JUS5880 Finansmarkedsrett

1. JUS5880 Finansmarkedsrett Forelesninger i valgfag (H 2014) Trude Myklebust Stipendiat, tilknyttet Finansmarkedsprosjektet (IFP)

2. 1. Introduksjon og praktiske opplysninger

3. Introduksjon til emnet • Nylig innført valgemne – andre gang ved Juridisk fakultet • Tilknyttet Finansmarkedsprosjektet – ledet av professor Mads Andenæs og finansiert av Finansmarkedsfondet • Andre aktiviteter i regi av Finansmarkedsprosjektet – se nettsiden: http://www.jus.uio.no/ifp/forskning/prosjekter/finansmarked/index.html • Om pensum. Andre praktiske opplysninger

4. Hva er finansmarkedsrett? • Finansmarkedsrett – ikke et entydig begrep • Den offentligrettslige reguleringen av finansinstitusjoner og finansielle markeder (men med privatrettslige innslag) • Deles ofte i tre hovedområder: • Bank- og finansieringsvirksomhet • Børs- og verdipapirrett • Forsikring, herunder tjenestepensjoner (ikke tema i dette valgemnet)

5. Hva skal vi lære om? • En svært viktig, men for mange ukjent, del av samfunnslivet • Vi skal gå gjennom: • Hva er det finansielle system? • Rettsområdets særskilte formål og hensyn • Viktige aktører • Hvorfor er det så stor mengde av regulering? • Viktige regeltyper • Sammenhengen med andre rettsområder – opplagte og ikke fullt så opplagte • Forbindelsen til andre fag og disipliner

6. Overblikk – de viktigste lovene • Bank og finansiering • Finansieringsvirksomhetsloven, forretningsbankloven, sparebankloven, banksikringsloven, lov om betalingssystemer, lov om finansiell sikkerhetsstillelse • Står foran en stor revisjon – Banklovkommisjonens NOU 2011: 8, Prop. 125 L (2013-2014) • Børs- og verdipapirrett • Verdipapirhandelloven, børsloven, verdipapirregisterloven, verdipapirfondloven

7. Overblikk – de viktigste lovene (forts.) • Forsikring og tjenestepensjoner (ikke tema videre) • Forsikringsvirksomhetsloven, skattefavoriserte ordninger: lov om foretakspensjon, lov om innskuddspensjon, lov om individuell pensjonsordning • Tilsyn og kontroll • Finanstilsynsloven, børsloven, sentralbankloven

8. Tilgrensende områder • Selskapsrett • Regnskap • Revisjon • Eiendomsmegling • Inkasso • Forsikringsformidling • Hvitvasking

9. Hva kan kunnskapen brukes til? • Offentlig virksomhet: Finansdepartementet, Finanstilsynet, Norges Bank, NBIM, forbrukermyndigheter, akademisk • Privat virksomhet: Advokatfirmaer, finansinstitusjoner, forsikringsselskaper, Oslo Børs og andre regulerte markedsplasser, VPS, verdipapirforetak, børsnoterte selskaper, FinansNorge/andre organisasjoner

10. Opplegget for forelesningsserien • Se emneoversikt på semestersidene (forbehold om endringer) • Siste dobbelttime – satt av til spørsmål og eksamensforberedelse • Spørsmål og studentdeltagelse • Øvingsoppgaver

11. Kort historisk tilbakeblikk • Viktige milepæler: • Først ut: sparebanklov (1824), børslov (1818), 1918 konsesjonsplikt for forretningsbanker • Planøkonomi og kredittregulering • Liberalisering og deregulering • Reregulering i markedskonform retning • Bankkrisen på slutten av 80-tallet • EØS-avtalen • Banklovkommisjonen • Finanskrisen 2007 – medført stor mengde nytt regelverksarbeid og institusjonelle endringer

12. 2. Det finansielle system

13. Hva menes med det finansielle system? • Finansinstitusjoner og andre finansielle mellommenn (intermediærer) • Finansmarkeder • Finansiell infrastruktur (oppgjør, rettsvern, betaling) • Institusjonelt rammeverk (lover og reguleringer, håndhevelse og institusjoner som ivaretar disse funksjonene)

14. Kilde: Norges Bank, Norske finansmarkeder og finansiell stabilitet

15. Det finansielle systems funksjoner • Et velfungerende finansielt system skal bidra til effektiv fordeling av ressurser og økonomisk vekst: • Kanalisere sparemidler til investeringer • Håndtere og omfordele risiko • Overvåke investeringene • Betalingsformidling • Skape likviditet

16. Fra Finanstilsynets strategi: «Finanstilsynets hovedmål er å bidra til finansiell stabilitet og velfungerende markeder. Bak målene ligger det viktige samfunnsøkonomiske hensyn. Finansiell stabilitet og velfungerende markeder er nødvendig for å sikre tillit til det finansielle systemet, en stabil økonomisk utvikling og for å beskytte brukerne av finansielle tjenester. Det finansielle systemet bidrar til å øke effektiviteten i fordelingen av samfunnets ressurser og til økonomisk vekst. Finansiell stabilitet innebærer at det finansielle systemet kan håndtere forstyrrelser og uventede sjokk og utføre sine funksjoner slik at det ikke oppstår store, negative konsekvenser for resten av økonomien. Velfungerende markeder bidrar til effektiv fordeling og prising av kapital og risiko. Det er nær sammenheng mellom finansiell stabilitet og velfungerende markeder. (…)»

17. NB: «Velfungerende!» • Markeder som ikke fungerer etter hensikten – stort skadepotensiale, bl.a. finanskriser • Begrunner mye av reguleringsbehovet • Gjennomgang av formål og hensyn i neste forelesning, men en forsmak: • Skape tillit til markedene • «effektive, velordnede, tillitvekkende», jf. børsloven • finansiell stabilitet

19. Kanalisering av sparemidler til investering • Sparing og finansiering • Gjeld og egenkapital • To hovedkanaler for finansiering • Gjennom verdipapirmarkedet (direkte) • Gjennom finansinstitusjon (indirekte/ intermediær)

20. Finansiering gjennom verdipapirmarkedet • Viktige begreper: • Finansielle instrumenter, bl.a.: aksjer, obligasjoner, derivater (vphl. § 2-2) • Utstedere og investorer • Første-/annenhåndsmarked (emisjon) • Noterte/ikke-noterte instrumenter

21. Finansiering gjennom verdipapirmarkedet (fortsatt) • Finansieringsbehov, privat/offentlig • Finansiering gjennom verdipapirmarkedet kan skje gjennom både tilførsel av egenkapital og gjeld

22. Finansiering gjennom verdipapirmarkedet (fortsatt) • Hvordan verdipapirmarkedet letter formidlingen av kapital: • Markedsplass hvor utsteder og investor kan møtes • Likviditet • Diversifisering • Løser informasjonsproblemer (ref. «marketfailure») • Monitorere investeringen • Reduserte transaksjonskostnader

23. Finansiering gjennom finansinstitusjoner • Indirekte finansiering, gjennom finansiell intermediær • Typisk bank, men også finansieringsselskap, kredittforetak, forsikringsselskaper • Mest praktisk – lån, dvs. fremmedkapital (Men - finansinstitusjoner kan også delta i markedet som investorer, dvs. tilføre egenkapital)

24. Finansiering gjennom finansinstitusjoner (fortsatt) • Hvordan finansinstitusjoner letter formidlingen av kapital: • Bindeledd mellom sparere og låntakere • Transformasjon - av løpetid, størrelse og risiko • Muligheter til å håndtere informasjonsasymmetri • Reduserer transaksjonskostnader • Skaper likvide plasseringsmuligheter

25. Omfordeling av risiko • Forskjellige former for risiko • Betydningen av å kunne omfordele risiko • Hvordan bidrar finansmarkedene til å håndtere risiko? • Oppsplitting i andeler • Mulighet for diversifisering • Risikovurdering • Derivater, forsikring

26. Betalingsformidling • Betalingssystemer – en viktig del av det finansielle system • Betalingssystemer som ikke fungerer etter hensikten kan true finansiell stabilitet • «smitte» av likviditets- eller soliditetsproblemer systemrisiko • Norges Bank viktigste aktør (Sentralbankloven, lov om betalingssystemer)

27. Oppsummering • Vi har gjennomgått de to viktigste finansieringskanalene, den direkte og den indirekte. Ulike finansieringskanaler utfyller hverandre. • Viktige funksjoner i det finansielle system: • Møteplass/markedsplass mellom sparere og investorer • Utfører transformasjonsfunksjoner (størrelse, løpetid, risiko) • Minsker informasjonsproblemer • Bidrar til likviditet • Betalingssystemer

28. 3. Hovedtyper av aktører

29. Finansinstitusjoner • Sparebanker Innskuddsmonopol • Forretningsbanker • Finansieringsforetak • Låneformidlere • (Forsikringsselskaper) • Finanskonsern

30. Forsikring • Livsforsikringsselskaper • Skadeforsikringsselskaper • Private pensjonskasser • Kommunale pensjonskasser • Pensjonsfond • Sjøtrygdelag

31. Børs og verdipapir • Oslo Børs, Nasdaq OMX Oslo • Andre regulerte markeder infrastrukturforetak (Fish Pool ASA) • VPS • Oppgjørssentral (clearing) • Verdipapirforetak • Multilateral handelsfasilitet • Verdipapirfond

32. Tilsyn, kontroll og sanksjoner • Finanstilsynet • Norges Bank • Oslo Børs • Økokrim • Børsklagenemnda

33. Andre viktige institusjoner og organisasjoner • Folketrygdfondet (forvalter SPN) • NBIM (forvalter SPU) Statlige kapital- • Norfundforvaltere • Argentum • Sikringsordningene: Bankenes sikringsfond, Verdipapirforetakenes sikringsfond, Skadeforsikringsselskapenes garantiordning • Bransjeorganisasjonene FinansNorge, Verdipapirfondenes forening, Fondsmeglerforbundet, Pensjonskassene mv…

34. Internasjonale organisasjoner av stor betydning • EU (tema i forelesning nr. 5) • ESMA • EBA • EIOPA • FSB • Baselkomiteen • ECB • IMF

35. Neste gang • Regulering av finansielle systemer – formål og hensyn • Finansiell stabilitet • Effektive og velfungerende markeder • Finansielle kriser • Særtrekk i finansmarkedsretten – karakteristiske og viktige regeltyper

36. Øvingsoppgaver • Finn Meld.St. nr. 21 (2013-2014) • Hva slags dokument er dette? • Les gjennom kapittel 2.1 og 2.2 • Se om du kan finne ut hva som er den viktigste kilden til fremmedkapital for husholdninger og bedrifter • Slå opp noen av de lovene som er nevnt i forelesningen. Dersom det finnes en formålsbestemmelse, noter den ned.