1 / 33

Hva betyr de nye læreplanene for lærerutdanningen?

Hva betyr de nye læreplanene for lærerutdanningen?. Den grunnleggende tenkningen bak de nye læreplanene? Konsekvenser for læreutdanningene? Nasjonalt råd for lærerutdannings rådsmøte 26.02.07 Laila Fossum, Utdanningsdirektoratet. Kunnskapsløftet Bakgrunn - informasjon.

kamran
Télécharger la présentation

Hva betyr de nye læreplanene for lærerutdanningen?

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Hva betyr de nye læreplanene for lærerutdanningen? • Den grunnleggende tenkningen bak de nye læreplanene? • Konsekvenser for læreutdanningene? Nasjonalt råd for lærerutdannings rådsmøte 26.02.07 Laila Fossum, Utdanningsdirektoratet

  2. Kunnskapsløftet Bakgrunn - informasjon • NOU 2003:16 I første rekke. Forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle (Kvalitetsutvalget) • St.meld. nr 30 (2003-2004)– Kultur for læring • St.innst. S.nr 268 (2003-2004) – Kultur for læring • Politisk plattform for regjeringen www.skolenettet.no/lp www.udir.no • Læreplaner • GREP

  3. Læreplanverkets status Generell del Prinsipper for opplæringen inkl Læringsplakaten Læreplaner for fag - er forskrifter til opplæringslova § 3-4

  4. Hvorfor nye læreplaner? • Tydelige kompetansemål; fra aktivitet og prosess til læringsutbytte • Større lokal frihet til valg av lærestoff, arbeidsmåter og organisering for bedre å ivareta prinsippet om tilpasset opplæring • Grunnleggende ferdigheter prioriteres • Progresjon og sammenheng i opplæringen; gjennomgående læreplaner

  5. Læreplaner for fag - struktur • Formål med faget • Hovedområder i faget (de sentrale innholdsområdene) • Timetall i faget • Grunnleggende ferdigheter i faget • Kompetansemål i faget • Vurdering i faget • Yrkesfaglige utdanningsprogram: Prosjekt til fordypning • Ungdomstrinnet : Programfag til valg

  6. Formål med faget • Beskriver hensikten med faget i et samfunns- og individperspektiv • Gir retning for hvordan opplæringen i faget kan tilrettelegges

  7. Vg1 Bygg- og anleggsteknikkFormål med felles programfag En velfungerende og sikker infrastruktur er en forutsetning i dagens samfunn, og det stilles store krav til kvalitet innen samferdsel, kraftforsyning og byggevirksomhet. Innføring av ny teknologi innen anlegg, industri og bygg har medført at bygg- og anleggsfagene er i stadig utvikling, samtidig som lokale tradisjoner og kultur skal holdes i hevd. Opplæring i felles programfag i bygg- og anleggsteknikk skal bidra til å legge grunnlag for samfunnets behov for kompetanse innen produksjon, oppføring, ombygging og vedlikehold av bygninger og anlegg med tilhørende tekniske installasjoner. Opplæringen skal legge grunnlag for sikring av materielle verdier og bidra til bærekraftig bruk av naturressurser.

  8. Formål (forts.) Felles programfag skal fungere som en bred inngang til bygg- og anleggsfagene og danne grunnlag for videre valg av utdanning og yrker. Felles programfag skal gi elevene grunnleggende ferdigheter i bygg- og anleggsteknikk, og fremme arbeidsglede, gode arbeidsvaner og og evne til samarbeid. Videre skal opplæringen bidra til allmenndanning og legge grunnlag for livslang læring.

  9. Formål (forts.) I opplæringen skal den enkelte møte flere av kravene som stilles til yrkesutøvelse på et grunnleggende nivå. Praktisk arbeid og helhetlige tverrfaglige arbeidsoppgaver skal vektlegges. Opplæringen må ses både i individ-, bransje- og samfunnsmessig sammenheng, nasjonalt og internasjonalt

  10. Kompetansemål i faget • Kompetansemålene er formulert innenfor hovedområdene i faget • Kompetansemålene beskriver hva eleven/lærlingen skal kunne mestre/hvasom forventes av eleven/lærlingen etter opplæring på ulike trinn (” Mål for opplæringen er at eleven skal kunne…”)

  11. Kompetansemål i faget • Tydelige og konkrete • Gir rom for flere veier til målet • Kan tilpasses ulike forutsetninger, interesser og behov • Er grunnlag for vurdering • De fleste elever/lærlinger skal kunne nå målene, men med ulik grad av måloppnåelse

  12. Kompetansemål i faget Kompetansemål er for de fleste fag formulert for: 2., 4., 7. og 10. årstrinn i grunnskolen Vg1, Vg2, Vg3 i videregående opplæring -> lokalt læreplanarbeid

  13. L97 Historie hovedmomenter10. klasse I opplæringa skal elevane • greie ut om og vurdere dei nasjonale og globale følgjene av den materielle voksteren i etterkrigstida og dei teknologiske nyvinningane… • arbeide med utviklingslinjer i det norske samfunnet i etterkrigsåra med vekt på framvoksteren av velferdsstaten. Gjere seg kjende med bakgrunnen for…. • finne ut korleis moderne teknologi har gjort verda mindre…. • gjere seg kjende med konfliktar og samarbeid i Europa.. • arbeide med den politiske utviklinga i Europa….

  14. Kunnskapsløftet Historie-Kompetansemål etter 10. årssteget Mål for opplæringa er at eleven skal kunne • presentere ei historisk hending med utgangspunkt i ulike ideologiar • skape forteljingar om menneske i fortida, og slik vise… • søkje etter og velje ut kjelder, vurdere dei kritisk og vise korleis… • drøfte menneskeverd, rasisme i eit historisk og notidig perspektiv…. • forklare framveksten av velferdsstaten….. • lage spørsmål om sentrale internasjonale konfliktar..

  15. L 97 Engelsk – Hovedmomenter for 7. klasse I opplæringen skal elevene • arbeide med et rikt utvalg av tekster fra ulike tidsepoker. De skal ha tilgang til blant annet myter, sagn, fortellinger, utdrag av barnebøker, f eks ”The Secret Garden” av Frances H. Burnett, ”Little Woman” av Louisa M. Alcott og ”Tom Sawyer” av Mark Twain, utdrag av C.S. Lewis’ Narnia-bøker, dikt, f eks limericker, sanger, viser, poptekster, sakprosatekster, f eks om kjente personer, tekster fra medier, f eks aviser og tidsskrifter, og filmatiseringer av barne- og ungdomsbøker

  16. Kunnskapsløftet Engelsk – kompetansemål etter 7. årstrinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • lese og fortelle om engelskspråklig barne- og ungdomslitteratur fra ulike medier og sjangere, inkludert prosa og dikt • sammenlikne personer og innhold i et utvalg av engelskspråklige barnebøker • gi uttrykk for egne reaksjoner på film, bilder og musikk • uttrykke seg på en kreativ måte, inspirert av engelskspråklig litteratur fra forskjellige sjangere og medier

  17. Rom for tilpasset opplæring Helse- og sosialfag vg1 Helsefremjande arbeid Mål for opplæringa er at eleven skal kunne • gjere greie for samanhengar mellom helse og livsstil • drøfte helse-, livsstils- og kosthaldsinformasjon og reklame i media Elektro vg1 Elenergisystemer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • måle elektriske størrelser på systemene og vurdere måleresultatene • feilsøke på systemnivå

  18. Grunnleggende ferdigheter • å kunne uttrykke seg skriftlig • å kunne uttrykke seg muntlig • å kunne lese • å kunne regne • å kunne bruke digitale verktøy Soria Moria • Læringsstrategier og motivasjon • Sosial kompetanse Prinsipper for opplæringen

  19. Grunnleggende ferdigheter • Integrert i kompetansemålene; som del av fagkompetansen, på fagenes premisser ”Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen” • Forklarende tekst i hver læreplan

  20. Å kunne lese • å kunne tilegne seg et meningsinnhold fra ulike typer tekster: å kunne finne fram til informasjon eller opplysninger som er uttrykt i teksten. Det innebærer også å forstå, tolke og sammenholde informasjon og opplysninger i teksten, samt å reflektere over og vurdere tekstens form og innhold

  21. Utvikling av leseferdighet • Leseferdighet utvikles gjennom hele skoleløpet og i alle fag, i møtet med ulike og stadig mer komplekse tekster

  22. Å kunne uttrykke seg skriftlig • Å kunne kommunisere skriftlig for ulike formål i ulike situasjoner - gjennom tekst, komposisjon, setninger, ord, rettskriving, tegnsetting, tegninger og andre symboler

  23. Utvikling av skriveferdighet • Skriveferdighet utvikles gjennom å lære ulike måter å skrive på - innenfor ulike områder. Skriveferdighet styrkes gjennom relevant trening gjennom hele skolegangen, på tvers av de grensene som skolefagene setter

  24. Tekst om grunnleggende ferdigheter • Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i naturfag innebærer å presentere og beskrive egne opplevelser og observasjoner fra naturen. I naturfag er skriftlige rapporter fra eksperimenter, feltarbeid, ekskursjoner og fra teknologiske utviklingsprosesser sentrale. Å kunne formulere spørsmål og hypoteser og å bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer inngår i dette. Å argumentere for egne vurderinger og gi konstruktive tilbakemeldinger er viktig i naturfag. • Å kunne lesei naturfagdreier seg om å samle informasjon, tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige tekster, brosjyrer, aviser, bøker og på Internett. Lesing i naturfag forutsetter også lesing av bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, ulike diagrammer og symboler.

  25. Grunnleggende ferdigheter i kompetansemål Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • tolke og forklare arbeidsoppgaver (TIP) • beregne kostnader ved en medieproduksjon (MK) • utarbeide tegninger, kalkulasjon, beregninger og dokumentasjonsarbeid knyttet til eget arbeid ved hjelp av digitale verktøy (BA)

  26. Vurdering • Individvurdering i faget skal være målrelatert • Elevens/lærlingens kompetansei faget vurderes og uttrykkes i karakterer på ungdomstrinnet og i videregående opplæring • Vurderingen skal gi uttrykk for i hvilken grad målene for opplæringen er nådd • I læreplanene: - sluttvurdering - fagspesifikk

  27. Økt lokal frihet • Organisering • Metodefrihet • Større frihet til valg av lærestoff -> lokalt læreplanarbeid

  28. Samisk opplæring – opplæringsloven § 6-4 Innhaldet i opplæringa • Opplæring om den samiske folkegruppa og om språket, kulturen og samfunnslivet til denne folkegruppa i tilknyting til dei ulike fagområda. Sametinget gir forskrifter om innhaldet innanfor rammer fastsette av departementet • Læreplanar for samisk språk og for særskildesamiske fag (vgo). Sametinget fastsetter. • Andre særskilde læreplanar (likeverdige, parallelle). Departementet fastsetter.

  29. Status Læreplaner er utviklet og fastsatt for: • Grunnskolen • Fellesfag vgo • Studieforberedende utdanningsprogram • Vg1 og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram • De fleste parallelle, likeverdige samiske læreplaner og særskilte samiske læreplaner Under utvikling: • Vg3 yrkesfag • Læreplaner i grunnleggende norsk og morsmål for språklige minoriteter

  30. Individvurdering Oppdrag fra Kunnskapsdepartementet til Utdanningsdirektoratet En overordnet målsetting med Kunnskapsløftet er å øke læringsutbyttet for alle elever. Faglige og relevante tilbakemeldinger fra lærer, instruktører og medelever er en viktig del av læringsprosessen, og elevene har krav på informasjon om hvor de står i forhold til faglige mål. Det er derfor avgjørende at lærere har en vurderingskompetanse og vurderingspraksis som bidrar til å utvikle elevenes faglige kompetanse, og at elevene lærer seg å vurdere eget arbeid.

  31. Individvurdering forts. Det skal derfor iverksettes en tiltakspakke på nasjonalt nivå som samlet sett skal bidra til et klarere regelverk, økt vurderingskompetanse på alle nivåer, en mer faglig relevant og rettferdig vurderingspraksis og bedre system for dokumentasjon av underveis- og sluttvurdering av elevene

  32. Utfordringer (uavhengig av reform?) • Læreren må ha kunnskap om og forståelse for læreplanverket som forpliktende ramme for opplæringen. • Læreren må ha trygghet og faglig og pedagogisk kompetanse til å utnytte handlingsrommet • Læreren må ha kompetanse til å tolke og konkretisere læreplanverket • Læreren må ha vurderingskompetanse • Læreren må ha innsikt i det 13-årige utdanningsløpet

More Related