Download
1 / 41
840 likes | 1.92k Vues
Ordklassene. 1. Substantiv 2. Adjektiv 3. Verb 4. Adverb 5. Pronomen 6. Preposisjoner 7. Determinativ 8. Konjunksjoner 9. Subjunksjoner 10. Interjeksjoner. 1. Substantiv. Substantiv er navn på noe eller noen: blyant, hammer, Bergen, Lise. Su bstantiv deles inn i:
E N D
Ordklassene 1. Substantiv 2. Adjektiv 3. Verb 4. Adverb 5. Pronomen 6. Preposisjoner 7. Determinativ 8. Konjunksjoner 9. Subjunksjoner 10. Interjeksjoner
1. Substantiv Substantiv er navn på noe eller noen: blyant, hammer, Bergen, Lise. Substantiv deles inn i: a) Fellesnavn ( f.eks. en gutt ) b) Egennavn ( f.eks. Petter ) Substantiv kan bøyes i tre kjønn: Hankjønn er ord med artikkelen en foran: en bil, en gutt, en stol. Hunkjønn er ord med artikkelen ei foran: ei hytte, ei jente, ei bok. Intetkjønn er ord med artikkelen et foran: et hus, et bord, et bål.
Substantiv Substantiv bøyes etter disse reglene for de ulike kjønnene:
2. Adjektiv Adjektiv betyr "til substantivet" og er oftest ord som skildrer et substantiv. En dyr bil, et stort fly, ei sterk jente, den fjerde gangen. Disse adjektivene skildrer egenskapene til substantivet. Samsvarsbøying Når et adjektiv står sammen med et substantiv, blir det bøyd: En stor bil, ei stor kake, et stort smørbrød, noen store rundstykker. En pen båt, ei pen bok, et pent tre, noen pene hus.
Adjektiv Gradbøying Vi kan også gradbøye adjektivene:
3. Verb Et verb uttrykker en handling eller en hendelse og sier oss hva noen gjør. Verbene gir teksten retning og bevegelse. Vi kan sette infinitivsmerket å foran verb i infinitiv: å plystre, å spille, å hoppe, å sykle. Vi har to typer verb: a) Svake verb ( får ending i preteritum: spilte, syklet ) b) Sterke verb ( får ingen ending i preteritum: drakk, gikk ) Vi bøyer verb i tid:
4. Adverb Adverb betyr "til verbet". Adverb forteller altså noe om verbet. Vi har forskjellige typer adverb: 1. Tidsadverb (når):De kommer straks. Elevene begynte tidlig den dagen. 2. Stedsadverb (hvor): Vi spiller ute i dag. Hun går bort til klasserommet. 3. Måtesadverb (hvordan): Han skriver pent. De hopper langt. 4. Gradsadverb (grad): Mona er enda høyere enn Per. Jens spiller ganske bra. 5. Setningsadverb (noen adverb, som ikke og aldri, endrer hele setningens mening): De kan ikke komme. De har aldri vært her.
5. Pronomen Pronomen er ord som kan stå i stedet for andre ord, ofte substantiv. Pro betyr i stedet for, og nomen betyr navn. Pronomen gir bedre flyt i teksten. Her er en setning uten pronomen: Per tar på Pers treningsdrakt før Per skal på fotballbanen. Setningen blir bedre ved bruk av pronomen: Per tar på seg treninsdrakt før han skal på fotballbanen.
5. Pronomen Pronomen kan deles inn i fem typer: 1. Personlig pronomen jeg-meg, du-deg, han-ham, hun-henne, den, det, vi-oss, dere, de-dem 2. Gjensidig eller resiprokt pronomen hverandre 3. Refleksivt pronomen seg 4. Spørrepronomen hvem, hva, hvor, hvordan, hvorfor, hvilken 5. Ubestemt pronomen man, en
6. Preposisjoner Preposisjoner forteller hvor noe er: Han satt i sofaen. Katten lå under senga. Bøkene lå på bordet. Preposisjoner kan også fortelle noe om tiden: Før sommerferien skal vi ha eksamen. Her er noen vanlige preposisjoner: etter, for, foran, fra, framfor, hos, i, langs, med, mellom, mot, om, over, på, til, under, ved, uten.
7. Determinativer (bestemmerord) Determinativer er ord som bestemmer hva substantivet viser til: Mobilen min, den hunden, en sykkel, noen sykler, Toves egen sykkel. Vi har forskjellige typer determinativer: 1. Eiendomsord ( min, din, hans, hennes, vår, deres, sin ) 2. Pekeord ( den, denne, slik, sånn, annen, samme, hvilken ) 3. Ubestemte artikler ( en, ei, et ) 4. Bestemte artikler ( den, det, de ) 5. Grunntall som nevner antallet ( en, to, tre, fire )
8. Konjunksjoner Konjunksjoner er bindeord som binder sammen ord, setningsdeler og hele setninger. Eksempler på konjunksjoner er: og, eller, men, for. Helsetninger som er bundet sammen av konjunksjoner: Jeg har en søster, og du har en bror. Du kan løpe, eller du kan gå. Mange sier det er farlig, men det tror jeg ikke på.
9. Subjunksjoner Subjunksjoner brukes som innlederord til leddsetninger: da, når, at, om, mens, fordi, hvis, som, enda, selv om, slik at, ... Eksempler: Da jeg kom fram til byen, spiste jeg. Når du stikker innom butikken, kan du kjøpe et brød. Vi skal gjøre det i morgen hvis vi får tid. Han gråt fordi han var lei seg. Har du vært i landet som jeg kommer fra?
10. Interjeksjoner Interjeksjoner er korte ord som: Utropsord ( fy! au! hysj! ) Svarord ( ja, nei, jo ) Lydhermende ord ( pang, dunk, splæsj, voff, nøff ) ONOMATOPOETIKON... Disse ordene brukes mye i tegneserier.
TEKST Flere setninger Flere setninger SETNING OBJEKT SUBJEKT VERBAL Setningsledd Determinativ (best. artikkel) Ordklasser Substantiv Substantiv Verb Adjektiv Adjektiv Ord Den vesle gutten plukket grønne pærer Den vesle gutten plukket grønne pærer. Setning
Setninger og setningsledd Språket består av byggeklosser. Lyder og bokstaver former ordene. Ord settes sammen til setninger. Setninger settes sammen til hele tekster. Språket blir en slags pyramide satt sammen av flere byggeklosser. Lyder - ord - ordklasser - setningsledd - setninger - tekst Nå skal vi jobbe mer med setninger og setningsledd. Hver setning består av setningsledd. Hvert setningsledd kan inneholde flere ordklasser.
Setninger og setningsledd (SUBJEKT) Subjektet i en setning er ofte den/det som utfører handlingen. For å finne subjektet i en setning spør man: HVA/HVEM + VERBAL? S V Jenta spiller håndball. Substantivet jenta er subjekt. S V Den mørke jenta spiller håndball. Den (best. art), mørke (adj.) og jenta (subst.) er subjekt. S V Den mørke jenta med pannebåndet spiller håndball. Den (best. art), mørke (adj.), jenta (subst.), med (prep.) og pannebåndet (subst.) er subjekt. Et setningsledd kan inneholde flere ordklasser.
Setninger og setningsledd (SUBJEKT og VERBAL) Verbalet i en setning sier hva noen gjør eller hva som skjer. For å finne verbalet i en setning spør man: HVA SKJER? eller HVA GJØRES? Subjektet i en setning er ofte den/det som utfører handlingen. For å finne subjektet i en setning spør man: HVA/HVEM + VERBAL? En bjørn gikk omkring i skogen. V En bjørn gikk omkring i skogen. S V En bjørn gikk omkring i skogen.
Setninger og setningsledd (SUBJEKT, VERBAL og OBJEKT) Verbalet i en setning sier hva noen gjør eller hva som skjer. For å finne verbalet i en setning, spør man: HVA SKJER? eller HVA GJØRES? Subjektet i en setning er ofte den/det som utfører handlingen. For å finne subjektet i en setning, spør man: HVA/HVEM + VERBAL? For å finne objektet i en setning, spør man: HVA + V + S? Jeg skjøt en bjørn i skogen. V Jeg skjøt en bjørn i skogen. V S Jeg skjøt en bjørn i skogen. O V S Jeg skjøt en bjørn i skogen. Ordet bjørn er plutselig objekt i denne setningen. Bjørn er fortsatt et substantiv, men opptrer som et annet setningsledd. Ordklassene er faste, mens setningsleddene får navn etter hvilken plassering de har i setningen.
Fullstendig setning En fullstendig setning må inneholde både subjekt og verbal. Per hopper. Kari spiser. Den snille jenta løper.
Tekstbinding Tekstbinding handler om hvordan ord og setninger blir bundet sammen til en tekst. Det er viktig å få til gode overganger fra èn setning til en annen. Da blir teksten enklere å forstå. Noen ganger må vi flytte på setningsleddene for å få til bedre tekstbinding.
Tekstbinding Fra kjent til ukjent informasjon: Den kjente informasjonen må komme før den ukjente informasjonen i en setning: Det var en gang en mann. (ukjent) Mannen var sint og sur. (kjent) (ukjent) Les s. 178 om rekkefølgen av ledd i setningen.
Tekstbinding Seks ulike måter å binde sammen setninger på: 1. Gjentakelse 2. Pronomen eller adverb 3. Synonymer 4. Antonymer 5. Over- og underordning 6. Setter to setninger sammen og stryker subjektet i den siste
Setninger og setningsledd (VERBAL, SUBJEKT og OBJEKT) Verbalet i en setning sier hva noen gjør eller hva som skjer. For å finne verbalet i en setning, spør man: HVA SKJER? eller HVA GJØRES? Subjektet i en setning er ofte den/det som utfører handlingen. For å finne subjektet i en setning, spør man: HVA/HVEM + VERBAL? For å finne objektet i en setning, spør man: HVA + V + S? Eksempler: Jeg kjenner en advokat. Familien har båt og hytte. Boka leste han ferdig. Han sa at de skulle komme. Kjøpte du de gode appelsinene.
Transitive verb Transitive verb kan er verb som kan få objekt etter seg: Skrive, få, ta, ... Intransitive verb er verb som ikke kan få objekt etter seg: Falle, våkne, gå, stå, gjespe, ... Han skriver et brev.
Setninger og setningsledd (INDIREKTE OBJEKT) For å finne det indirekte objektet i en setning, spør man: TIL HVEM + V + S + O Eksempler: De gav henne et eple. Kari sendte oss et brev. Læreren viste ham ei bok. Meg gav hun et kjede.
Setninger og setningsledd (PREDIKATIV) Etter uselvstendige verb som være, bli, hete, synes og kalles får vi predikativ (P). De uselvstendige verbene trenger et tillegg, og det kaller vi predikativ. For å finne predikativet i en setning, ser man hva som kommer etter disse verbene: være, bli, hete, synes og kalles Eksempler: Hun er ... Han ble ... Vi kalles ... Jeg synes ...
Setninger og setningsledd (PREDIKATIV) Etter uselvstendige verb som være, bli, hete, synes og kalles får vi predikativ (P). De uselvstendige verbene trenger et tillegg, og det kaller vi predikativ. For å finne predikativet i en setning, ser man hva som kommer etter disse verbene: være, bli, hete, synes og kalles Eksempler: Hun er veldig høy og tynn. Hun er sjåfør. Han ble syk. Katten heter Mons. Rik er han ikke. Hvor gammel er du?
Setninger og setningsledd (ADVERBIAL) Adverbialer er setningsledd som gir svar på spørsmål som: Hvor? Når? Hvordan? Hvor mye? Hvor langt? Hvor ofte? For å finne adverbialet i en setning, spør man: Hvor? Når? Hvordan? Hvor mye? Hvor langt? Hvor ofte? Eksempler: Han drog til byen. ( Hvor? Stedsadverbial ) Hun kommer klokka åtte. ( Når? Tidsadverbial ) De klatrer forsiktig. ( Hvordan? Måtesadverbial ) De hoppet tre meter. ( Hvor langt? Mål- og gradsadverbial )
Setninger og setningsledd (ADVERBIAL) Adverbialene kan plasseres i begynnelsen, i midten og på slutten av setninger. Det er lurt å variere plasseringen av adverbialene. Da får teksten god variasjon. Eksempler: Snart kommer de. De kommer snart. De vil snart komme.
Formelt subjekt Noen setninger begynner med det. FS V ES A Det sitter en gammel mann i parken. Hvem sitter i parken? En gammel mann. Ordet det er altså ikke noe subjekt. Det egentlige subjektet er en gammel mann. Ordet det kalles derfor formelt subjekt. Ordet det kan ofte utelates uten at setningens innhold blir forandret. En gammel mann sitter i parken. ANALYSE PÅ NETTET: http://www.mintime.no/index_norsk.html
Ytring En ytring er alt som står mellom to skilletegn ( punktum, komma, spørsmålstegn, utropstegn, o.l. ). Vi har to typer ytringer: 1. Setninger2. Setningsfragmenter. Må inneholde verbal og subjekt. Han sover. Ufullstendig setning som mangler enten verval eller subjekt. Finnes ofte i avisoverskrifter. Statsministeren alvorlig syk. Stortinget på ferie. Svindlet banken. Hvordan kan man gjøre setningsfragmentene om til setninger?
Setningstyper Vi har to hovedtyper setninger. De kalles helsetninger og leddsetninger: 1. Helsetninger a) Fortellende helsetninger. Per går til skolen. b) Spørresetninger. Hva heter du? c) Imperativsetninger. Gå og legg deg! 2. Leddsetninger a) Substantivske leddsetninger. De sier at Morten gjør lekser. b) Adverbiale leddsetninger. Du må spise når du kommer hjem. c) Adjektiviske leddsetninger. Hun gikk i en skog som var grønn.
Leddsetninger a) Substantivske leddsetninger. Morten gjør lekser. De sier at Morten gjør lekser. Begge setningene har V, S og O, men den andre setningen har en hel setning som er objekt. Leddsetningen fungerer som et substantiv og kan stå som subjekt eller objekt. Substantiviske leddsetninger innledes ofte med at og om. De sa at han snart skulle komme. Jeg lurer på om hun kommer snart.
Leddsetninger b) Adverbiale leddsetninger. Du må spise nå. Du må spise når du kommer hjem. Når du kommer hjem, må du spise. De adverbiale leddsetningene fungerer som adverbial i setningen. Adverbiale leddsetninger innledes med subjunksjoner som: da, når, fordi, siden, mens, før, etter at, enda, dersom, hvis, om, selv om, slik at.
Leddsetninger c) Adjektiviske leddsetninger. Hun gikk i en skog som var grønn. Per kjøpte en bil som var helt ny. Huset som brant ned, var gammelt. Adjektiviske leddsetninger innledes alltid med ordet som. Den adjektiviske leddsetningen kan erstattes med et adjektiv. Hun gikk i en grønn skog. Per kjøpte en ny bil.
