1 / 23

Innemiljø

Innemiljø. Forelesning i Byggteknikk Liv Torjussen Høgskolelektor Høgskolen i Gjøvik. Hvor skal vi ha godt innemiljø?. Overalt hvor mennesker oppholder seg inne: Skoler Barnehager Sykehus Pleiehjem Boliger Arbeidsplasser Forsamlingslokaler Publikumsbygg

hyman
Télécharger la présentation

Innemiljø

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Innemiljø Forelesning i Byggteknikk Liv Torjussen Høgskolelektor Høgskolen i Gjøvik

  2. Hvor skal vi ha godt innemiljø? • Overalt hvor mennesker oppholder seg inne: • Skoler • Barnehager • Sykehus • Pleiehjem • Boliger • Arbeidsplasser • Forsamlingslokaler • Publikumsbygg Se ”HUS OG HELSE”, www.be.no

  3. Ulike faktorer • Temperatur • Støy og lyd • Lys • Luft • Lukt • Gasser fra materialer • Gass fra grunnen

  4. Vi vil ha behagelig temperatur • Temperatur registreres ved: • Lufttemperatur • Strålingstemperatur, varmestråling • Luftfuktighet • Lufthastighet, trekk • Rett valg av type oppvarming: • Hvor kommer varmen fra? (Golvvarme, takvarme…) • Ulike varmekilder (Elektrisk, vannbåren, vedfyring, varmeveksler…)

  5. Lyd, støy og vibrasjoner • Bygg med flere boenheter/for flere brukere • Vegg skillekonstruksjon • Etasjeskille • Hindre støy utenfra • Håndbok om Isolering mot utendørs støy Byggforsk • Støy fra tekniske installasjoner • Uønskede vibrasjoner NGI: ”Mange som bor langs en tungt trafikkert vei eller jernbane tror at de egentlig er plaget av støy, men i virkeligheten kan vibrasjoner som kommer gjennom grunnen være minst like plagsomt. Dette problemet er for øvrig økende, fordi både trafikkmengden, hastighetene og akseltrykket er på vei oppover. Dessuten har høye tomtepriser ført til at både kontorbygg og boligkomplekser i dag bygges nærmere de store trafikkårene. Da blir bygningene også mer utsatt for vibrasjoner.”

  6. Lys • Dagslys, vindusåpninger • Husets plassering i terrenget • Husets plassering i forhold til himmelretningene • Skyggevirkning fra veranda, takutstikk, ol. • Kunstig lys, hvor mye i forhold til bruksarealet • Ulike lyskilder, rør, glødelampe, spot • Defust lys eller punktlys • Ulik farge • Ulik styrke

  7. Innelufta påvirkes av • Utelufta • Matos, mat, matavfall • Avgasser fra materialer, utstyr og prosesser • Mugg og sopp • Tobakksrøyk • Tekstiler, møbler • Kroppslukt, parfymeartikler • Rengjøringsmidler • Støv HVA MER?

  8. Materialer • Avgassing, partikler og lukt • Byggematerialer, overflater • Tekstiler • Møbler • Lavemitterende materialer: • Tre, tegl, stein, gips, høytrykkslaminater • Maling, sparkel og fugemasser, lim etc. • må tørke godt før bygget tas i bruk • Be om materialdokumentasjon

  9. Midd ”I sengetøyet finnes det midd og organisk støv fra disse. Midd krever stort sett over 45% luftfuktighet. De vil ha vanskeligheter med å overleve i andre deler av boligen enn sengen. Midd krever temperaturer i området 2-45 grader. Husstøvallergi er vanligvis en reaksjon på organisk støv fra midd. Ved å legge hodeputen i fryseren om dagen fjernes mye av middproblemene. Slå også opp dynen fra madrassen.” Fra www.sykavhuset.no

  10. Hva er viktig i byggeprosessen? • Ryddig byggeplass • Ren byggeplass • Hindre at byggstøv utvikles og spres • Rengjøring av alle flater tilslutt • Tørr lagring av materialer • Skjerme konstruksjoner mot fukt • Sørge for uttørking av byggfukt • Hindre at muggsopp utvikles og spres

  11. Utelufta • Forurensere • Biltrafikk (eksos, sot og gatestøv) • Industri (ulike gasser) • Ta hensyn til byggets og ventilasjonsanleggets • Beliggenhet • Utforming • Rensing av inntakslufta

  12. Frisk luft innendørs Hva kan gå galt? • Fuktskader og soppsporer • Feil valg av materialer • Luftforurensende aktiviteter • i egne rom/med avtrekk Vi må ha • Utskifting av lufta (et vindu bør kunne åpnes) • Nok tilført ren luft • Evt. balansert mekanisk ventilasjon

  13. Beregning av luftmengde • En person puster 16 ganger i minuttet, 0,5 liter hver gang 16·0,5= 8 liter/minutt Pr. døgn: 8·60·24= 11 520 liter = 11,5 m³ • Et oppholdsrom med takhøyde 2,4m må være større enn: 11,5 m³:2,4 m= 4,8 m², dvs større enn 5 m²/person • Luftas spesifikke vekt er 1,3 kg/m³ Et menneske trenger 11,5 m³·1,3 kg/m³= 15 kg/døgn • En person produserer 12 – 20 liter CO2 pr. time CO2 mengde i oppholdsrom < 1800mg/m³

  14. Ventilasjon • Naturlig ventilasjon • Mekanisk avtrekksventilasjon • Balansert ventilasjon • Forurensninger i systemet • Rengjøring og vedlikehold av kanaler

  15. Beregning av ventilasjonsbehov A Friskluftsbehov pr. person: 7 l/s = 25 m³/h pr. person B Utskifting av dårlig luft fra boliger: 0,35 l/s pr m² gulvflate Andre bygninger: Lavemitterende overflater: 0,7 l/s pr m² gulvflate Andre dokumenterte materialer: 1,0 l/s pr m² gulvflate Udokumenterte materialer: 2,0 l/s pr m² gulvflate CProsesser og aktiviteter, eget avtrekk, - regnes ut spesielt

  16. Friskluftsbehov i boliger: Tommelfingerregel: 0,5 luftvekslinger i timen for A og B Frisklufttilførselen: Q=(0,35+0,35·n)·l/s·m² der n = antall personer pr m² Se eks. 1 og 2 og tab. 3.3 side 54 • kontroller for minimum luftmengde per person • kontroller for avtrekk av våtrom Se eksempel 3 og tab. 3.4 side 55 • Husk: litt større avtrekkskapasitet enn innsugningskapasitet • Friskluft inn i sove- og oppholdsrom og ut i våtrom • Evt. friskluft fra soverom gjennom oppholdsrom til våtrom

  17. Varmeveksling Roterende varmegjenvinning

  18. Varmegjenvinner med varmepumpe, prinsipp: • 1. Kompressor • 2. Varmeveksler/batteri i tilluftskanal • 3. Trykkreduksjonsventil • 4. Varmeveksler/batteri i avtrekksluftskanal

  19. Gass fra grunnen Radoninnhold i ulik materiale: • Alunskifer 100 - 5000 Bq/kg • Alunskifrig jord 175 - 2500 Bq/kg • Uranrikt granittisk materiale 75 - 360 Bq/kg • Tilkjørt masse bør ikke inneholde mer enn 300 Bq/kg

  20. Radon, - hva gjør vi? • Registrere stedlig radonforekomst • Se PPP ”Vær og klima” • Årsgjennomsnitt i oppholdsrom < 200 Bq/m³ • Når mer enn 200 Bq/m³ : • Tette mot grunnen • Forbedret ventilasjon • Når mer enn 400 Bq/m³ : • Tette mot grunnen • Ventilere mot grunnen ”Radon temaveiledning” fra BE: www.be.no

  21. Nordmenn er verdens sykeste ”Norge har verdens høyeste hyppighet av astma, allergi, sukkersyke, beinskjørhet, kroniske tarmbetennelser, psoriasis, lysavhengige depresjoner, og enkelte raskt økende kreftformer. Forekomsten av diffuse plager som hodepine, muskelsmerter, uopplagthet, konsentrasjonsvansker og søvnproblemer er også høy uten at det forligger sammenlignbar statistikk. Helseproblemene følger vestlig levesett. Det er sannsynlig at  en eller flere miljøfaktorer er årsak, og at innemiljø er viktigere enn utendørs forurensning.” Fra www.sykavhuset.no

  22. Les mer om innemiljø • Læreboka • Byggforskserien • ”Hus og Helse”, av BE, Sintef/Byggforsk og Husbanken • BE sine sider www.be.no • Ulike nettsteder ellers

More Related