Regnskap Eksempelregnskap for 2011

1. RegnskapEksempelregnskap for 2011 Foreløpigregnskap, avslutningsmomenterogendeligregnskap November 2011

2. Kort presentasjon av selskapet og virksomheten Foreløpig regnskap Momenter til årsavslutningen Endelig regnskap Solid treindustri AS

3. Produksjonsbedrift Produksjon av vinduer og dører, med tilbehør Kunder i inn- og utland, primært ”Eurosonen” 135 ansatte, 125 årsverk Eies 100% av morselskapet Mor AS, i konsernet inngår også tre søsterselskaper Resultatet for 2010 var sterkt preget av omlegging av produksjonen, med reduserte inntekter sammenlignet med tidligere år For 2011 har omleggingen gitt ønskede resultater, salget er økt betydelig og resultatet er godt og over budsjett/forventningene Solid treindustri AS

4. Foreløpig regnskap Gjenstår blant annet: Varelagerendring Tap fordringer Avskrivning Pensjonsforpliktelse Skatt og resultatdisposisjon Resultat

5. Foreløpig regnskap, eiendeler - anleggsmidler Balanse

6. Foreløpig regnskap, eiendeler - omløpsmidler Balanse

7. Foreløpig regnskap, egenkapital og gjeld Balanse

8. Poster og momenter til vurdering • Varebeholdning og beholdningsendring • Tap på krav – delkredereavsetning • Pengeposter i utenlandsk valuta • Leasing • Avskrivninger • Forskning og utvikling • SkatteFUNN • Pensjonsforpliktelse • Regnskapsmessige avsetninger • Konsernbidrag • Skatt • Disponering • Endelig regnskap med noter • Små foretak – aktuelle forenklinger for eksempelregnskapet

9. Anskaffelseskost for varer er kostnadene ved kjøp og tilvirkning. I anskaffelseskost for varer må alle kostnader som er gått med til å bringe varene til nåværende tilstand og plassering tas med. Generelle salgs‑ og administrasjonsutgifter og forsknings‑ og utviklingsutgifter anses normalt ikke som kostnader knyttet til varenes tilstand og plassering. Anskaffelseskost ved kjøp er kjøpspris og utgifter tilknyttet varekjøpet som toll, avgifter, provisjoner og transportutgifter og indirekte innkjøpskostnader. Det gjøres fradrag for rabatter, bonuser og kostnadsreduserende tilskudd. Det betyr at også kontantrabatter reduserer anskaffelseskost. For varer under tilvirkning og ferdig tilvirkede varer er anskaffelseskost kostnadene ved tilvirkning av varene. Disse kostnadene vil dels være variable, og dels direkte og indirekte faste. Anskaffelseskost for varer under tilvirkning og ferdig tilvirkede varer skal være full tilvirkningskost. Full tilvirkningskost omfatter direkte og indirekte, variable og faste tilvirkningskostnader. Bruk av full tilvirkningskost vil i større grad enn variabel tilvirkningskost likebehandle kjøp og tilvirkning av like ferdigvarer. Varebeholdning – utgangspunkt er anskaffelseskost

10. Faste kostnader er bl.a. en funksjon av foretakets produksjonskapasitet. Foretakets kostnader ved å bruke varige driftsmidler fremkommer i regnskapet som avskrivninger. Ved egentilvirkning av varer skal en del av denne kostnaden tilordnes anskaffelseskost for den tilvirkede enheten. Ved tilordning av slike kostnader i tilvirkningskost må det ses hen til kapasitetsutnyttelsen. Ved beregning av indirekte faste kostnader skal normal kapasitetsutnyttelse legges til grunn. Ved større tilvirkning enn normal utnyttelse tillegges virkelig kostnad. I perioder med stor lageroppbygging kan verdien av produksjonskapasiteten være lavere enn det som gjenspeiles ved bruk av full tilvirkningskost. I slike situasjoner skal det utvises varsomhet ved tilordning av faste indirekte tilvirkningskostnader. Renteutgifter inngår i tilvirkningskost. Normalt vil omløpshastigheten for varer være så høy at renter ikke tillegges. Ikke forventede kostnader på grunn av feil i tilvirkningen skal behandles som periodekostnader. Varebeholdning – utgangspunkt er anskaffelseskost, forts

11. Råvarer 11 783 415 Ukurans råvarer (på egen konto) - 503 633 Handelsvarer 2 074 510 Varer under tilvirkning 1 612 292 Egentilvirkede ferdigvarer 7 293 062 Sum 22 259 646 = Uendret fra inngående balanse Varebeholdning i det foreløpige regnskapet

12. Råvarer Talt opp og verdsatt til anskaffelseskost 9 238 133 Herav vurdert som ukurant (delvis skadet) 300 000 Handelsvarer Talt opp og verdsatt til anskaffelseskost 1 332 978 Ingen ukurans Varer i arbeid Talt opp og verdsatt til variabel kost (materialer og lønn) 1 052 870 Ferdigstillelsesgrad er tatt hensyn til i verdsettelsen Tillegg for andel faste kostnader, 17,65% 185 800av de variable kostnadene Varebeholdning pr 31.12.2011

13. Egentilvirkede ferdigvarer Talt opp og verdsatt til variabel kost (materialer og lønn) 18 741 447 Tillegg for andel faste kostnader, 17,65% 3 307 314av de variable kostnadene Beholdningsendring – presentasjon: Varer i arbeid og egentilvirkede ferdigvarer på egen linje Råvarer og handelsvarer, inkludert i varekostnader Skattemessig verdi Råvarer – høyere, på grunn av ukurans Varer i arbeid og egentilvirkede ferdigvarer – lavere, på grunn av at skattemessig tilvirkningskost ikke inkluderer faste kostnader Varebeholdning 31.12.2011, forts

14. Råvarer, redusert beholdning 2 545 282 Råvarer, redusert ukurans - 203 633 Handelsvarer, redusert beholdning 741 532 Sum, øker varekostnaden 3 083 181 Varekostnad i foreløpig regnskap 80 377 566 Varekostnad i endelig regnskap 83 460 747 Beholdningsendring råvarer og handelsvarer

15. Varer under tilvirkning, redusert beholdn. 373 622 Egentilvirkede ferdigvarer, økt beholdning - 14 755 699 Sum/netto, presenteres på egen linje - 14 382 077 = Kostnadsreduksjon Presentasjon i resultatregnskapet, fra NRS 1 Varer: ”I artsinndelt resultatregnskap skal endring i beholdning av varer under tilvirkning og ferdig tilvirkede varer spesifiseres i egen post eller fordeles på de respektive arter av tilvirkningskostnader.” Solid Treindustri AS har valgt presentasjon i egen post Beholdningsendring egentilvirkede varer

16. Råvarer 9 238 133 Ukurans råvarer (på egen konto) - 300 000 Handelsvarer 1 332 978 Varer under tilvirkning 1 238 670 Egentilvirkede ferdigvarer 22 048 761 Sum 33 558 542 Varebeholdning pr 31.12.2011 i balansen

17. Regnskap (RV) og Skatt (SV)

18. Laveste verdis prinsipp Regnskapsloven § 5-2, laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi, for fordringer betyr det at det må avsettes for forventede tap Konstaterte tap i 2011 = kr 213 023 Pr 31.12.2011 vurderes tapsrisiko for fordringer slik: Fordring på kunde som vurderes som usikker, risiko for konkurs, fordring eks mva kr 568 913 Ut fra erfaringsmessige tall, vurdering av tapsrisiko på resterende kundefordringer, beste estimat - anslag ca kr 280 000 Total delkredereavsetning (avrundet), kr 850 000 Avsatt for tap fra inngående balanse, kr 450 000 Økning kr 400 000 Skatt – egne regler, fradrag for realiserte tap + sjablonavsetning Fordringer og tap på krav

19. Beregning: Konstaterte tap i år og i fjor, dividert på sum kredittsalg i år og i fjor, ganges med faktortallet 4 og med kundefordringer til pålydende Forskjell mellom regnskap og skatt: Økt regnskapsmessig delkredereavsetning 400 000 Økt skattemessig sjablonavsetning (null i 2010) - 57 475 Netto tillegg, når vi går fra regnskap til skatt 342 525 Fordringer – skattemessig sjablonavsetning

20. Definisjon: En rett til å motta (eller en forpliktelse til å levere) et kontantbeløp som er fastsatt eller vil kunne fastsettes. Eksempler på pengeposter er kundefordringer, leverandørgjeld, avsetninger som skal gjøres opp med kontanter og betalbar skatt. Eksempler på ikke-pengeposter er aksjer, forskuddsbetalte beløp for varer og tjenester (for eksempel forskuddsbetalt leie), goodwill, immaterielle eiendeler, varebeholdninger, eiendom, anlegg og utstyr samt avsetninger som skal gjøres opp ved levering av en ikke-pengepost eiendel Pengeposter i utenlandsk valuta, 1

21. Regnskapsmessig behandling På hver balansedag skal pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til valutakursen på balansedagen. Ikke-pengeposter skal ikke omregnes. Skattemessig behandling Foretak som har plikt til å utarbeide årsregnskap skal følge regnskapsprinsippet for urealisert valutatap/-gevinst på kortsiktige fordringer/gjeld som inngår i regnskapet Langsiktige poster – omvurderingskonto, gir fradrag for urealiserte tap, mens netto urealisert gevinst kan forskyves til realiseringstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta, 2

22. Kostnadsføres, ingen forskjell mellom regnskap og skatt Pengeposter i utenlandsk valuta, 3

23. Ikke-pengeposter Omregnes ikke til balansedagens kurs, men ved vurdering av nedskrivning skal virkelig verdi av poster i utenlandsk valuta beregnes med balansedagens kurs også for ikke-pengeposter Eksempel: Kjøp driftsmiddel Euro 10 000 000, 3.11.2010, kurs 8,2080, NOK 82 080 000 Vi ser bort fra avskrivning, indikasjon på verdifall pr 31.12.2010; Euro 200 000 i verdifall Beregning virkelig verdi 9 800 000 * balansedagens kurs 7,8125, NOK 76 562 500 Nedskrivning i NOK 5 517 500, herav reelt verdifall, Euro 200 000 omregnet med transaksjonsdagens kurs 8,2080 = NOK 1 641 600, resterende nedskrivning skyldes valutakursendring Valuta – ”digresjon”, ikke fra eksempelregnskapet

24. Regnskapsmessig behandling av finansiell leasing: Dersom det vesentligste av økonomisk risiko og kontroll knyttet til det underliggende leieobjekt er gått over på leietaker klassifiseres avtalen som finansiell og tilhørende eiendeler og forpliktelser balanseføres. Finansielle leieavtaler balanseføres til verdien av vederlaget i leieavtalen = nåverdien av leiebetalingene. Skattemessig behandling: Den som privatrettslig er eier vil som utgangspunkt også skattemessig anses som eier av leasinggjenstanden. Den regnskapsmessige behandlingen er uten betydning for den skattemessige vurderingen. Leasing

25. Regnskap Balanseført finansiell leasing IB 7 402 865 Leasinggjeld IB 1 027 111 Ingen tilgang eller andre endringer i 2011 Leasinggjeld UB 0 Ordinær avskrivning i 2011 4 306 306 Balanseført finansiell leasing UB 3 096 559 Skatt All leasing er behandlet som leie skattemessig Kostnadsføring av leasingbetalingen Forskjell regnskap skatt, tbf ord. avskr. 4 306 306 Betalt leasing i 2011 1 027 111 Økning resultat, når vi går fra regnskap til skatt 3 279 195 Solid treindustri AS og leasing

26. Selskapets foreløpige regnskap inneholder: FoU, inngående balanse + årets tilgang (Utsatt skattefordel, inngående balanse – se moment skatt) Maskiner og anlegg, inngående balanse + årets tilgang *) Driftsløsøre, inventar mv, inngående balanse + årets tilgang *) begge inkluderer også regnskapsmessig balanseført leasing Momenter Det har ikke vært avgang i løpet av 2011 Det foreligger ingen indikasjoner på nedskrivning, se etterfølgende oversikter Ordinære avskrivninger beregnes med utgangspunkt i anskaffelseskost, økonomisk levetid og avskrivningsprofil – valgt lineær avskrivning Anleggsmidler

27. Fra foreløpig regnskapsstandard, minimum dette må det tas hensyn til som indikatorer på at nedskrivning må vurderes: Indikatorer basert på ekstern informasjon: Anleggsmidlets markedsverdi har i perioden falt vesentlig mer enn det som kunne forventes som følge av elde eller slit ved normal bruk. En vesentlig negativ endring i teknologiske, markedsmessige, økonomiske og juridiske rammebetingelser. Markedsrenter eller andre markedsbaserte avkastningskrav har økt i perioden, og økningen antas å påvirke diskonteringsrenten som anvendes til å beregne anleggsmidlets bruksverdi og vesentlig redusere anleggsmidlets gjenvinnbare beløp. Markedsverdien av egenkapitalen er mindre enn foretakets balanseførte egenkapital. [Ofte i/a – ikke mulig å kjenne – for ikke-børsnoterte foretak] Nedskrivning – indikasjoner

28. Fra foreløpig regnskapsstandard, minimum dette må det tas hensyn til som indikatorer på at nedskrivning må vurderes: Indikatorer basert på intern informasjon: Observert ukurans eller fysisk skade av anleggsmidlet. Vesentlige endringer i perioden som har negative konsekvenser for bruk eller forventet bruk av anleggsmidlet. Slike endringer inkluderer planer om avvikling og restrukturering. Intern rapportering som tilsier at avkastningen fra anleggsmidlet blir dårligere enn forventet. Dette kan omfatte forhold som vesentlig overskridelse av investeringsutgift i forhold til opprinnelig budsjett, eller en vesentlig nedjustering av forventede fremtidige kontantstrømmer eller resultater. Nedskrivning – indikasjoner, forts

29. Beregning med utgangspunkt i individuell avskrivningsplan for hver eiendel eller komponent: FoU 1 025 519 Balanseført leasing 4 306 306 Øvrige varige driftsmidler 5 290 331 Sum 9 596 637 Ordinære avskrivninger og oversikt balanseførte verdier

30. Split leasing og øvrige driftsmidler + spesifikasjon avskrivninger

31. Reduksjon av resultatet, når vi går fra regnskap til skatt Skattemessige avskrivninger

32. Regnskapsmessig behandling av egne utgifter til FoU Kostnader som ikke oppfyller vilkårene for balanseføring skal kostnadsføres Vilkår for balanseføring: Identifiserbar, kontrolleres av foretaket – fremtidig økonomisk fordel og kan måles tilstrekkelig sikkert Dersom vilkårene for balanseføring er oppfylt kan kostnadsføring likevel velges, se regnskapsloven § 5-6: ”Utgifter til egen forskning og utvikling kan kostnadsføres.” Er et prinsippvalg, en eventuell endring skal behandles som prinsippendring, små foretak kan velge resultatføring av effekten, mens alle andre regnskapspliktige skal føre direkte mot egenkapitalen og omarbeide alle relevante sammenligningstall Forskning og utvikling, FoU

33. Skattemessig behandling Kostnader til egen forskning og utvikling skal i utgangspunktet fradragsføres etter hvert som kostnadene påløper, realisasjonsprinsippet – men: Egne kostnader til forskning og utvikling skal aktiveres dersom: de refererer seg til et konkret prosjekt med sikte på å utvikle et nærmere bestemt driftsmiddel (så vel materielt som immaterielt driftsmiddel), det er sannsynlig at driftsmidlet blir en realitet. I sannsynlighets-vurderingen må alle vesentlige forutsetninger for at prosjektet kan bli et driftsmiddel være oppfylt, herunder tekniske, kommersielle og økonomiske forutsetninger for å fullføre prosjektet, og den økonomiske levetiden på driftsmidlet er minst tre år. FoU, skattemessig behandling

34. For kostnader til godkjent forsknings- og utviklingsprosjekt Må tilfredsstille kravene i skatteloven § 16-40 samt forskrift 19. november 1999 nr 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven (FSFIN) §§16-40-1 til 16-40-10. Fradrag = 18% eller for SMB bedrifter 20%, mange oppfyller vilkårene for SMB: Har færre enn 250 ansatte, og har en årlig salgsinntekt som ikke overstiger 40 millioner euro eller en årlig balansesum som ikke overstiger 27 millioner euro, og oppfyller uavhengighetskravet; ikke 25% eller mer samlet eierandel fra foretak som ikke oppfyller SMB vilkårene over (visse unntak) Maksimal fradragsramme pr år = MNOK 5,5 for egenutviklede prosjekter og MNOK 11 for prosjekter utført av godkjent forskningsinstitusjon For flere detaljerte regler om beregning av fradragsramme, fradrag og maksimal støtte, se artikkel hos Skatteetaten og hjemmesiden for SkatteFUNN SkatteFUNN – fradrag i skatt

35. Offentlig tilskudd SkatteFUNN er en tilskuddsordning som administreres via skatteoppgjøret Regnskapsføres ikke som en reduksjon av skattekostnaden, men på lik linje med andre tilskudd Tilskudd til driftskostnader, resultatføres i samme periode som de aktuelle kostnadene, som hovedregel som kostnadsreduksjon Investeringstilskudd, brutto- eller nettoføring i balansen, hvor bruttoføring er hovedregelen. Resultatføring i takt med avskrivningene, som en korreksjonspost til avskrivningene. SkatteFUNN regnskapsmessig behandling

36. FoU Regnskapsmessig = oppfyller vilkårene for balanseføring og balanseføring er valgt Skattemessig = vurdert som aktiveringspliktig også skattemessig SkatteFUNN Godkjent prosjekt i 2011, samlede kostnader kr 1 350 000 Oppfyller kriteriene for SMB, 20% fradrag, RF 1053 SkatteFUNN fradrag (i betalbar skatt) kr 270 000 Periodisering i takt med avskrivningene, årets inntektsføring av periodiserte tilskudd, kr 190 365 Tilbakeført tilsvarende skattemessig, støtte SkatteFUNN er ikke skattepliktig inntekt FoU og SkatteFUNN i Solid treindustri AS

37. Regnskap og skatt: Selskapet har hatt en ytelsesbasert ordning, hvor netto forpliktelse ble beregnet til kr 3 724 582 ved utgangen av 2010 I løpet av 2011 har selskapet avtalt innskuddsbasert pensjonsordning med et flertall av de ansatte Ved utgangen av 2011 viser derfor aktuarberegningen en betydelig redusert pensjonsforpliktelse, kr 1 165 035 Redusert forpliktelse reduserer årets lønnskostnader med kr 2 559 547 Tilsvarende beløp trekkes ifra igjen når vi går fra regnskap til skatt, pensjoner kostnadsføres ved betaling – av pensjon eller premie, mens endring i balanseført forpliktelse ikke påvirker skattemessig resultat Betalte premier i 2011 utgjør kr 3 742 248 Netto kostnadsført pensjonskostnad er kr 1 182 701 Pensjonsforpliktelse

38. Regnskapsmessig Avsetning for kostnader i samsvar med sammenstillingsprinsippet Skattemessig Det er realisasjonsprinsippet som avgjør tidspunktet for skattemessig fradrag ”Vanlige” påløpte kostnader, for eksempel avsetning for påløpt strøm, påløpte honorarer og lignende er pådratt i skattemessig forstand og kommer til skattemessig fradrag i avsetningsåret Enkelte andre avsetninger, som for eksempel for fremtidig vedlikehold, garantier mv tilbakeføres i det skattemessige resultatet og kommer til fradrag på det fremtidige oppgjørstidspunktet Eksempelregnskapet Økte avsetninger, som ikke anses skattemessig realisert, med kr 200 000 i 2011 – tilbakeføres/legges til når vi går fra regnskap til skatt Avsetninger

39. Vilkår og beregning Eierandel > 90% Maksimalt konsernbidrag beregnes etter samme regler som utbytte, dvs aksjelovens regler om fri egenkapital – aksjelovens § 8-1 Konsernbidraget er fradragsberettiget for giver, forutsatt at det er Innenfor skattemessig overskudd i inntektsåret i giverselskapet Lovlig, ref aksjelovens regler om maksimalt konsernbidrag – knyttet til reglene om utbytte og fri egenkapital Konsernbidraget er skattepliktig for mottaker, i utgangs-punktet selv om giver ikke får fradrag. Konsernbidrag som giver ikke får fradrag for fordi det overstiger den ellers alminnelige inntekt, er imidlertid ikke skattepliktig for mottakeren. Konsernbidrag

40. (1) Som utbytte kan bare deles ut årsresultat etter det godkjente resultatregnskapet for siste regnskapsår og annen egenkapital etter fradrag for 1. udekket underskudd; 2. balanseført forskning og utvikling, goodwill og netto utsatt skattefordel; 3. den samlede pålydende verdi av egne aksjer som selskapet har ervervet til eie eller pant i tidligere regnskapsår, og kreditt og sikkerhetsstillelse etter §§ 8-7 til 8-9 som etter disse bestemmelsene skal ligge innenfor rammen av fri egenkapital; 4. den del av årsoverskuddet som etter lov eller vedtekter skal avsettes til et bundet fond eller ikke kan utdeles som utbytte. Fri egenkapital = aksjeloven § 8-1 Hva kan utdeles som utbytte (1)

41. (1) Selskapet kan ikke utdele utbytte dersom egenkapitalen etter balansen er mindre enn ti prosent av balansesummen, uten å følge en fremgangsmåte som fastsatt i §§ 12-4 og 12-6 for nedsetting av aksjekapitalen.[som nedsettelse av kapital, melding til Foretaksregisteret og kreditorvarsel] (3) Egenkapital som kan utdeles som utbytte etter første og annet ledd uten å følge fremgangsmåten etter §§ 12-4 og 12-6, regnes som selskapets frie egenkapital. (4) Det kan ikke i noe tilfelle besluttes utdelt mer enn forenlig med forsiktig og god forretningsskikk, under tilbørlig hensyn til tap som måtte være inntruffet etter balansedagen, eller som må forventes å ville inntreffe. (5) Ved beregningen av fri egenkapital kommer kreditt til en aksjeeier ikke til fradrag etter første ledd nr 3 i den grad kreditten avvikles ved at det foretas en avregning i utbyttet. Fri egenkapital = aksjeloven § 8-1 Hva kan utdeles som utbytte (2)

42. Illustrasjon fra foreløpig regnskap, de endelige tallene blir annerledes Solid treindustri AS, fri egenkapital (1)

43. Illustrasjon fra foreløpig regnskap, de endelige tallene blir annerledes Dersom 10% kravet setter begrensninger kan likevel høyere utbytte eller konsernbidrag tenkes utdelt, forutsatt at reglene om kapitalnedsetting – med melding til Foretaksregisteret og kreditorvarsel gjennomføres, uten innsigelser og gjennomføring først etter utløp av kreditorfristen Solid treindustri AS, fri egenkapital (2)

44. Morselskapet og et søsterselskap har skattemessige underskudd Til sammen underskudd på MNOK 8 Endringene fra foreløpig til endelig regnskap vil ikke kunne medføre at MNOK 8 ikke skulle være innenfor rammen av det selskapet kan gi i konsernbidrag Regnskapsmessig behandling for giverselskapet Skattekostnaden (28%) knyttet til beløpet som gis som konsernbidrag vises som skattekostnad hos giverselskapet Betalbar skatt i balansen inkluderer ikke dette beløpet, siden konsernbidraget gir skattemessig fradrag, men kostnaden i resultatregnskapet skal vises ”riktig” – i samsvar med regnskapsmessig resultat Netto konsernbidrag (72%) vises som disponering Solid treindustri AS

45. Føring hos morselskap som mottar KB I normaltilfellet som finansinntekt, på linje med utbytte fra datterselskap Dersom datterselskapet helt nylig er anskaffet, med betaling for akkumulerte resultater, kan KB bli å anse som en tilbakebetaling av anskaffelseskost Regnskapsføres datterselskaper etter egenkapitalmetoden blir mottatt KB (som utbytte) å føre mot balanseført verdi av investeringen Skattekostnaden på mottatt KB i morselskapets regnskap kommer ”automatisk”, gjennom den ordinære skatteberegningen Mer om konsernbidrag (KB)

46. Konsernbidrag fra morselskap til datterselskap Hovedregel for regnskapsføring: Netto konsernbidrag (etter fradrag for skattekostnad – som skal vises som skattekostnad) øker morselskapets investering i datterselskapet Konsernbidraget begrenses ikke av resultatet hos giver, ettersom nettoeffekten blir en økning av eiendelene – i stedet for reduksjon av egenkapitalen hos giver Det må deretter vurderes om investeringen i datterselskapet må nedskrives, dette blir i så fall en regnskapsmessig kostnad – som reduserer egenkapitalen hos giver Unntak - forenkling for små foretak Dersom konsernbidraget gis for å dekke opp underskudd i datter (noe som ofte er tilfellet) kan konsernbidraget (netto) føres som disponering også når det er konsernbidrag fra morselskap Enda mer om KB

47. Ordinært resultat

48. Fra skatt til regnskap -> skattemessig resultat

49. Representasjon: Det gis fradrag for kostnad til en beskjeden bevertning av kunder eller forretningsforbindelser, når bevertningen finner sted i forretningstiden eller i umiddelbar forbindelse med forhandlinger eller demonstrasjoner av varer eller tjenester. Det gis ikke fradrag for kostnad til kjøp av brennevin og tobakksvarer. Bevertningen må finne sted på arbeidsstedet eller på spisested i nærheten av dette hvis det ikke er rimelige serveringsmuligheter på arbeidsstedet for det antall personer det gjelder. Kostnad ved uteservering må under enhver omstendighet ikke overstige den beløpsgrensen som fastsettes i Skattedirektoratets årlige takseringsregler. Overstiger kostnaden denne grensen, anses hele beløpet som ikke fradragsberettiget kostnad ved representasjon. Det er videre en forutsetning at det i forbindelse med måltid som nevnt ikke serveres brennevin. I så fall gis det ikke fradrag for kostnad til mat. Sist fastsatte beløpsgrense: Kr 400 pr person, i takseringsreglene for 2010 Ikke fradragsberettigede kostnader, noen eksempler …. (1)

50. Gaver og oppmerksomheter til forretningsforbindelser Gavegjenstander: Kostnader til gaver til forretningsforbindelser, deres familie eller ansatte, skal i utgangspunktet behandles som representasjon. I visse tilfeller kan kostnadene ved gavegjenstander med firmamerke/firmanavn som ikke overstiger kr 220, likevel være fradragsberettiget som reklamekostnad. Oppmerksomheter: Kostnader til enkle oppmerksomheter overfor forretningsforbindelser er fradragsberettiget, forutsatt at kostnadene ikke overstiger kr 220 Kostnader til kranser ved dødsfall er fradragsberettiget uten hensyn til beløpsgrensen som nevnt foran. Ikke fradragsberettigede kostnader, noen eksempler …. (2)