420 likes | 640 Vues
Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk. Formål. Forebygge rus- og avhengighetsproblemer i norsk arbeidsliv Gjøre ledere og ansatte i stand til tidlig å gripe fatt i risikofylt rusmiddelbruk og spilleatferd
E N D
Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk
Formål • Forebygge rus- og avhengighetsproblemer i norsk arbeidsliv • Gjøre ledere og ansatte i stand til tidlig å gripe fatt i risikofylt rusmiddelbruk og spilleatferd • Bidra til at ansatte med rusmiddelproblemer og pengespillproblemer får et tilbud om hjelp
Alkohol-avhengighet Narkotika-avhengighet Medikament-avhengighet Pengespill-avhengighet
Hvor stort er problemet ?- alkohol - • Drøyt 10 % drikker mer enn det helsen har godt av • Nesten 5 % drikker så mye at det må gå ut over jobb (Nesvåg) • ”AKAN-erfaring” tilsier at ½ til 2 % har et så stort alkoholproblem at de trenger hjelp
Hvor stort er problemet ?- alkohol - • Alkohol koster samfunnet 18 mrd pr år Arbeidslivet ”betaler” 11,5 mrd av dette ! (Rokkansenteret, 2005) • 33 % av korttidsfraværet og 15 % av langtidsfraværet skyldes alkoholproblemer (Nesvåg, 2006) • 50 % av endagsfraværet skyldes alkohol (Grimsmo og Rossow) • 34 % av unges endagsfravær skyldes fyllesyke ! (Hammer)
Hvor stort er problemet ?- alkohol - • Fire av ti har vært fyllesyke på jobb • 160 000 – 7% er ”regelmessig” i bakrus å jobb • 4 % har vært borte fra jobb siste år fordi de har drukket for mye dagen før • En av fem har hatt problemer med å utføre jobben pga alkoholbruk siste år MMI – SHdir 2006
Årsrapport AKAN 2005 ”AKAN-saker”:
Tilsvarer ca: ½ flaske sprit pr uke eller 3 liter øl pr uke eller 1,5 flaske vin pr uke Ren alkohol per innbygger >15 årSIRUS
Ungdom 15 – 20 år (SIRUS): ALKOHOL HAR PRØVD NARKOTIKA
Dødsfall på grunn av rus 2004: • 441 alkoholdødsfall 40 overdoser 401 skader • 231 narkotikadødsfall
Stoffer som kan gi rusjuridisk inndeling Alkohol Narkotika Medikamenter Hasj Beroligende Heroin Angstdempende Amfetamin Sovemedisin Kokain Smertestillende Ecstasy LSD GHB
Avhengighet- en person oppfører seg som om bruk av rusmidler er nødvendig for fortsatt velvære (”craving”) • Fysisk avhengighet: - Abstinens - Toleranseutvikling • Psykisk avhengighet:-Dempe angst - Redsel for abstinens • Sosial avhengighet-Mestringsstrategi - Miljø, omgangskrets
Rusmiddelpolitikk Helse Informasjon om rusmidler Forebygging Bedriftskultur Bedriftens ”fuktighetsgrad” Hva er greit hos oss ? Tidlig intervensjon Se signaler tidlig Ledere tar ”Den nødvendige samtalen” Slutte å ”dekke” hverandre ! Problemer Prosedyrer, Regler og Retnings- linjer for håndtering av avvik
Gruppeoppgave: Petter kommer litt for sent på jobb i dag, og når du snakker med ham ser du at han virker trøtt og uopplagt. Du synes også at det lukter litt alkohol av ham når du kommer tett innpå. Du konfronterer ham med at du synes det lukter, men det benekter han at kan være mulig. Hva gjør du / burde du gjort ?
Rusmiddelpolitikk i SMB AS Rusmiddelpolitikken er utformet av samarbeidsutvalget. Lederne har hovedansvaret for at rusmiddelpolitikken gjennomføres. Verneombudet fungerer som bedriftens AKAN-kontakt. Holdninger og retningslinjer • Bruk av rusmidler aksepteres ikke i jobbsammenheng. Dette er av hensyn til den faglige standard, sikkerheten, arbeidsmiljøet og den enkelte medarbeiders helse. Ansatte som har problemer med pengespillavhengighet skal tilbys hjelp etter samme prinsipper som ved rusmiddelproblemer. • Ingen skal miste jobben på grunn av rusproblemer uten først å ha fått anledning til å gjøre noe med problemet. • Å beskytte en kollega ved å overse, skjule eller bagatellisere rusmiddelmisbruk er ikke å hjelpe. Det er viktig at alle tar ansvar for et rusfritt miljø. • En ansatt kan selv be om hjelp for et rusproblem, selv om problemet ikke har gitt utslag i jobbsammenheng. • En ansatt som møter påvirket på jobb bortvises fra arbeidsplassen. Nærmeste overordnede tar forholdet opp med medarbeideren dagen etter. • En ansatt med rusproblemer tilbys et individuelt tilrettelagt støtteopplegg basert på AKANs modell for oppfølging av ansatte med rusproblemer. Så langt det er mulig vil SMB AS medvirke til å finne løsninger. Kjøreregler Rusmiddelpåvirkning i arbeidssammenheng tolereres ikke. Dette gjelder alle typer rusmidler (alkohol, narkotika, og legemidler som kan gi påvirkning), og innbefatter bakrus og alkohollukt. Dagen etter spesielle merke- og høytidsdager samt kurs- og konferansedager er vanlige arbeidsdager. På SMB ASs område og under våre arrangementer serveres normalt ikke alkohol. Unntak må avtales. Rusmiddelpolitikken gjelder alle ansatte, inkludert ledelsen.
Rusmiddelpolitikk Vår bedrift er en narkotikafri bedrift. All bruk, oppbevaring og omsetning av ulovlige rusmidler aksepteres ikke. Bruk av illegale narkotiske midler på fritid er heller ikke akseptabelt hos våre ansatte Klær, smykker og andre effekter med legaliseringssymboler for narkotika godtas ikke.
Leder - ansvarlig for HMS-arbeidet • Rusmiddelpolitikk og bedriftskultur - informere om bedriftens rusmiddelpolitikk - ta initiativ til diskusjoner - bestrebe et arbeidsmiljø preget av åpenhet og tillit - være bevisst egen rolle som signalgiver • Ved bekymring ev. uønsket atferd - ta ”den nødvendige samtalen” - motivere for å søke råd og hjelp • Brudd på arbeidsreglement - reagere iht. retningslinjer/prosedyrer
”DEN NØDVENDIG SAMTALEN” Bakgrunn for samtalen • Endrede arbeidsprestasjoner, fravær • Forandringer i adferd, samarbeidsproblemer • Egne observasjoner - bekymring Din hensikt med samtalen • Vise bekymring, vise omsorg • Gi reaksjoner, åpne for dialog • Ikke gi advarsel - Ikke stille diagnose Hjelpemidler • Fakta • Dokumenter fravær, nedsatt produktivitet • Noen å rådføre seg med før samtalen Forventede reaksjoner • Sinne • Taushet, tårer • Mye utenomsnakk, forklaringer Samtalen • Bakgrunn og hensikt med samtalen • Unngå hvorfor-spørsmål • Fokus på arbeidssituasjonen • Ivareta og lytt ! Avslutning • Gjensidig forståelse • Avtal ny tid • Taushetsplikt • Følelsesmessig tilstand
Gangen i et individuelt AKAN-opplegg Medarbeider møter i rus/bakrus Bortvises fra arbeidsplassen -muntlig advarsel Ingen ny forseelse -muntlig advarsel bortfaller etter to år Alt.1 Sier nei til AKAN-opplegg Vil ordne opp selv Alt.2 Ja til AKAN-opplegg Nærmeste leder kaller inn til samtale dagen etter (snarest) Alt. 1 Vil ikke inn i AKAN-opplegg Ordinær personalsak videre Oppsigelse? Ny forseelse -leder gir skriftlig advarsel -innkaller til samtale Alt. 2 Tar imot tilbud om AKAN-opplegg. Videre samarbeid mellom ”teamet” og vedkommende Hvis bra, uten nye advarsleri to år, AKAN-sak avsluttes!Dokumenter makuleres Nye forseelser -brudd på arb. reglement -brudd på AKAN-opplegg -skriftlig advarsel AKAN-OPPLEGG Kartlegge Utforme skriftlig avtale Oppsigelse? Innkalling til møte -alle involverte (teamet) -gjennomgang og vurdering Alt.1 AKAN-opplegg avsluttes. Ordinær personalsak videre Hvis bra, uten nye advarsleri to år, AKAN-sak avsluttes!Dokumenter makuleres Ytterligere forseelser -som forrige forseelse Alt.2 AKAN-opplegg vurderes Fortsatt som positivt og fortsetter ev. med korrigeringer
Leder - daglig oppfølging ( evt. kontroll) - støtte AMU ansvar for bedriftens rusmiddelpolitikk AKAN-utvalg -Organisere AKAN - Handlingsplan - rapportere til AMU - Informasjon - opplæring AKAN-kontaktBHT Ansatterepresentant Fagpersoner - informasjon / opplæring - info, veiledning, oppl. - individuelle støtteopplegg - medisinsk vurdering - individuellle støtteoppl. Personkontakt kollegastøtte rolle og begrensninger avtales fastlege pol.klinikk innleggelse AA ?
AKAN-kontaktens rolle i individuelle AKAN-opplegg • Sammen med BHT og leder være ansvarlig for individuelle AKAN-opplegg • Samtaler, rådgivning og motivering • Veileder for personkontakten • Ha en koordinerende rolle. • Fallgruver for AKAN-kontakten Blir ”kontrollør”, overtar leders rolle, blir ”behandler”, ”privatiserer” AKAN-arbeidet
PersonkontaktEn kollegastøtte for en medarbeider i et individuelt AKAN-opplegg - gjelder i arbeidstiden • Velges når den berørte arbeidstakers problemer og behov er ”kartlagt” • Foreslås av berørte arbeidstaker AKAN-kontakt, BHT og nærmeste overordnede må akseptere forslaget • Samarbeide med, og få veiledning av, AKAN-kontakt og BHT • Må konkretiseres i forhold til: egne premisser - ansvar - tidsbruk - oppgaver - grenser Fallgruver for personkontakten: Blir ”terapeut”, Ordner opp for….., Blir ”kontrollør”, Overtar problemene, ”Dekker” brudd på avtale, Gjør ”private” avtaler
Tillitsvalgt • Ta medansvar for AKAN på arbeidsplassen • Være bevisst egen rolle som påvirker/signalgiver • Motivere til ikke å overse problemer • Motivere den enkelte til å søke råd og hjelp
Verneombud • Holde øye med det psykososiale arbeidsmiljøet og sikkerheten • Reagere dersom problemer blir oversett • Arbeid og ansvar er nedfelt i arbeidsmiljøloven
SPILLEAVHENGIGHET SKADEVIRKNINGER Personlig Relasjoner Skam- og skyldfølelse Konflikter Depresjon Samlivsbrudd Angst Sosial isolasjon Selvmord Vold Stress Dårlig helse Økonomi Arbeid Pengeproblemer Nedsatt ytelse Gjeld Fravær Konkurs Uførhet Strafferettslig For samfunnet Underslag Økte utgifter Vinningskriminalitet Redusert produktivitet Vold Østnorsk Kompetansesenter
SPILLEAVHENGIGHETKONSEKVENSER FOR ARBEIDSLIVET • Ca. 2 av 3 spilleavhengige begår kriminelle handlinger for å betale gjeld eller spille • 1/3 av spilleavhengige har mistet jobb pga spillrelaterte problemer • En spilleavhengig ”koster” arbeidsgiver fem timer i md ved å komme for sent • Spilleavhengige arbeidstakere låner mer fra kolleger • 14 % av spilleavhengige har hatt fravær hele dager for å spille
SPILLEAVHENGIGHET 70 000 (?) personer har problemer med spilleavhengighet 2/3 av de som ringer hjelpelinjen er i jobb ! Det ble spilt for over 42 mrd kr i 2005 - 28 mrd på automater Spilleavhengige står for ca 90 % av automatspillet ! Nettspill øker mest: 2004 - 1,8 mrd 2005 - 4 mrd 2006 - 10 mrd
SPILLEAVHENGIGHET • Det ble spilt bort 5,2 mrd på automater (2005) • Ca 2 mrd. av dette fordeles på ideelle org. • Ca 2 mrd. går til automatselskapene • Ca 1 mrd. går til eier av lokalet der automaten står Lotteritilsynet
Diagnostiske kriterier DSM-IV 312.31 • Spillet som gjennomgripende aktivitet • Noen gang følt trang til å spille for mer og mer penger • Kontrolltap • Uro og irritabilitet ved forsøk på å slutte å spille • Flukt fra vanskelige følelser/tanker • Vinne tilbake det tapte • Har du noen gang måttet lyve for dine nærmeste om hvor mye du spiller • Kriminalitet • Tap av arbeid og relasjoner • Bruker andre for å skaffe penger H.O. Fekjær
Noen linker: rustiltak.no - behandlingssteder sykehusvalg.net - ventelister hjelpelinjen.no - råd for spilleavh. ganorge.no - anonyme spilleavh. ptsnorge.no - pårørende til sp.avh. akan.no
ALKOHOLFAREGRENSERforbruk pr uke Kvinner Over 14 AE 9 -14 AE Under 9 AE Menn Over 21 AE 13 – 21 AE Under 13 AE 1 Alkoholenhet= 1fl. Øl / 1 gl. Vin / 1 ”drink”
”Dagen derpå effekt” 10/00 25 % dårligere ferdigheter 00/00 14 timer 5 – 8 timer Ulrik Hermannsson
Gråsone = jobbrelatert sammenheng utenom arbeidstid / arbeidssted • Ved hvilke anledninger serveres / drikkes det alkohol? • Hvem deltar? • Hvor mye drikkes? (alkoholenheter) • Opplever noen ”drikkepress”? • Er det noen som drikker ”for mye”? Vurder både formelle og uformelle situasjoner
Vurder drikkesituasjonene i forhold til: Uproblematisk bruk Ikke helt greit Ikke greit i det hele tatt
Forebyggende arbeid Rusmiddelpolitikk - Bedriftskultur Diskuter hvordan situasjonen er i bedriften i dag! I hvilke sammenhenger drikkes det alkohol: NEI JA GREIT IKKE GREIT GREIT MED BEGR. Arbeidstid Reiser Kurs Konferanser Hjemmekontor Julebord Sommerfest Personalfest Lønningspils …………….. …………….. I uniform …………….. Hjemmevakt
BRUK MISBRUK Bruker Moderat Høyere Problematisk Skadelig Avhengighet ikke bruk konsum bruk bruk (sosialt aks.) Rus - trafikk Helseskader ”Sug” Forsover seg Sosiale probl. Abstinens Blander rusm. Familie Kontrolltap Bakfull på jobb ”Black out” Fravær pga rus Toleranse
Gruppeoppgave: Mener du at arbeidsplassen skal gjøre noe for å forebygge rusmiddelproblemer blant ansatte ? Hvilke praktiske tiltak kan en arbeidsplass gjøre for å forebygge at ansatte utvikler rusmiddelproblemer ?
Definisjon av rusmiddelproblem • Når bruk av rusmidler virker forstyrrende på oppgaver og funksjoner som skal ivaretas i familien eller på jobben • Når følelsesmessige bånd mellom mennesker belastes og forstyrres av rusmiddelbruken • Når bruk av rusmidler får helsemessige konsekvenser
Leder - daglig oppfølging ( evt. kontroll) - støtte AMU ansvar for bedriftens rusmiddelpolitikk AKAN-utvalg • Organisere AKAN • Handlingsplan - rapportere til AMU • Informasjon - opplæring AKAN-kontaktBHT Ansatterepresentant Fagpersoner - informasjon / opplæring - info, veiledning, oppl. - individuelle støtteopplegg - medisinsk vurdering - individuellle støtteoppl. Personkontakt kollegastøtte rolle og begrensninger avtales fastlege pol.klinikk innleggelse AA ?
Oppgaver til diskusjon: Per ser ikke ut til å være helt i form i dag. Ser trøtt ut og virker litt ustelt. Når du kommer nær innpå ham kjenner du en svak lukt av alkohol. Du konfronterer ham med det, men han svarer at han ikke har smakt alkohol siden forrige lørdag……. Mette ber om å slippe å være i nærkontakt med pasienter / kunder i formiddag for hun føler seg ikke helt god. Innrømmer at hun er litt ”dagen derpå” etter gårsdagens fest……….
Oppgaver til diskusjon: Sjåføren Thomas kommer litt for sent på jobb i dag, og er tydelig preget av å være ”dagen derpå”. Ber selv om å få slippe å kjøre bil i dag, og heller ta noe innearbeid… Eva har ikke virket helt i form det siste halvåret. Har hatt en del fravær og sier selv at hun har mye vondt i hele kroppen, men at legen ikke finner utav det. Noen kollegaer tror hun bruker altfor mye piller. Det blir en del prating om Eva blant kollegaene. Hva kan en gjøre….