Den forebyggende innsatsen - på begynner- og mellomtrinn Jørgen Frost, ISP

1. Læringsdagene i Vest-Finnmark Alta, 6.-7. oktober 2014 Den forebyggende innsatsen -på begynner- og mellomtrinnJørgen Frost, ISP

2. Evaluering Tiltak Tilpasset opplæring Mestringsmål Response to intervention Mentale verktøyer Mediering (fag og verktøyer) A : sentrale forhold i undervisning – med fokus på elevenes læring

3. Når vi evaluerer om et tiltak har en forventet effekt må vi samtidig evaluere tiltakets kvalitet vdr. innhold, rammer og gjennomføring. Evaluering av tiltak

4. Omstendigheter rundt tiltak i skolen og i barnehagen • Rammer og organisering • Planlegging, gjennomføring og evaluering • Innhold i tiltaket • Relasjonen mellom lærer og elev Om vi gjør de riktige tingene – på riktig måte!

5. Alle elever skal ha like muligheter til å utvikle sine evner og talenter (St.meld. nr. 31). … en bred forståelse av elevenes læringsutbytte: Kulturelle uttrykksformer Samhandling og problem- og konflikthåndtering Personlig utvikling og identitet Kritisk tenkning og deltakelse i demokratiske prosesser Læringsstrategier - for å kunne organisere sin egen læring Reflektere over ervervet kunnskap – ny anvendelse Tilpasset opplæring 1

6. - i tillegg til De grunnleggende ferdigheter: muntlig og skriftlig, lese og regne og bruke digitale verktøy Kompetansemålene i fagene Skolens ledelse skal fremme et godt læringsmiljø for alle med mulighet til mestring og trivsel. Tilpasset opplæring 2

7. Tidlig innsats • Forsterket innsats i de første årene (ressurser gitt til kommunene som kompensasjon for plikt til å gi forsterket opplæring) • Ta raskt fatt i problemer uansett når de oppstår • Retten til spesialundervisning (oppl.lov §5.2) • Tilpasset opplæring krever: samordning av allmennopplæring og spesialundervis-ning (organisering, kompetanse og innhold) for å kunne bli vellykket Tilpasset opplæring 3 (St.meld. 31 + NOU 18 - med særmerknader)

8. Evalueringer av spesialundervisningen i Norge har vært negativ – uten at kvaliteten på omstendighetene rundt den har vært vurdert. Det er ukvalifisert! Evaluering på makronivå

9. Sammenheng ml fleksibel praksis og effekt Godt kjennskap til spesialpedagogikk Kvalifisert, løpende intern evaluering Godt teamsamarbeid Når det er effekt skyldes det bruk av fleksible og individuelle strategier som evalueres. Beste effektvurderinger i forhold til elever med spesifikke læringsvansker Betingelser for effekt (Dyssegård & Laustsen – i Egelund & Tetler: kvalitet i specialundervisning, 2009)

10. Tilpassing av mål kan bli til elevdifferensiering fra årstrinn 1. Enkelt å administrere Kan sementere forskjeller mellom barn Kan bety uheldig senkning av krav til innsats Sosial sammenlikning kan bli et problem for motivasjon Tilpassing av tiltak kan bety at vi bevarer relasjonen til trinnets mål lengst mulig. Krever solid faglig innsikt (til mediering og prosessanalyse) Krever samarbeid med spesialpedagog Krever tids- og tempodifferensiering i tillegg (fleksibiliet) Krever temposkift i intensitet (variasjon) Forventninger? Faremomenter ved Tilpassing – mål eller tiltak?

11. Om mål i forbindelse med tilpassing av undervisningen DE STORE SKRITTS VEI: • Undervisningsmål – læringsmål DE SMÅ SKRITTS VEI: • Mestringsmål – teoretisk forankret – de små skrittene som en kan definere ut ifra kunnskap om utvikling på gjeldende område. • Kan derfor formuleres i forveien og velges i forhold til elevens utviklingstrinn.

12. Eksempler mestringsmål (Frost, 2005) • Å utforske tale- og skriftspråk (1.-2. trinn) • Talespråklig bevissthet • -å kunne huske 2-3 regler utenat • -å kunne rime på egen hånd • -å kunne klappe ord i stavelser • -å kunne vite, hva en setning, et ord, en stavelse og en lyd er. • -å kunne uttale ord langsomt med en kontrollert artikulasjon • -å kunne finne frem til første lyd i ord • -å kunne finne frem til siste lyd i ord • -å kunne si lydene i to og tre lyds ord • -å kunne sette lyder sammen til to og tre lyds ord • -å kunne forstå at ord i talespråket skal passe lydmessig med bokstaver i ord i skriftspråket

13. Eksempler mestringsmål (Frost, 2005) • Skriftspråklig bevissthet • -å kunne etterligne skrift • -å kunne skrive noen bokstaver som skal representere et innhold • -å kunne skrive sitt eget navn • -å kunne skrive andres navn • -å kunne skrive ord ’som lydskrift’ (ufullstendig lydanalyse) • Fortelle • -å kunne fortelle gåter og små vitser • -å kunne fortelle om en opplevelse til andre slik de forstår uten at de selv har vært med • -å kunne omsette en opplevd eller diktet historie til en tegneserie • -å kunne diktere små setninger som passer til noe barnet har tegnet • -å kunne delta aktivt med andre om å lage en historie som læreren skriver ned • -å kunne være bevisst om fortellestruktur (begynnelse, handling, avslutning)

14. Leseutviklingsskjema som bygger på leseforskning(Lundberg & Herrlin, 2008) Lesing = A x F (+M)

15. Leseutviklingsskjema til eleven(Lundberg & Herrlin, 2008)

16. Skriveutvikling (Lundberg, 2009)

17. Målbeskrivelser 1 (Allard, Rudqvist & Sundblad, 2003)

18. Lesepyramide – oversikt (Time4Learning.com) Leser som er i rute Fonem- bevissthet Aktiviteter med fono- logisk lesing Leseflyt Skrift- språks- begrep Språkforståelse Ordforråd

19. Jørgen Frost ISP, Universitetet i Oslo Leseferdighets pyramideby Time4Learning.com

20. Nytt fokus for individuell oppfølgning (tilpassing) Fra individ- til samspillsorientering De små skritts vei (tilpassing av tiltak) Fokusere på elevens ’respons på tiltaket’ Utviklingen må overvåkes (validering) Anvendelse av interne evalueringsformer med aktiv elevdeltakelse (prosess) Respons to intervention(Dynamisk tiltaksutprøving), Barnett m.fl., 2004)

21. Fokusere på elevens ’respons på tiltaket’ Hva går galt? Tar læreren ansvaret Beslutningsprosessen vedr. enkeltvettak endres. Fokus flyttes. Allmenne undervisning optimaliseres Intensivering presiseres Standpunkt og læringshastighet Samarbeid mellom allmenn og spesialundervisning blir naturlig og nødvendig

22. Nivå 3 Tier 3 • Nivå 2 Tier 2 • Nivå 1 Tier 1 pm: progress monitoring bm: bench-mark Tiltakspyramiden Tiltak 2 Tiltak 1 Klassen

23. Modell for RTI (Fuchs, L.S. & Fuchs, D., 2007)

24. Case: Abby, 3. kl.(Barnett, Daly III, Jones & Lentz, 2004) Pretest: 53% under klassens gjennomsnitt (ord/min) Fase B: Mer støtte i daglige oppgaver. Lærer skriver logg hver dag. Fase C: Lærerstøtte på hold (4/25m) med klassekamerat. Utv. under kamer. Fase D: Int. lesekurs (4/25m). Utv. Over klassens utv.

25. Vurdering av effekt av tiltak:Intensitets – øking (Abby)

26. Kurve for opfølgning af Ruby’s fremgang (Niveau 1 og 2) – Stecker, 2007

27. Jørgen Frost ISP Didaktiske konsekvenser av læringssyn • Prosessorienterte arbeidsmåter – prosess – produkt • Mediering • Aktørperspektivet • Strategier • Metakognisjon • Evalueringsmåten

28. Prosess fremfor produkt Eleven i prosessen Mediering/Samspill Kontrollfunksjoner (HMF) Prosessorientering

29. Lærer er en del av barnets sosiale kontekst Samtidig med konkret faglig kunnskap må lærer tenke i utvikling av redskaper for høyere mentale funksjoner. Det kan foregå samtidig under medieringen Faglig kunnskap + redskaper for HMF KOnsekvenser

30. Barns spontane læringsatferd er i høy grad formet av barnets sosial-historiske kontekst Det gjelder motivasjon for å lære og det gjelder læringsatferden i seg selv Resultatet av læringen er avhengig av samspillet mellom barnet og omgivelsene. Læring som medfører forandring gir barnet kulturelle verktøyer – som kan styrke utvikling av høyere mentale funksjoner. Høyere mentale funksjoner (Bodrova & Leong, 2001; Vygotsky, 1978)

31. Evne til å planlegge, regulere og styre egen atferd og læring, dvs: • Oppmerksomhetskontroll (sel. oppm., vedvarende oppmerksomhet og inhibisjonskontroll) • Målsetting (Igangsetting, planl., problemløsing og strategisk kontroll) • Kognitiv fleksibilitet: (arb. minne, oppm. skifte, selvmonitoring og –regulering) Egenledelse og eksekutive funksjoner (Anderson, 2002; Sørensen, godtfredsen, Modahl & Lerdal, 2011)

32. Egenledelseshjulet viser funksjonene som deler av en integrert helhet. Barnets egenledelsesatferd vil være et produkt av enkeltdelene og samspillet mellom disse • Meta-kognisjon Egenledelseshjulet (Sørensen, godtfredsen, Modahl & Lerdal, 2011)

33. En svak elev: …»culturally deprived individual with reduced capacity to modify his intellectual structures in response to sources of stimulation» (Feuerstein, 1980) Loss of Mediated learning experience (MLE) Mediering er en kvalitet ved samspillet mellom en som lærer og en som støtter. Mediering av HMF

34. Jørgen Frost ISP Medieringsforløpet(Vygotsky, Feuerstein) Modellering (mediasjonssvikt – grunnleggende forståelse) Imitasjon Samhandling (konstruksjons- Gradert støtte svikt - utførelsen) Mestring

35. Jørgen Frost Mediators fokus (Lidz, 2003) 1. Forklare hvorfor denne oppgave er viktig for elevens videre utvikling. 2. Følge elevens hensikter opp ved å bygge videre på det eleven gjør 3. Gi gradert støtte – reflektere høyt om det sammen med eleven 4. Gi ros og oppmuntring i forhold til noe eleven konkret gjør

36. Jørgen Frost Bredtvet kompetansesenter Mediators fokus (Lidz, 2003) 5. Utfordre eleven ved å få eleven til å bruke det som er lært i nye sammenhenger. 6. Fokusere på arbeidsmåter og prosess 7. Gi relevant omsorg. Blanding av innlevelse og utfordring. 8. Synliggjøre utvikling. Påpeke konkrete forandringer. Før-nå.

38. IL-basis - Tekst og Ord 1

39. IL-basis - Tekst og Ord 1

40. StøttestrategierOrdlesing

41. Helhet – del – dvs Innhold – form – dvs Kontekst – ord - dvs Ordkunnskap – avkoding – fasittkunnskap Strategier på mange nivåer DVS: Metaforståelse av hva det er som det arbeides med til enhver tid – ikke bare trening Overordnede syn på mediering av skriftspråklige ferdigheter

45. Det uformelle aspektet Overgang mellom barnehage og skole Lesing – en språkprosess Forebygging – språklig arbeid B: Forebyggende innsats på begynnertrinn

46. Miljøfaktorer Medieringsforhold Virkning positiv modell identifikasjon Lesing i tilgang til gjøre Barnets hjemmet skrevet språk erfaringer leseutvikling eksponering interaksjon for skriftspråk Den uformelle skriftspråkstilnærming(Lundberg, 1995)

47. Pedagogisk sammenheng mellom barnehage og skole • Lytteforståelse • Vokabular og begreper • Situasjonsuavhengig språk • Språklig bevissthet • Jeg-forankret skriving • Arbeidsmåter individuelt og sammen med andre • HMF verktøyer

48. Jørgen Frost Hva er lesing? • Meningskapende bearbeiding (tolkning) av skriftspråklige symboler som utføres med en bestemt hensikt i en gitt sammenheng…….. • Det medfører følgende 3 fokusområder: • Å skape meninginnhold • Å bearbeide (tolke)form • Å anvendebruk

49. Jørgen Frost 1. Å skape mening • Å kunne skape…. • Aktørrolle • Læringssyn • Å kunne skape mening…. • Språkmestring • Vokabular • Beherske språk i bruk • Kunne fungere dialogisk med en tekst

50. Jørgen Frost 2. å kunne bearbeide (form) • Symboltolkningen må læres og automatiseres – og knyttes til meningsskapende prosesser Lytte Lese Kommunikere Kommunikere TaleSkrive form