Inndeling av vegnettet

1. Inndeling av vegnettet Klassifisering av fylkesvegene

2. Veglengder • Gammel FV 2056 km • Ny FV 932 km • Total FV 2988 km • Total Rv 720 km

3. Hvorfor ny inndeling av vegnettet? • Forrige klassifisering var i 1982 • Mye har skjedd de siste 30 åra: • Det har blitt bygd nye veger • De gamle vegene har fått en annen funksjon • Utvikling i tettsteder/byer • Ny bosetting, nye bosettingsmønstre • Mer trafikk • Fokus på trafikksikkerhet og miljø • Forvaltningsreformen !

4. Fra hus i et vegkryss til bygdesentrum

5. Utvikling langs vegnettetBiri sentrum på 30-tallet

8. Klasseinndeling - Oppdrag fra fylkestinget • Funksjonsklasser nå • Senere: • Avkjørsler • Byggegrenser • Ansvar for drift/vedlikehold av GSV, lys m.m • Ned – oppklassifisering av fylkesveg/kommunal veg

9. Mål og hensikt • Transport viktig i Oppland • Store transportavstander • Vegnettsplan – retningsgivende verktøy • Grunnlag for overordnede planer og programmer, vurdering av tiltak og standardvalg

10. Avkjørsels- og byggesaker • Avkjørsels- og byggesaker • God forvaltning • Bevare vegkapitalen • Opprettholde transportevne • God trafikksikkerhet • Strengere krav til viktige veger • Høy funksjonsklasse gir strengere holdning i avkjørselsspørsmål og større byggegrenser

11. Faktorer ved inndeling • Reiselengde og transportfunksjon uttrykt bl.a. gjennom trafikkmengde (ÅDT) • Forbindelse mellom region- og kommunesentre, gjennomgangsveger • Befolkningskonsentrasjoner • Vegtetthet

12. Faktorer ved inndeling • Viktige kollektivknutepunkt • Vegens omgivelser • Vegens betydning i det internasjonale og nasjonale vegnettet • Spesielle hensyn som omkjøringsveg for riksveg, andel tunge kjøretøy, viktige veger for næringsliv, turisme mv.

13. Funksjonsklassene • 5.1 Funksjonsklasse B - regionale hovedveger • Veger med regional vegfunksjon, overordnet/regional betydning, relativt mye trafikk og viktige veger for næringslivet. Sammen med riksvegene utgjør disse et overordnet transportnett. Disse vegene har den største andelen lange reiser (over 50 km). De viktigste vegene som krysser fylkes- og riksgrensene hører også med i funksjonsklasse B.

14. 5.2 Funksjonsklasse C - lokale hovedveger • Veger med viktig lokal, men også en viss regional funksjon, hvor hovedfunksjonen er viktige forbindelsesveger mellom funksjonsklasse A og B og forbindelse til kommunesentra. Også disse vegene brukes av trafikk med lange reiser, men reiselengden er gjennomgående lavere enn for klasse B. Hovedveger/gater i tettsteder hører også med i funksjonsklasse C.

15. 5.3 Funksjonsklasse D – lokale samleveger • Veger som binder sammen bygder og grender eller gir hovedatkomst til bygd eller grend. I funksjonsklasse D vil det være en blanding av enkeltveger og kortere sammenhengende ruter. Viktigste forbindelse til turistmål eller større industriområde (eks. Hafjell) eller mellom mindre befolkningskonsentrasjoner. Disse vegene har også en samlefunksjon for trafikk til eller fra veger i funksjonsklasse B og C. Samleveger i tettsteder/byer hører også med i funksjonsklasse D.

16. 5.4 Funksjonsklasse E - lokale atkomstveger • Veger som kan være samleveger, men som mest domineres av adkomst til boliger og virksomhet langs disse vegene. Transportfunksjonen er underordnet og vegen anses i hovedsak å ha lokal funksjon.

17. Uttalelser til høringsforslaget • Ønsker om oppgradering av vegruter knyttet til næringsliv/turisme • Oppgradering av sambindingsveger • Veger med funksjon som omkjøring/avlastning • Bekymring for evt. nedklassifisering

18. Dagens byggegrenser • 50 meter langs riksveg • 50 meter langs tidligere riksveg som nå er fylkesveg • 15 meter langs andre fylkesveger • Fylkeskommunen har videreført ordningen fra før forvaltningsreformen…….inntil videre !

19. Tiltak må iverksettes: • Nedsatt fart • Støytiltak • Gang- og sykkelveg • Fartshumper • Krav om skolebuss • Sanering av avkjørsler • Riving av hus ved utbedring av veg • Kostbar omlegging av veg utenom tettsted • Kostbare løsninger ved omlegging av veg, Eks. Nordsetervegen