1.01k likes | 1.23k Vues
Individuell vurdering. Endret vurderingskultur – erfaringer fra en skole som ”har fått det til.” 1.-7. trinn. Torgeir Fjeld. torgeir.fjeld@gmail.com. Dagens skole tilhører det forrige århundret, mens elevene er på plass i det nye. Gudmund Hernes. 2. Målet for endringsarbeidet:
E N D
Individuell vurdering Endret vurderingskultur – erfaringer fra en skole som ”har fått det til.” 1.-7. trinn Torgeir Fjeld torgeir.fjeld@gmail.com
Dagens skole tilhører det forrige århundret, mens elevene er på plass i det nye. Gudmund Hernes 2
Målet for endringsarbeidet: • Å øke lærernes / skolens vurderingskompetanse • Å endre skolens vurderingspraksis, • for å øke elevenes læringsutbytte
Kursdagen er for skoleeiere, skoleledere og lærere Praktiske eksempler og erfaringer med prosessen.
Stikkord er • Motivasjon • Rammefaktorer • Endringsdrivere • Hvordan det hele er forankret i forskrifter • Mål • Kjennetegn på måloppnåelse • Eleven og vurderingsarbeidet • Suksessfaktorer og hindringer som vi har møtt på veien • Hvordan vi har fått foreldrene med på laget. • Eksempler på praktiske verktøy og resultater, både på elev-, lærer- og ledernivå.
Disposisjon for dagen: 1. Bakgrunn for arbeidet: Forsking - Forskrift 2. Endringsarbeidet +/- • 3. Praktiske eksempler: • Metode for undervegsvurdering • Redskaper • Kvalitetssikring • Dokumentasjon 4. Erfaringer fra Lonevåg skule
http://www.youtube.com/watch?v=EfHC0Re9NMk Utviklingarbeidet: Man vet aldri når hindringene dukker opp! Eller motsatt: Hjelpen kommer når en minst venter det….
1 Forskning - forskrift Forskrift omIndividuell vurdering i grunnskolen • Undervegsvurdering – formativ • Sluttvurdering – summativ
Undervegsvurdering skal • Fremme læring undervegs • Være et redskap i læreprosessen • Gi grunnlag for tilpasset opplæring • Undervegsvurdering skal altså være vurdering for læring og utvikling. • Der er ingen ”vurderingsfrie” perioder i skoleåret
Vurdering for og av læring: Når kokken smaker på suppen mens den lages, er det vurdering for læring. Kokken kan tilføye ingredienser undervegs, med formål å forbedre smaken. Når gjesten smaker på suppen er det vurdering av læring. Sluttproduktet er vurdert og en konklusjon er gjort. Trude Slemmen ”Vurdering for læring i klasserommet”
Sentralt: Eleven har rett til, minst 2 ganger pr. år, å få god tilbakemelding og veiledning om hvor han står i forhold til kompertansemålene. Dessuten skal vi dokumentereat undervegsvurdering blir gitt.
Husk: Eleven skal være kjent med målene og med hvordan han vil bli vurdert! Eleven skal og være med og planlegge egen læring og vurdere denne.
Vi er ute etter en metode / praksis som innebærer at vi gir / gjør • undervegsvurdering i fag 2 ganger • god tilbakemelding og veiledning for videre arbeid mot mål • melding til hjemmet 2 g. • forskriftsmessig dokumentering • hensiktsmessig kvalitetssikring
Før vi går videre slår vi fast: Alt må ikke vurderes for dokumentering, men der er ingen ”vurderingsfrie” perioder. Der må ikke være kjennetegn til alle komp.målene. Kompetansen skal vurderes samlet. Vi må og tenke helhet (samlet) når det gjelder orden og oppførsel.
Forskning / praksis / erfaring Forskrift Endret praksis Bedre resultat
Forskriften innebærer: Juridiske rammer, men et stort pedagogisk handlingsrom Dessuten: Forskriften står på et pedagogisk grunnfjell. Large og Botman Larsen – Udir.
Den pedagogiske grunnmuren 1. Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem (tydelige mål og kjennetegn). 2. Elevene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. 3. Elevene skal få råd om hvordan de skal forbedre seg 4. Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling.
Forsking - forskrift § 3-1 Rett til vurdering Elevar i offentleg grunnskoleopplæring har rett til vurdering etter reglane i dette kapitlet. Retten til vurdering inneber både ein rett til undervegsvurdering og sluttvurdering og ein rett til dokumentasjon av opplæringa. Det skal vere kjent for eleven kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse. Det skal og være kjent for eleven kva som er grunnlaget for vurdering og kva som blir vektlagt i vurdering i orden og åtferd.
§ 3-2. Formålet med vurdering Formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faget. Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane. Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven aukar kompetansen sin i fag. Formålet med vurdering i orden og i åtferd er å bidra i sosialiseringsprosessen til eleven, skape eit godt psykososialt miljø og gi informasjon om eleven sin orden og åtferd.
§ 3-11.Undervegsvurdering Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven aukar kompetansen sin i fag, jf. § 3-2. Undervegsvurderinga skal gis løpande og systematisk og kan vere både munnleg og skriftleg. Undervegsvurderinga skal innehalde grunngitt informasjon om kompetansen til eleven og skal givast som meldingar med sikte på fagleg utvikling. Eleven har minst ein gong kvart halvår rett til ein samtale med kontaktlæraren om sin utvikling i forhold til kompetansemåla i faga. Samtalen kan gjennomførast i samband med samtalen med foreldra etter § 3-9.
Grunnlaget for vurdering i fag er dei samla kompetansemåla i læreplanane for fag slik dei er fastsette i læreplanverket. Eigenvurderinga til eleven er ein del av undervegsvurderinga. Det skal vera kjent for eleven kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga
Gjennom undervegsvurdering Skal vi fremme læring Øke kvaliteten på opplæringen; bedre undervisning Skotland: Etter hvert mindre snakk om ”god vurderingspraksis”; fokus på ”god undervisningspraksis”.
Sum….. Hvordan skiller du tilbakemeldingog fremovermelding? I hovedsak: Hvilket av de to begrepene representerer formativ- og hvilket summativ vurdering?
Fra forskning: Oldenburg-dekalogen • Tydelig struktur på undervisningen • Effektiv utnyttelse av tiden • Sammenheng mellom mål, innhold og arbeidsmåter • Mangfold i metodevalg, organiseringsmåter og arbeidsmåter • Systematisk øving
Fra forskning: Oldenburg-dekalogen, forts. • Læreren sin individuelle støtte til den enkelte elev • Undervisningsklima som fremmer læring • Meningsskapende språk i undervisningen • Regelmessig bruk av tilbakemelding • Klare forventinger til elevene sine prestasjoner og kontroll av disse
Fra St.t.meld. 31 Vi blir imponert over dyktige enkeltlærere, lærerteam og enkeltrektorer, men ser få skoler som henger godt sammen som organisasjon. Uten felles systemer blir tilbudet til elevene for variert (vurderingsprosjekt, 60 små og store skular i heile landet). Observasjoner av opplæringen på de første trinnene i grunnskolen i 27 klasserom over tre år viser at rundt 50–60 prosent av tiden brukes til fag.
Fra forskning: Karakterer/symboler og tilbakemelding • Karakterer/symboler uten tilbakemeldinger gir ingen økt læring • Karakterer/symboler med tilbakemeldinger gir i liten grad økt læringsutbytte • Gode, informative tilbakemeldinger uten karakterer gir den største økningen i læringsutbytte (Black & Williams 1998)
Fra forskning: Generelt var tilbakemeldingene til elevene korte og generelle av typen «flott» og «du er flink», men uten konkretisering av hva elevene er flinke til, eller hva de må jobbe mer med. Forskerne fant at det var lite tilbakemeldinger som stimulerer elevene til å stille seg selv spørsmål av typen «hvordan henger dette sammen med det jeg har lært før?».
Fra forskning: Vurdering av resultat fører ikke til læring alene . Vurdering og undervisning må sees i sammenheng.
Fra forskning: Tilbakemeldingene er ikke allltid relatert til læringsmålene i fagene. Lærere nøler med å stille eksplisitte faglige krav. Aktiviteter blir mål i seg selv. Oppsummeringer mangler. Korrigerende tilbakemeldinger mangler.
Fra forskning: Elevene vet ikke alltid målet for det de arbeider med. Det er mangel på systematiske vurderinger som sier noe om elevene sitt læringsutbytte og progresjon. Vurderingspraksisen varierer fra skole til skole.
Hvordan forbedre praksisen for vurdering FOR læring? Tre hovedpunkt: Elevenes selvtillit 1 Fokus på karakterer og rangering i klassen kan virke negativt på elevene sin selvtillit. Black and William
Egenvurdering og utvikling 2 • Elevene må vite: • Hva de skal lære. • Hvor de står i forhold til det de skal lære • Hva de må gjøre for å lukke gapet mellom disse Utvikling av effektiv undervisning 3 Oppgaver i undervisningen må bli begrunnet av læringsmål. Black and William
God undervisning Oldenburg: Sammenheng mellom mål, innhold og arbeidsmåter Annen forskning: Elevene vet ikke alltid målet for det de arbeider med. Forskrift: Det skal vera kjent for eleven kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga
God undervisning Oldenburg: Læreren sin individuelle støtte til den enkelte elev. Regelmessig bruk av tilbakemelding. Annen forskning: Gode, informative tilbakemeldinger uten karakterer gir den største økningen i læringsutbytte Forskrift: Undervegsvurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane
2 Endringsarbeidet Hvordan utvikler / bygger vi en metode på den enkelte skole, som innebærer at eleven får oppfylt rettighetene sine, og vi gjør jobben vår med å dokumentere dette? Dette er utfordringen! Dette er jobben som må gjøres!
Hvordan endre vurderingskulturen på en skole? Ja, si det………… Hva har vi gjort på Lonevåg skule? Hva har virket? Ikke virket?
Vi ser på • Motivasjon • Rammefaktorer • Endringsdrivere • Forankring i forskrifter • Suksessfaktorer og hindringer som vi har møtt på veien
Ugunstige rammer for vurdering: Når aktiviteter har få rutiner og liten stabilitet Når aktørene involvert i arbeidet ikke er enige om målene Når det er lav fleksibilitet på virkemidler Når aktivitet og mål blir blandet sammen Når det mangler kompetanse for vurdering Når det mangler prioritering av vurdering Sigmund Lieberg, UiO
Motivasjon: Erkjennelse av at vi har fått en læreplan og en revidert opplæringslov / forskrift som ikke ”går over”….. At konsekvensen av dette er at vi må gå inn i egen organisasjon og kikke i kortene.
Rammefaktorer: Vi organiserte personalet (27 i alt) i tre arbeidsgrupper. Vi utvidet plangruppen til 6 medlemmer. 3 kontaktlærere, 1 assistent (SFO-leder), avdelingsleder og rektor. Vi gjennomførte en 3-dager samling (Geilo) der vi ”brøt opp” driften vår og stilte spørsmål ved det meste. Hva fungerer / ikke? – hvorfor? Må vi….?
Resultatet var egentlig ”skremmende”. Til tross for kontinuerlig og omfattende informasjonsarbeid gjennom mange år, og med en klar oppfatning hos meg, om at vi gikk i en rimelig homogen ”kultur”, var her ganske mange kulturer… Skremmende, men veldig spennende. For det viste seg at dette ble en oppklaring, en befriende utblåsing og en inspirasjon. Og ikke en konflikt.
Rammefaktorer forts.: Vi uttalte felles at vi måtte ta konsekvensen av ny forskrift Vi søkte deltagelse i prosjekt, men sa samtidig at vi må gjøre jobben uansett. Jeg satt av alle midler til kompetanseutvikling til dette arbeidet Vi definerte utvikling av en ny vurderingspraksis som ”driften” vår; ikke som ”tilleggsarbeid”.
Endringsdrivere: Endringsdrivere: I påvente av mulig prosjekt tok vi ”Ståstedsanalysen” http://www.udir.no/Tema/Verktoy/Stastedsanalysen-og-organisasjonsanalysen/ Vi formulerte en ”visjon”, gjennom arbeid i arbeidsgruppene, og sa gjennom denne hvordan Lonevåg skule skulle være om to år. Ledelsen la en strategi for disse 2 årene (prosjekt eller ikke). Ledelsen la en strategi for disse 2 årene (prosjekt eller ikke).
Endringsdrivere forts.: Vi ”vedtok” at beslutninger i hovedsak skulle gjøres i fellesmøte, og at lojalitet til beslutningene var avgjørende.
Endringsdrivere forts.: Begynte tidlig i prosessen å se etter kvalitetssikringsredskap. Fant KIS som vi så hadde i ”bakgrunnen” som en premissleverandør. Etter prosjektdeltakelse; utstrakt bruk at kompetansemiljø og utvikling av ”bestillerkompetanse”. Kompetansemiljø: BroAschehoug, UiO, Dafolo
Endringsdrivere forts.: Komme fort i gang med arbeid med elevene: Kanskje den kraftigste endringsdriveren! Dette synliggjør resultater og effekten av arbeidet; Høyere læringsutbytte, større fokus på læring og en ny hverdag for læreren.
Forankring i forskrifter: Bestilte gjennomgang av sammenhengen mellom forskning og forskrift som start i prosjektet (Sigmund Lieberg UiO). Aha-opplevelse for de fleste og svært motiverende for mange. Så i forskriften klare føringer for praksisendring. Kanskje og til det bedre?
Successfaktorer: • Vurderingen må være forankret hos deltakerene • Vårt vurderingsarbeid, ikke ”noe som noen driver med” • Ledelse avgjørende. Skoleledelsen deltaker. For ledelse/styring, strategisk arbeid, justeringer, oppsummeringer, dialog. Våge å la prosessene gå, men og vite hvor lenge. .