270 likes | 518 Vues
forekomst. Vi vet n
E N D
1. Hva er selvskading? Hvorfor selvskading? Hvordan ivareta prrende til personer som selvskader
Sola Strandhotell
18. 19. september 2009
2. forekomst Vi vet n at over 10% av elevene i ungdomsskolen har skadet seg selv en eller flere ganger, og at mange av disse ikke har noen alvorlig psykisk lidelse
ystgaard 2003
3. forekomst I 1997 og 2004 ble det gjennomfrt to sprreunderskelser om selvskading blant elever i frste klasse ved videregende skoler i Bergen
1997: 13,9% (Andreassen et.al)
2004: 19,4% (Anderssen og Steinan)
4. kjnnsmessige forskjeller studie fra England (1995)
totalt 1840 inkludert
1345 kvinner
495 menn
5. sk p startsiden.no
49300 treff p skeordet selvskading
6. definisjon Selvskading vil si at man skader seg selv med vilje
- lommelegen.no
7. definisjon selvskade er handlinger som innebrer at individet pfrer seg skade og smerte uten at man har til hensikt ta sitt eget liv. Selvskade er en handling mennesket bruker for hndtere smertefulle overveldende tanker, flelser eller situasjoner. Ved skade seg selv kan man fle seg bedre for en stund og vre i stand til mestre livet sitt
(Thorsen i verland 2006)
8. Selvskading kan benevnes med mange navn Selvmutilering,
nesten-selvmord,
selvdestruktiv handling,
villet selvskading
selvpfrt vold
Voksne for barn
9. Selvskading kan omfatte: Kutting
Brenning
Sling
Plukking
Biting
Kloring
Riving
Gjennomhulling av huden
Bruk av skadelige stoffer for utskylling eller klyster,
Dunking av hodet mot harde flater,
Napping av hr,
Riving av neglebnd eller negler til de blr,
Kveling eller sling av seg selv,
Svelging av etsende stoffer,
Graving i munnhulen,
Kutting med store eller skarpe gjenstander i kjnnspninger eller endetarm
lommelegen.no
10. hvorfor selvskading?
11. tidligere var selvskading forsttt som en del av sykdomsbildet hos svrt syke eller desperate mennesker
12. flere underskelser viser at selvskading forekommer ved
dissosiative lidelser
depresjon
PTSD
spiseforstyrrelser
personlighetsforstyrrelser preget av impulsiv aggressivitet
verland (2006)
13. dysfungering i regulering av emosjoner Dette kan eksempelvis tilskrives traumatiske barndomserfaringer. Disse erfaringer kan fre til en s sterk emosjonell aktivering at barnet ikke klarer regulere dem p egenhnd. Selvskadingen kan da utvikle seg til bli en emosjonell reguleringsstrategi.
14. begrepsapparat Vansker med finne ord som beskriver flelser / vansker med identifisere vanskelige flelser kan innebre kt risiko for selvskade
15. identitetsforstyrrelse emosjonell labilitet
opplever uvirkelighetsflelse
impulsivitet
Slike fenomen bidrar til at selvskade kan oppfattes som resultat av (grense)psykose eller personlighetsforstyrrelse. I slike fall kan selvskade bidra til at hjelpebehov synliggjres
16. forenklet inndeling ritual
impulsiv
17. Selvskade har en funksjon
18. selvskading gir kontroll
straff
renselse
19. gjr virkeligheten virkelig dissosiasjon
skamflelse
ubehagelige minner
oppleves som tegn p begynnende tap av kontroll. Selvskading oppleves som et redskap til gjenvinne denne kontrollen
kennerly 2004
20. selvskading gjr virkeligheten uvirkelig flelse av ubetydelighet selvskading gjr en spesiell
subkulturer
21. selvskading som en ond sirkel
22. ivaretakelse av foreldre
23. utfordringer ungdommen nsker ikke at foreldrene skal informeres
nsker ikke uroe foreldre
redd for sanksjoner
24. informasjon til foreldre den som selvskader br tas p alvor
tilstrekkelig informasjon til at foreldre hndterer barnets selvskading p en ivaretakende mte
25. informasjon til foreldre viktig presisere at selvskadingen er et symptom som tjener det forml hndtere en vanskelig situasjon
viktig gi foreldre aksept i forhold til at det vil vre en prosess ta dette innover seg
foreldre vil oftest vre en viktig ressurs for sitt barn, men dette fordrer at de fr innsikt i hva selvskading er samt (s langt det lar seg gjre) rsaken til at barnet skader seg
26. rd til foreldre som ambulant terapeut betrakter jeg det gjre foreldre og omsorgspersoner bedre rustet til hjelpe sin barn, som min viktigste oppgave
27. Den verste fiende i s mte er foreldres opplevelse av
- makteslshet
- hjelpelshet
28. Hovedbudskapfra Tidsskrift for Norsk Legeforening nr 8/2009 Selvskading blant ungdom forekommer hyppig, men mange kommer ikke i kontakt med helsetjenesten
Tidlig identifisering av selvskadende ungdom krever en aktiv holdning og presise sprsml
Det er viktig ta all form for selvskade alvorlig, uavhengig av selvskadingsmetode og skadens medisinske alvorlighetsgrad
Selvskading som bunner i alvorlige psykiske problemer og/eller emosjonell reguleringssvikt br fre til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten