1 / 23

Innherred samkommune – bakgrunn, formål, status og veien videre

Innherred samkommune – bakgrunn, formål, status og veien videre. Jørund K Nilsen ECON Analyse. Hva skal jeg si noe om?. Hvor står vi i prosessen? Bakgrunnen – hvorfor samkommune? Forsøksforskriften og status Arbeidet med grunnavtalen Veien videre. Hvor står vi i dag?.

jean
Télécharger la présentation

Innherred samkommune – bakgrunn, formål, status og veien videre

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Innherred samkommune – bakgrunn, formål, status og veien videre Jørund K Nilsen ECON Analyse

  2. Hva skal jeg si noe om? • Hvor står vi i prosessen? • Bakgrunnen – hvorfor samkommune? • Forsøksforskriften og status • Arbeidet med grunnavtalen • Veien videre

  3. Hvor står vi i dag? • Kommunene har sendt inn søknader i to omganger (februar og september) • Behandlet av kommunestyrene • KRD og fagdepartementene så langt positive • Sentral og regional stat, samt KS bidrar med økonomiske ressurser • Arbeid med å konkretisere bl.a. grunnavtalen

  4. Hva kjennetegner samkommunen? • Geografisk nedslagsfelt større med to eller flere kommuner • Indirekte valgt styringsorgan valgt av kommunestyrene • Beslutningsmyndighet over egne oppgaver • Egen økonomi, men finansiert fra medlemskommunene • På de oppgaveområder som er lagt til samkommunen, er det samkommunen som har ansvaret for å levere tjenester til Innherreds innbyggere uavhengig av bosted.

  5. Hvorfor samarbeid? • Krav til kvalitet og kompetanse • Stram kommuneøkonomi • Innbyggere med kunnskap og rettigheter • Behov for fagmiljøer og rekruttering • Flere trengende og færre hender • Mange oppgaver kan flere et større befolkningsgrunnlag • Mange oppgaver er det mer funksjonelt å se i en større sammenheng

  6. Hvorfor samkommune? • Gir politisk styring med oppgaver • Gir oversiktlighet • Gir en felles arena og mulighet for nye roller • Gir et troverdig mottaksapparat for nye oppgaver • Beslutningseffektivt og tyngde • Vitaliserer og gir kraft til en regional utviklingsstrategi

  7. Hvorfor ikke tradisjonelt samarbeid? • Svakheter knyttet til: • Lite beslutningseffektivitet • Lite handling og dårlig fremdrift • Manglende politisk styring og åpenhet • Lite oversiktlighet

  8. Hvorfor ikke sammenslutning? • Ønske om lokal forankring og nærhet • Mange oppgaver løses best av kommunen selv • Reformbehovet gjelder utvalgte kommunale funksjoner, ikke typiske lokale oppgaver • Dagens kommuner er en ressurs • Vil beholde handlingsfrihet på lang sikt • Nasjonal standardløsning med liten nyhetsverdi

  9. Styringsdokumenter for samkommunen • Kommunelov, forvaltningslov, særlovgivning • Forsøksforskrift (der samarbeidet krever unntak fra lovene) – godkjennes av departementet • Grunnavtale og bestemmelser for samarbeidet - kommunenes ansvar (avtalen er innenfor lover og forsøkets rammer) • Delegasjonsreglement

  10. Styringsdokumenter for samkommunen • Innherred forsøket krever bruk av forsøkesloven fordi: • Organiseringen av samarbeidet krever unntak fra kommuneloven • Samkommunen skal overta oppgaver som er lagt til kommunene etter særlovgivningen (unntak fra særlover) • Nedenfor følger gjennomgang av forsøkssøknaden og grunnavtalen så langt

  11. Organiseringen av samarbeidet • Samkommunestyret treffer vedtak og har myndighet over samtlige oppgaveområder som er delegert fra kommunene • Samkommunestyre med 23 representanter – 9 fra Verdal og Levanger og 5 fra Frosta • Ledes av en av de tre ordførere etter turnus • Konstituerende møte velger ordfører, varaordfører og oppnevner rådmann

  12. Organiseringen av samarbeidet • Rådmannen og vara oppnevnes av samkommunestyret og ansvaret går etter turnus • Samkommunen har ikke arbeidsgiveransvar • Oppgaver utføres av kommunalt ansatte som ikke endrer sitt ansettelsesforhold og beholder sitt oppsigelsesvern • Men arbeidstakerne skal være under samkommunens styring og ledelse (”utføre oppdraget”) etter føringer fra samkommunestyret • Eget oppnevningsutvalg med de tre rådmenn og inntil to av ansattes representanter for rekruttering av fagledelse. Rådmann treffer endelig vedtak

  13. Organiseringen av samarbeidet • Faglederne tar over ansvaret faglederne/sektorlederne i dag har • Skal styre ressursbruk og være faglige ansvarlig på sine område • Lokalisering: • I den grad samlokalisering er nødvendig skal det sikres en balansert fordeling ift. nåværende antall arbeidsplasser • Samkommunen med eget delegasjonsreglement tilsvarende kommunene (må utarbeides)

  14. Organisering av samarbeidet • Beslutninger treffes ved alminnelig flertall når minst halvpartene av medlemmene er tilstede • Hastevedtak kan treffes av ordførerne sammen og ved alminnelig flertall. Vedtak forelegges kommunene i etterkant • Samkommunens rådmann foreslår budsjetter og økonomiplan for samkommunestyret • Samkommunestyret vedtar forslag til økonomiplan og budsjett • De tre kommunestyrene vedtar endelig økonomiplan og budsjett

  15. Organiseringen av samarbeidet • Samkommune skal ikke kunne ta ta opp lån eller gjøre kapitalinvesteringer • Kommunene tar stilling til ramme for samkommunens budsjett – kan ikke omprioritere områder som er samkommunens ansvar

  16. Organiseringen av samarbeidet • Kontrollutvalget for samkommunen (6 medlemmer) består av medlemmer valgt fra kommunenes kontrollutvalg • Klageinstans for vedtak truffet av samkommunen er fylkesmannen • Tilsyn og kontroll gjennomføres i tråd med forvaltningsloven, kommunelovens og særlovgivningens prinsipper

  17. Organiseringen av samarbeidet • Fleksibilitet i forsøksperioden • Oppgaver kan komme til underveis • Den konkrete organiseringen/utformingen av arbeidet må delvis skje etter oppstart av forsøket. Dette er samkommunestyrets ansvar. • Tilspasning av organisasjon som for en kommune. • Grunnavtalen kan endres dersom alle er enige • Mulighet for avslutning og uttreden av samarbeidet (men kanskje politisk vanskelig?)

  18. Oppgaver og ansvar • Samkommunen arbeider innenfor særlovenes bestemmelser • Miljøvern: • Oppgaver etter miljøvernlovgivningen (viltloven forurensningsloven mv.), samt praktiske oppgaver • Landbruk: • Myndighet etter landbrukslovgivningen (jordlov, odelslov mv.) samt utviklingsoppgaver

  19. Oppgaver og ansvar • Plan, byggesak og areal: • Felles samkommunal planadministrasjon • Kommunenes planutvalg fast planutvalg for enkeltsaker og saker som berører den enkelte kommune • Samkommunen er fast utvalg for øvrige saker • Samkommuneordførerer avgjør kommunal eller samkommunal behandling • Kommunestyrende fortsatt det overordnete ansvar (behandler saker fra hhv. kommunens og samkommunens som planutvalgt)

  20. Oppgaver og ansvar • Kart og oppmåling (delingsloven) • Skatteoppkreving (og andre innkrevingsoppgaver) • Skattebetalingsloven • Bare oppkrevingen – inntektene tilfaller fortsatt kommunekassene • Sosialtjenester og rusomsorg • Lov om sosiale tjenester • Stor bredde i oppgaver (rus, boliger, utbetaling av økonomisk støtte mv.) • Hva med Verdals SATS forsøk ?

  21. Oppgaver og ansvar • Barnevern • Lov om barnevernstjenester • Voksenopplæring • Del av opplæringsloven (bl.a. språkopplæring) • PP-tjenesten • Del av opplæringsloven • Kommunehelsetjenesten • Lov om kommunehelsetjenesten • Berører bl.a. legevakt, almenlegetjenesten mv. • Ikke institusjons- og hjemmebaserte tjenester

  22. Oppgaver og ansvar • Oppgaver som ikke er lovpålagt til kommunene (ikke involvere departementet): • Næringsutvikling og profilering • Økonomiske og administrative systemer og støttefunksjoner • Oppgaveløsning både for samkommune og for kommune?

  23. Viktige problemstillinger fremover • Rekruttering av fag/sektorledere • Videre konkret organisering av samkommunens virksomhet • Involvering og forankring • Budsjett og fordelingsprinsipper: • Romslighet • Tillit • Relativt like byrder • Ett budsjett og en økonomi for Innherred – uavhengig av hvem som har betalt hva

More Related