � Ja, det er ikke s� farlig lenger at jeg m� ruse meg p� den. Da sp�r jeg heller �hvorfor er jeg s�ra n�? Hvilken situasjon den siste timen eller siste d�gnet er det som har gjort at jeg er s�nn som jeg er?� S� pr�ver jeg heller � analysere den, og da tenker jeg �er det s� farlig at jeg er s�nn da? Er ikke det en kvalitet at jeg har disse tingene?� Jeg beh�ver ikke lenger handle p� det, jeg kan reflektere og tenke mer over det, akseptere det at det er faktisk en bit av meg. Nils � Det er litt den der � s�ke etter hvor ting kommer fra; det gir deg litt pusterom og gj�r kanskje at du kan handle p� en annen m�te i en situasjon hvor du f�r har forsvart deg eller gjemt deg eller kanskje rusa deg.

11. Erik Lie og Peder Solvang 2008 FAK og selvbevissthet Tollef - Gjennom FAK-skjema ble ting mer og mer tydelig. Var jeg s�rbar, fikk jeg lov til � sette flere forskjellige navn p� den s�rbarheten, jeg fikk lov til � kjenne p� den: hvordan den p�virket meg kroppslig, og hvordan det var � snakke om den. Selv om s�rbarheten fremdeles er og vil v�re farlig frem til jeg d�r, s� tar den ikke liv av meg lenger, den styrer meg ikke lenger p� den m�ten den gjorde f�r. Jeg er p� en m�te i dialog med den, eller hva jeg n� skal si � Nils � Er det s�nn at gjennom de FAK-skjemaene, s� fikk du tilgang til en s�nn varselklokke n�r dette her skjedde, og at du da rakk � komme med en selvinstruksjon, liksom? At du kan si det til deg sj�l, �n� skjer det her��

12. Erik Lie og Peder Solvang 2008 Selvbevissthet Tollef - Som menneske er du i en livslang prosess, som en larve eller en hvilken som helst annen levende organisme. Du er ikke den samme fra dag til dag. Meg for eksempel, jeg er Tollef, jeg er onkel, jeg er bror, jeg er sosionom, jeg har v�rt narkoman, jeg er handikappa, jeg er ordblind � ja, hva mer kan jeg si? Ofte fokuserer rehabiliteringen bare p� en av bitene, og s� blir alt det andre i deg glemt. Alle de tingene vi har inne i oss.

13. Erik Lie og Peder Solvang 2008 Litt utdypning Tollef snakker i sin replikk om �alle de tingene vi har inne i oss.� Det han sier kan sees p� to m�ter. 1) P� den ene siden er det en beskrivelse av hvordan det er � v�re i behandling for et rusproblem. Sp�rsm�let er om reformen g�r p� bekostning av rusavhengiges status som personer/mennesker og at det bare fokuseres p� personen som rusavhengig. Han opplever at personen som helhet blir borte til fordel for en ren beskrivelse av symptomer. Han har en mer differensiert oppfatning av seg selv enn det han opplever at behandlingsinstitusjonene har hatt. 2) I tillegg sier Tollef ogs� noe om selvbevissthet. Han er blitt mer oppmerksom. S�rbarhet er hans eksempel; hans jobbing med FAK-skjemaer har gjort noe med denne s�rbarheten. Tollef har ikke blitt mindre s�rbar. Men det er ikke lenger er gitt hvordan han forholder seg til at han er s�rbar. S�rbarheten har v�rt problematisk for ham tidligere, og (blant annet) f�tt ham til � ruse seg. Tollef har en strategi for � mestre sterke f�lelser som kommer opp i relasjoner til andre mennesker; han sp�r �hva er det i meg som gj�r at jeg reagerer s�nn p� deg?�

14. Erik Lie og Peder Solvang 2008 Utfordringer og muligheter for behandlingsapparatet Endre � Det som er utfordringen for behandlingsapparatet i den sammenhengen her, det er at n�r rusepisoder oppst�r under behandling, s� skal behandlingen fortsette � hvilket den ikke gj�r � den blir avbrutt. La si Nils kom full hjem p� Tunnelen; og der st�r jeg i d�ren, og s� sier jeg - �Nils, du er full.� - �ja, jeg er full.� - �kan du g� inn og legge deg n�, og s� snakker vi om det i morgen tidlig?� - da slipper en inn, ikke sant? Det m� jo v�re en glimrende anledning til � se p� det, for det er en helt fersk opplevelse. I stedet for s�nn automatisk p� grunn av regelverket som Trym snakker om, at �n� m� vi ringe til avrusing, eller n� m� du g� inn p� hospits, eller du m� sove under et tre, inn her kommer du i hvert fall ikke.� Jeg synes det er et eksempel p� institusjonslivets rigiditet. Otto � Men burde det egentlig v�re s�nn at man p� disse d�gninstitusjonene hadde noen rom da, i kjeller�n for eksempel, hvor folk kunne sove n�r de kommer rusa tilbake?

15. Erik Lie og Peder Solvang 2008 Arbeid med ferske rusopplevelser Trym � Innad har vi ofte diskutert, n�r en person har et tilbakefall, n�r skal de komme inn igjen, n�r er de klar for � m�te rusen eller foranledningen eller konsekvensen? Jeg tror det dere opplevde p� Tunnelen var at der kom dere tidligere inn enn p� alle andre steder, i m�tet med dette tilbakefallet. Og hvilken betydning kan det ha hatt? Jeg tror det er viktig. For jeg har sett at hvis man venter for lenge, s� g�r tilbakefallet liksom ned i den sekken med benekting og � Otto � Jeg tror ogs� det er viktig. Trym � For rusopplevelsen er jo veldig kroppslig, og det er viktig � m�te den som ferskvare. Otto � I hvert fall s�nn s� snart man er fysisk og mentalt i stand til � snakke om det. Hvis man har hatt en lang sprekk og er d�rlig, s� tar det mer tid. Men jeg tenker: jo f�r jo heller.

16. Erik Lie og Peder Solvang 2008 Oppsummering I arbeidet med tilbakefall er det � bearbeide, snakke om, alle sider av rusopplevelsen viktig, nettopp fordi tilbakefallet anses � v�re en naturlig del av endringsarbeid i forhold til rusmidler. Refleksjon: hva skal til for at tilbakefall skal v�re et steg mot � endre sitt forhold til rusmidler?

17. Erik Lie og Peder Solvang 2008 Hva er det fungerende liv? Trym � Det jo ikke mulig � finne noen punkter som utgj�r �det fungerende liv.� Det vil jo etter mitt skj�nn forandre seg etter som hvem det er, hvilken kontekst det er i osv. Men n�r jeg snakker n� s� kommer jeg til � tenke p� her-og-n�-perspektivet. Det var veldig sentralt i arbeidet p� Tunnelen. Og jeg tenker at her-og-n�-perspektivet jo ogs� er viktig i dette her med fungerende liv. Otto � Jeg tror det er en sammenheng mellom den her-og-n� jobben man gjorde da, og den her-og-n� jobben man gj�r n�. Det er noen grunnleggende ting som man har f�tt tak i p� et tidligere tidspunkt (i behandlingen), og som p� en m�te gjelder fortsatt. Jeg opplever det litt s�nn. Jeg kunne nesten brukt den samme tavla p� meg sj�l i dag som p� Tunnelen. Det er fordi det var veldig generelle ting som stod p� den tavla. Det var ikke s� mye som handla om rus, det var mye som handla om hva jeg m�tte gj�re med meg sj�l i det daglige. Ting jeg oppdaget etter hvert: �faen, det der det m� jeg jobbe med��

18. Erik Lie og Peder Solvang 2008 Ting jeg oppdaget etter hvert Trym � Hva er det du oppdager da? Otto � Flere ting ved meg selv. Jeg hadde for eksempel noen vage forestillinger da jeg var p� Tunnelen om at det er visse ting jeg gj�r feil. Jeg gj�r en stor feil, fordi at jeg ruser meg for mye, men det er p� en m�te bare en konsekvens av noen mer grunnleggende ting som jeg m� gj�re noe med. Og etter hvert oppdaget jeg mer og mer tydelig hva de er. Trym � Som du oppdager i det daglige? Eller er det n� og da - en gang i blant?

19. Erik Lie og Peder Solvang 2008 To syn p� verden Otto � Jeg kan oppdage det ved � se p� min egen atferd n� i dag � p� s�nne situasjonsbestemte ting � hvor det p� en m�te er to typer tiln�rming. Den ene er det gamle �jeg� som ikke bare er en ruspersonlighet, men det er en m�te � se verden p� som har skapt j�vlig mye problemer for meg. Som rusmisbruker ser man � i hvert fall gjorde jeg det � veldig mye p� hva som er problemet med verden; i stedet for � sp�rre seg �hva er det med meg som gj�r at verden blir s� problematisk?� S� har man et annet �jeg� som kanskje er mer reflektert og mer selverkjennende. Et �jeg� som Tollef ogs� har snakket om: som stiller seg selv sp�rsm�let �hva er det med meg som gj�r at jeg reagerer s�nn p� den situasjonen eller den personen�� S�nne ting har jo egentlig ikke noen ting med rus � gj�re, men de har j�vlig mye � gj�re med hvordan man ser p� verden.

20. Erik Lie og Peder Solvang 2008 Om � ta stilling til alkohol Trym � et av de st�rste dilemmaene for meg i behandlerposisjonen har v�rt: hvordan skal jeg legge opp samtalen, eller hvordan skal jeg reagere, hvis folk som har hatt vanskeligheter med heroin for eksempel begynner � drikke. Hvordan skal jeg forholde meg til det? Jeg begynner � se at �oj! det � snakke om disse tingene er i seg selv meningsfullt.� For jeg husker da jeg var ved Tunnelen, s� kom den moralske biten, eller den derre �institusjons-regelverk-biten,� inn og forstyrret hele dette. N�r jeg har drevet poliklinisk har jeg ikke hatt noen interesse av � g� inn og regulere om folk drikker eller ikke. Da kan jeg lettere oppfordre folk til � fortelle meg om dette � og s� har de gjort det. Og jeg synes det har v�rt veldig meningsfullt � f� folk til rett og slett � fortelle �hva var det som skjedde?� Og de sier kanskje underveis �ja, n� synes jeg det begynner � bli litt mye av dette � kanskje jeg m� gj�re noe i forhold til dette med alkohol ogs�?� Jeg mener at dette er noe folk m� oppdage selv, og eventuelt ta stilling til selv. Og akkurat det der tror jeg er noe av det vanskeligste. Jeg tror kanskje til og med det samme gjelder i forhold til dette med hasj: � f� folk til � oppdage, reflektere eller ta stilling til det � �hvilket forhold skal jeg ha til det?�

21. Erik Lie og Peder Solvang 2008 Mer om alkohol Nils � Men det er noe med alkohol og rusing underveis i en behandling. Det jeg tenker er i hvert fall at man kan v�re tydelig p� det at �ja, vi anbefaler at du holder deg rusfri i forhold til alkohol ogs�, rett og slett fordi de fleste som drikker alkohol underveis i en behandling, og kanskje etterp� og, de har d�rligere resultater, det er bare s�nne beinharde facts � � Trym � Men hvorfor er det s�nn? Er det fordi de har disse episodene med alkohol, eller er det fordi de ikke snakker om, eller g�r inn i, dem? Endre � Det er et veldig viktig sp�rsm�l. Nils � Det kan v�re b�de og � men hvis du stadig har de derre rusepisodene s� mister du fokus p� viktige deler av behandlinga. Det typiske er jo at folk, n�r de skal ut og m�te andre, s� drikker de. Med andre ord f�r du aldri jobba med den angsten du har for � m�te andre. Og det er jo klart et problem hvis det at du drikker f�rer til at du tar amfetamin, og s� tar du heroin � og holder p� � d� av en overdose annenhver gang dette her skjer. Det m� jo jobbes med. Men det � komme unna den derre moralen, det blir jo den diskusjonen �hva gj�r man n�r folk drikker�?�