Beskyttelse av forretningsideer Kari Helen Simonsen ONSAGERS AS

1. Beskyttelse av forretningsideer Kari Helen Simonsen ONSAGERS AS

2. Immaterialretten: • Patentloven, designloven, varemerkeloven, åndsverksloven • Konkurranseloven, firmaloven, markedsføringsloven, aksjeloven, avtaleloven etc.

3. Hvorfor IR? • Verne om og bidra til å skape konkurransefortrinn • Dokumentere rettigheter ved selskapssiftelse, lisens eller salg av teknologi/konsept/løsning • Materialisere det immaterielle

4. Hva bør beskyttes? • Nøklene til konkurranseevnen: • særpreg/egenart • den inntjenende kjerne • Særlig konkurranseutsatte elementer

5. Varemerker = særpreg

6. Varemerker: • Kjennetegn egnet til å skille innehaverens varer og tjenester fra andre • Garantifunksjon • Konkurransefunksjon

7. Innarbeidelse: Ved intens bruk over lengre tid slik at merket har festet seg i kjøpekretsens bevissthet Ved registrering: I nasjonale og/eller internasjonale varemerkeregistre Hvordan beskytte varemerker?

8. Tidsbegrenset og geografisk begrenset rettighet • Et varemerke kan fornyes i et ubegrenset antall 10-år mot betaling av avgift • Geografisk avgrensede rettigheter – beskyttelse oppnås i de land varemerket registreres eller i de området varemerket er innarbeidet

9. Kriterier for registrering • Må være egnet til å skille varemerkesøkerens varer fra andres = særpreg • Må ikke være beskrivende, forvekslbart, villedende, krenke opphavsrettigheter etc

11. Varemerkefortegnelsen • Beskytter varemerket i spesifikke vare- og tjenesteklasser • Et varemerke er bare egnet til å forveksles dersom det gjelder samme vare/tjeneste av samme eller lignende slag.

12. Egnet til å forveksle – et eksempel • Orgatech søkes registrert i klasse 10 for kirurgiske apparater og instrumenter og får motholdt ”oranon teknika som er registrert i klasse 1 (kjemiske produkter til industrielle og vitenskaplige formål

13. Merket er en musikalsk lyd som består av et crescendo og decrescendo spilt på rubbet krystall, bass vannfon, og på kontrabass, samtidig blir fem toner spilt ved å stryke på krystall, hvilket har en varighet av ca tre sekunder.

14. Hvordan velge et varemerke? • To sammenfallende innfallsvinkler gjelder: • I. Markedsføring • Lett å få produktet på markedet • Hva forbinder konsumenten med ordene • Er varemerket lett å kommunisere. • II. Rettslig • Være mulig å registrere uten for store problemer. • Må ikke kollidere med tidligere rettigheter • Må ha særpreg.

15. Vedlikehold av beskyttelse: • Ha klar strategi for bruk av merket • Konsekvens i skrivemåte, fonter og farger • Overvåke markedet • Protestere mot inngrep • Overvåke markedet – følg med i varemerkeregistre og firmanavnregistre (og domenenavn) for å • Protestere mot forvekselbare merker og firma (samt domenenavn) • Få informasjon om konkurrenters inntreden på markedet

16. Design = utseende

17. Hva kan designbeskyttes? • Utseende av et produkt – to- eller tredimensjonalt • Deler av et produkt (eks. stolben) forutsatt at delen har særpreg og er synlig i normal bruk • Ornamenter

18. Hva kan designbeskyttes forts. • Også ikke fysiske gjenstander kan designbeskyttes: f eks skjermbilder • Unntak: et utseende som er bestemt av tekniske funksjon kan ikke designbeskyttes

19. Avgrenset rettighet: • Geografisk: gjelder i de land man søker og oppnår beskyttelse i • Maksimal beskyttelsestid: 25 år (15 for reservedeler) • Fornyes hvert 5. år

20. Kriterier: • Nyhets- og forskjellskrav • Unntak fra nyhetskravet: • ”Grace period”: ikke nyhetsødeleggende om designbeskyttelse søkes innen 12 mnd etter at designet er gjort allment tilgjengelig. (NB: gjelder bare i Europa!)

21. Frivillig nyhetsgrankning • Søker må selv be Patentstyret granske designsøknaden • Patentstyret vil orientere om mulige hinder

22. Tillatte endringer • Det er tillatt å endre designsøknaden, forutsatt at designet beholder sin identitet og at villkåret for designrett fortsatt oppfylles.

23. Patent

24. Patenter • Definerer rettigheter knyttet til tekniske løsninger • Tidsbegrenset: 20 år (inntil 25 for legemidler, plantefarmasøytiske midler) • Geografisk avgrenset – må søke i de land man ønsker beskyttelse • Kilde til teknisk informasjon

25. Patentsystemets hensikt: • Belønne nyskapning gjennom å gi eneretter til kommersiell utnyttelse oppfinnelser • Samfunnet får tilgang til ny kunnskap gjennom publisering av patentsøknadene • Kunnskapen kan benyttes av enhver når patentet ikke lenger er i kraft

26. Enerett til kommersiell utnyttelse – en sannhet med modifikasjoner: - Patentrett er en forbenyttelsesrett – du kan nekte andre å utnytte den patenterte oppfinnelsen kommersielt (må selv ta rettslig skritt). - Hvilket handlingsrom du selv har kan avhenge av andres rettigheter : Andre kan også nekte deg å utnytte din oppfinnelse

27. Unntak fra eneretten: • Privat bruk • Utnyttelse av patentbeskyttende produkter som patenthaveren selv har brakt på markedet innen EØS-området (konsumpsjon/parallellimport) • Ikke-kommersiell forskning • Tilberedning på apotek etter resept i enkelttilfeller

28. Hva kan beskyttes ved patent: • Produkter (kjemiske forbindelser, apparater, verktøy osv), • Fremgangsmåter • Anvendelser

29. Patenterbarhetskriterier • En patenterbar oppfinnelse må • Være ny • Ha oppfinnelseshøyde • Kunne utnyttes industrielt • Være reproduserbar og tilstrekkelig underbygget (jf. PL § 1, 2 og 8)

30. Et patent består av: • Patentkrav – beskriver hva som er vernet ved patent • Beskrivelse – innledning med omtale av nærmeste kjente teknikk, beskrivelse av oppfinnelsen og utførelseseksempler

31. Kravene bestemmer hvilket vern du oppnår: • Hvilke ord man velger for å beskrive oppfinnelsen i kravene og hvordan du evt. har definert disse i beskrivelsen er avgjørende • Kravene må ha tilstrekkelig støtte i beskrivelsen • Endringer som innføres i løpet av saksbehandlingen eller uttalelser man kommer med til patentverk kan få betydning for tolking av vernet

32. Ikke alt som patenteres kan kommersialiseres: US 4320756

34. Unntak (PL § 1, 2., 3. og 4.ledd) • Oppfinnelser som bare utgjør: • Oppdagelser • Planer, regler eller metoder for utøvelse av intellektuell virksomhet, for spill eller foreretningsvirksomhet eller programmer for datamaskiner • Fremleggelse av informasjon

35. Patenterbare dataprogrammer: • Må kunne løse et teknisk problem (Technical contribution) • hva slags teknisk problem? - komprimering av data - signalbehandling/filtrering • Praksis: hittil lagt av EPO (avgjørelser fra ankeinstansen). Intet EU direktiv. • Liten rettspraksis: nyere avgjørelser fra UK – legger lista strengere enn EPO. • USA mer liberale – ikke krav til ”technical contribution”

36. Unntak forts. • vesentlige biologiske fremgangsmåter, • terapeutiske, kirurgiske og diagnostiske fremgangsmåter • Oppfinnelser som strider mot sedelighet og offentlig orden

37. USA – pluss og minus…. • Patentsystemet i USA ikke i like stor grad knyttet til rene tekniske løsninger • Utility > oppfinnelsen må være nyttig • Grace period • First to invent vs. first to file • Enablement • IDS-plikt • En oppfinner = en lisens • Hvem er oppfinner? Feil kan føre til ugyldighet i USA

38. SØK PATENT TIL RETT TID Drømmen for en patentfullmektig er: 1) Søk når produktet er godt nok utviklet og i rett tid før produktet lanseres 2) Hold kjeft inntil søknad er innlevert og allerhelst helt inntil prioritetsåret er omme I praksis: en gylden middelvei

39. Hvem har rett til en patenterbar oppfinnelse? • Retten oppstår alltid hos oppfinneren • Forholdet mellom oppfinner og arbeidsgiver er regulert i egen lov • Loven omfatter også forskere ved universiteter og høyskoler (nytt fra 1/1-03)

40. IP - strategi Sjekkliste for investorer og gründere

41. Før: • Undersøk alltid hva som er kjent på området og hvilke rettigheter som er knyttet til en teknologi for å unngå inngrep – så tidlig som mulig • Forundersøkelser • Patenterbarhetsvurderinger • hva oppnås med beskyttelsen • Hvilket reelt vern gir patentet eller vil sannsynligvis oppnås ved godkjenning av søknad (styrkevurdering)?

42. Før fort. • Markedsanalyser – hvor er det formålstjenelig å oppnå beskyttelse? • Sørg for at rettighetene til oppfinnelsen er avklart • Er utnyttelsen av patentet avhengig av annen beskyttet teknologi (”freedom to operate)? • Lisenser • Avhengighetspatent

43. Underveis og etter: • Vurder kontinuerlig om patentene/patentsøknadene dekker kjerneteknologien godt nok. Må beskyttelsen suppleres ytterligere? • Håndhev rettighetene dine – forfølg inngripere/oppnå lisens/forlik • Overvåk konkurrenter og tilsvarende tekniske område • Utvikle lisensstrategi • Søk å oppretthold de rettighetene som det til en hver tid er behov for – avslutt alle andre

44. Styrke- og inngrepsvurdering • Vurdering av kjent teknikk • Vurdering av patent/patentsøknads holdbarhet ved en evt. konflikt • Inngrepsvurdering • Vurdering av de mest relevante konkurrenters IP-rettigheter • Inngrepsvurdering for USA: Må ha egen second opinion utarbeidet av en US fullmektig

45. Konfidensialitet • Ovenfor samarbeidspartnere • Arbeidstakere • ”Know how”

46. Trenger du IP-rådgivning? • Ring 23 32 77 00 • www.onsagers.no