1 / 17

Hva gjør de tillitsvalgte?

Hva gjør de tillitsvalgte?. ivaretar medlemmenes interesser ca. 1 900 medlemmer i Helse Stavanger turnusgodkjenning bisittere under intervju rådgivning og veiledning individuelt og i gruppe individuell bistand profilerer NSF’s politikk medlemspleie handlingsplan med innsatsområder

ismet
Télécharger la présentation

Hva gjør de tillitsvalgte?

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Hva gjør de tillitsvalgte? • ivaretar medlemmenes interesser • ca. 1 900 medlemmer i Helse Stavanger • turnusgodkjenning • bisittere under intervju • rådgivning og veiledning • individuelt og i gruppe • individuell bistand • profilerer NSF’s politikk • medlemspleie • handlingsplan med innsatsområder • vaktbikkje / pådriver overfor arbeidsgiver • kontrollerer at lov- og avtaleverk følges

  2. Hva gjør de tillitsvalgte? Hovedavtalen’s §§ 28 og 29 er utgangspunktet. • Regulerer forholdet mellom partene i arbeidslivet Medvirkningsplikt – skal tuftes på tillit og gjensidig respekt • daglig samarbeid / uformell kontakt • omstilling / endring • informasjon • partsammensatte grupper • drøftinger • dialog, men leder tar beslutningene (styringsrett) • skriftlige referat / drøftingsuttalelser • forhandlinger • partene må bli enige (protokoller)

  3. Retningslinjer helg-/høytid • Partsammensatt utvalg startet arbeidet mars 2009 • Målsetting: partene skulle i fellesskap komme fram til omforente retningslinjer for avvikling av helg- og høytidsturnuser • Grunnleggende uenigheter avklart på møtet i januar 2010 • 4 uenighetsprotokoller • Drøfting gjennomført 1. mars 2010

  4. ARBEIDMILJØLOVEN -PARAGRAFER SOM GJELDER ARBEIDSTID § 1-1.Lovens formål Lovens formål er: a)å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet,

  5. VIKTIG Arbeidstid er viktig for helse og velferd. Vi skal ikke gå med på stadig dårligere arbeidstidsordninger TURNUSEN ER VÅRT VIKTIGSTE VERNEUTSTYR

  6. Hva handler uenighetene om? • ivaretakelse av rettigheter iht lov- og avtaleverk • tillitsvalgtes syn er at retningslinjer for helg- og høytid omgår minimumsbestemmelsene i lov- og avtaleverk • det åpnes opp for innarbeiding av fritid • hensynet til den ansattes velferd reduseres (må innarbeide fri på røde dager) • medfører økonomiske tap for den ansatte

  7. Uenighetsprotokoll nr. 1 Handler om: • Avtalekompetanse • tillitsvalgtes syn: i virksomheter med tariffavtale er det tillitsvalgte som skal inngå avtale om gjennomsnitts-beregning • Bruk av hjelpeturnus: • tillitsvalgtes syn: bruk av hjelpeturnus innebærer ny avtale med tillitsvalgte • dvs. hjelpeturnuser skal godkjennes

  8. Avtalekompetanse Dersom det er gjennomsnittsberegning av arbeidstiden vaktlengden er over 9 timer hviletiden er under 11 timer SKAL tillitsvalgte godkjenne turnusen. En helg og høytidsturnus er ikke (etter vår mening) å betrakte som en mindre endring arbeidsgiver har styringsrett over.

  9. Avtalekompetanse ” Departementet kan ikke se at nevnte endring innebærer noen begrensninger i adgangen som tillitsvalgte hadde til å inngå slike avtaler, og anser derfor det denne kompetansen fortsatt er i behold.” (brev av 5.10.09 fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet til KS)

  10. Uenighetsprotokoll nr. 2 Handler om: • Betalingsbestemmelser (iht overenskomsten) og arbeidstids-bestemmelser (iht AML) • ”innholdet” i F-dagene (spesielt F3 og F5) • Tillitsvalgtes syn: • Når overenskomst (og lokale B-deler) gir bedre betingelser enn minstekrav i AML; er det overenskomst (og lokale B-deler) som gjelder: • det kan ikke skilles mellom betalingsbestemmelser og arbeidstidsbestemmelser • overenskomst og lokal B-del kan ikke settes tilsides

  11. Uenighetsprotokoll nr. 3 Handler om: • Flytting av vakter i hjelpeturnus når en ikke har inngått avtale om gjennomsnittsberegning. • Tillitsvalgtes syn: • alle avvik fra inngått grunnturnusavtale må avtales mellom partene. • en kan ikke flytte på arbeidstid for å omgå minimums-bestemmelsene i AML (f.eks flytte på vakter slik at en omgår bestemmelser om påfølgende rød dag fri -F3) • det skal vanligvis ikke være samsvar mellom timetallet i grunnturnus og hjelpeturnus (F3 dager = lønnet fritid)

  12. Fra protokoll mellom SUS og organisasjonene 20.1.10 Oranisasjonene anmerker: Flytting av vakter som fører til at ansatte i praksis må jobbe inn lovfestede fridager vil anses som planlagt merarbeid og overtid og utløser økonomiske krav. Ved avtale om gjennomsnittsberegning kan vakter evt. flyttes ut fra prinsippet ”rødt mot rødt og sort mot sort”. En forskjellsbehandling av dag- og turnusarbeidere er urimelig og uakseptabel. Alle dagarbeidere får fri alle helgedager uten trekk i lønn eller noen form for krav om innarbeiding av helgedagene.

  13. Uenighetsprotokoll nr. 4 Handler om: • AML §10-10(1) • når en i grunnturnus arbeider 2 påfølgende søn- og helgedager, skal en ha den ene søn-og helgedagen fri uten trekk i lønn • retningslinjene åpner opp for innarbeiding av fritid • tillitsvalgte hevder at fri på røde dager skal innvilges uten innarbeiding eller trekk i lønn • tillitsvalgte hevder at flytting av vakter fortsatt må følge prinsippet ”rødt mot rødt” og ”sort mot sort” • tillitsvalgte ber om at medlemmene kontrollerer lønnsslippene etter høytidene • viktig å følge med på tilleggene • viktig å følge med på at det ikke korrigert for ”minustimer” / trekk i lønn

  14. En god høytidsturnus bidrar til et godt arbeidsmiljø • Arbeidet med høytidsturnusen bør starte i god tid og i • samarbeid mellom arbeidsgiver og tillitsvalgt. • Tillitsvalgt bør innehente informasjon om medlemmenes • ønsker og behov om arbeid og fritid • Ved gjennomsnittsberegning av søn- og helgedagene må • arbeidsgiver inngå skriftlig avtale med tillitsvalgte. • Arbeidstakerorganisasjonene anbefaler at avtaleperioden • begrenses til den enkelte høytid • Omarbeidelse av grunnturnus/utarbeidelse av en egen • høytidsturnus krever skriftlig avtale medtillitsvalgte.

  15. Veien videre: • Fagforeningene har sendt drøftingsprotokoll med vedlegg (uenighetsprotokollene) til sine respektive sentrale parter • det vil ta tid før sentral avklaring foreligger • sentral gruppe skal være ferdig med arbeidet 31.12.10 • Turnuser som ikke godkjennes, skal drøftes: • ansatte må gå vaktene (arbeidsgivers styringsrett) • fagforeningene vil fremme økonomiske krav iht uenighetspunktene • ytterligere tvisting iht. lov- og avtaleverk kan bli aktuelt

  16. Veien videre: • Opplæring / informasjon til medlemmene: • viktig at medlemmene har kunnskap og kompetanse om regelverk i forhold til turnusbestemmelser • medlemmene må foreta valg om gjennomsnittsberegning på rett grunnlag og ikke oppleve at de ”tvinges til” eller ”straffes for” sine valg • fagforeningene ønsker å komme ut på lokale medlemsmøter for å informere om bakgrunnen for uenighetsprotokollene / gi medlemmene råd i forhold til veien videre. • Det er krevende å være uenige. • Likeverdighet, respekt og tillit er viktige nøkkelord.

  17. Styringsrettulovfestet prinsipp- rettslig prøvd Arbeidsgiver har ansvaret. omsorgsplikt lønnsplikt retten til å lede, fordele og organisere Arbeidstaker har: arbeidsplikt lydighetsplikt lojalitetsplikt

More Related