1 / 30

Fastlegenes erfaringer med pasienter som faster under Ramadan

Fastlegenes erfaringer med pasienter som faster under Ramadan. Ali Raza Fastlege , Fjell legesenter , Drammen 20.06.13. Fjell. Bydel Austad/Fjell 8000 people 50-75 % immigrants FJELL 2020 ! For utjevning av levekår. Fjell legesenter. Hva innebærer egentlig det å faste? .

kolina
Télécharger la présentation

Fastlegenes erfaringer med pasienter som faster under Ramadan

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Fastlegenes erfaringer med pasienter som faster under Ramadan Ali Raza Fastlege , Fjell legesenter , Drammen 20.06.13

  2. Fjell • Bydel Austad/Fjell • 8000 people • 50-75 % immigrants • FJELL 2020 ! For utjevning av levekår Fjell

  3. Fjell legesenter

  4. Hva innebærer egentlig det å faste? • Faste er praktisert av flere religioner • Hinduisme • Budhisme • Jødedom • Kristendom • Islam • Bahai • Medisinsk fasting • en tid av refleksjon, bønn, åndelig fornyelse, rensende prosess. Fasten skjer på ulike måter, men vanligvis avstår man fra mat og evt. drikke fra soloppgang til solnedgang. Fasten har ulik lengde, innhold og ritualer.

  5. Hva innebærer egentlig det å faste? • Å faste i islam betyr å avstå fra mat, drikke, røyking og seksuelt samliv fra daggry til solnedgang. • Man skal være både tålmodig og tilgivende. Det skal ikke gis sjanse til at sulten tar kontrollen. Selv når en blir urettferdig behandlet eller provosert, skal man ikke miste kontrollen.

  6. Fysiologiske forandringer i kroppen som reaksjon på faste • Avhengig av fastens lengde – dette kan bety ca 20 timer i Norge på sommertid. • Teknisk sett kommer kroppen i en fastetilstand cirka 8 timer etter siste måltid, når magen er ferdig med å fordøye matens næringsstoffer.Under faste anvendes glukoselageret i lever og muskler først for å gi energi til kroppen. Senere i fasten vil dette lager av glukose være opbrukt, og kroppen bruker deretter fett som energikilde. • Det er kun ved manglende inntak av føde og væske i flere dager at kroppen benytter protein som energikilde.

  7. Fysiologiske forandringer i kroppen som reaksjon på faste • Glukose og fett: Ettersom den islamske faste løper fra daggry til solnedgang , er det mulighet for åtilføre kroppen ny energi ved måltider. Således oppnås en gradvis overgang fra å bruke glukose som energi til å bruke fett. Ved å bruke fett som energi kan man fremme vekttap og bevare musklerne. • Avgiftning : Vekttap kan medføre bedre kontroll av blodtrykk og blodsukker. Det ser også ut til at det forekommer en slags avgiftningsprosess, da mange giftstoffer som er opplagret i kroppens fett, blir oppløst, og fjernes fra kroppen. Etter få dagers faste oppnår man høyere nivåer av visse hormoner (endorfiner), hvilket resulterer i en høyere grad av oppmerksomhet og en overordnet følelse av velbefinnende. • Nyrerne er meget effektive til å bevare kroppens vann og salte. Imidlertid kan disse gå tapt gjennom svette.

  8. Forandringer i organene Leveren er kroppens kontrollorgan for energireserver. Under faste frigjør leveren sukker ved å nedbryte lagrer i organet. • Galleblæren konsentrerer galle under fasten til det neste måltid. • Tynntarmens produksjon av fordøyelsesvæsker stoppes, og det er regelmessige sammentrekninger av hele tynntarmen en gang hver fjerde time. • Tykkarmen er hvor en stor del av vannopptakelsen fra maten foregår, og nest etter nyrerne er den avgjørende for kroppens vannbalanse. • Bukspyttskjertlen produserer normalt insulin. Under faste blir insulinproduksjonen lukket ned, og i stedet produseres hormoner som ber leveren og musklerne om å frigi glukose. Dessuten forminskes produksjonen av fordøyelsessaftene. • Magens syreproduksjon nedsettes under faste.

  9. Vanlige helseproblemer ved å faste • Hodepine • Hypotensjon • Irritabilitet • Migrene • Dehydrering • Hypo/Hyperglykemi • Obstipasjon • Dyspepsi • Manglende/forlite kontroll over medisinsk behandling

  10. Hvem skal faste og hvem skal ikke faste i ramadan?

  11. Medisinske utfordringer • Syke (både akutte og kroniske syke) skal ikke faste hvis dette kan være helseskadelig Mange ønsker likevel å faste og velger å faste til tross for medisinsk råd om å ikke faste. Dette er utfordrende både for pasienter og behandlere.

  12. Medisinske utfordringer • En studie fra Frankrike som inkluderte 101 pasienter(DM) og 101 allmennleger viste at • Av 101 pasienter 52 fastet under ramadan • 65 snakket med legen sin om faste • 36 av disse ble frarådet men mer enn halv parten valgte å faste selv om leger hadde frarådet • 6 pasienter hadde daglig hypoglykemi fordi de fortsatt med Insulin eller perorale antidiabetika under faste selv om de ikke spiste noen ting. • Behov for bedre kunnskap og forståelse

  13. Medisinske utfordringer • En annen studie viste at , diabetiske pasienter som fastet under ramadan uten strukturert veiledning hadde 4ggr økning av hypoglykemi sammenlignet med kntl. Gruppe • Ref: Al-Arouj M, et al. Diabetes Care, 2010; • 33:1895–902

  14. Graviditet og faste • Gravide faster fordi det er viktig å faste for dem. I tillegg er det vanskelig å faste for dem senere når de andre I familien ikke faster. • Vanligviserdetnok med medisinskrådhvis man erusikkeromhelsekonsekvenserved å faste , men praksisser vi at pasienterunnlater å be ommedisinskrådog at gravideikkeinformererlegen at de faster.

  15. Behandlingsstrategi for pasienter som velger å faste • Grundig vurdering av medisinsk tilstand og helserisiko-info til pasienten. • Event justering av medisiner under og etter ramadan. • Planlegging av måltider ,kostveiledning og råd om trening • Potensielle komplikasjoner og tiltak – esk : dehydrering , hypoglykemi ,hypotensjon

  16. Hvilke medisiner kan brukes • Øye-ogøredråper • Salver , kremer , plaster • Stikkpiller , vagitorier • injekjoner • oksygen • sublingual prep. • munnskyll , munnspray • nesedråper/spray • inhaler

  17. Medisiner –noen forslag • Justere dosen av vanndrivende , blodtrykksmedisiner • Metformin 500mg x 3 Metformin 500(suhour)+1000mg (iftar). Viktig med nok væske • Sulfonylurea –en gang om dagen , event halv dose på Suhour • Insulin – helst ikke mix/intermediærvirkende • Langtid om kvelden , korttidsvirkende ved måltider men halv dose på Sohour

  18. Kostråd • Det anbefales at man spiser begge måltider • Sohour (daggry) • Grove karbohydrater , fiberrik mat (frigjør enegri saktere), væske • Unngå te , kaffe , sterk mat • Iftar (solnedgang) • Proteiner , fett , refinerte karbohydrater , væske

  19. Kostråd • Sammensatte karbohydrater er den type føde, som avgir energien langsomt under fastens lange timer. Man finner sammensatte karbohydrater i korn og frø, såsom , hvete,havre, hirse, bønner, linser, fullkornsmel, basmati ris, etc. • Fiberholdig mat fordøyes også langsomt og består av kli, korn, hel hvete, frø, grønsaker, grønne bønnersamt frukter som aprikoser, svisker, etc.

  20. Kostråd • Maten, man bør unngå, er den oljerik, dypt grillede, meget krydret mat eller hurtig forbrennende mat som inneholder - raffinerte karbohydrater i form av sukker, hvit mel, - meget fettholdig mat (f.eks. kaker, kjeks, sjokolade og slik, som det indiske Mithai). • Det kan også være verdt å overveie, om man skal unngå koffein-holdige drikkevarer som te, kaffe og cola. (Koffein er vanndrivende og fremmer et raskere tap av vann gjennom urinen). • Suhur, måltidet innen daggry, bør være et sunt, moderat måltid som gir nok energi til mange timer. Derfor er det særlig viktigt at Daggry måltid inneholder langsomt fordøyeligfødeemner.

  21. Kostråd • Aftar er måltid ved solnedgang. • Måltidetkan inneholde dadler, hvilket er ogsåtradisjon. Dadler gir en forfriskende innsprøytningav hardt tiltrengt energi. Fruktsafter har også en lignende virkning. Måltidet skal helst ikke bli til et festmåltid! • Prøv å skjære ned på de rikholdige, tradisjonelle festretter. • En sunnavbalansert måltid er best og kan inneholde melk, dadler, lam/hvitt kjøtt, havre, frukt og grønt.

  22. Komplikasjoner: HalsbrannKomplikasjoner- halsbrann • Normalt er magen og spiserøret beskyttet mot magesyre gjennem kroppens egne safter og ’ventiler’ mellom magen og spiserøret. • Faste vil som regel redusere syreproduksjon, men tanker om mat, eller duften får hjernen til å beordre magen til å produsere mer syre. • De som regelmessig tar medisin for fordøyelsesproblemer, som f.eks. syredempende midler (som Gaviscon), H2-antagonist (som Zantac) eller protonpumpe inhibitorer (som Losec, Lansoprazol, Nexium), rådes til å fortsette å ta det, for eksempel ved måltidet før daggry. • Man kan også redusere plager ved å spise moderat og unngå oljerik, dypt grillede eller meget krydret mat. Det kan også hjelpe å minske sitt koffeininntak og/eller stoppe å røyke.

  23. Komplikasjoner : hodepine Hodepine er et vanlig problem og kan hamange årsaker. Under fasten kan det vanligvisskyldes dehydrering (manglende væske) eller sult, utilstrekkelig hvile - eller være forårsaket av fraværet avkoffein og nikotin. Man kan forebygge eller minske alvorlig hodepineved å spise moderat og avbalansert, og passe på tilstrekkelig inntak av væske. Man kan dessuten forebygge hodepine ved som f.eks. ved ikke å oppholde seg i direkte solskinn. Smerter som følge av anspente muskler kan lindres med mild massasje.

  24. Komplikasjoner : dehydrering Dehydrering er vanlig under faste. Kroppen mister vann og salt gjennom respirasjon, svette og urin; mengden av vann, som mistes, vil være avhengig av været, hvor mye man har drukket før fasten, graden av fysisk anstrengelse og ikke minst avhenge av nyrernes evne.Det er altid bedre at forebygge end å helbrede. Men hvis man ikke gjenvinner sin vannbalanse i tilstrekkelig grad, er man i større risiko for dehydrering. Risikoen er størst hos eldre mennesker og desom tar vanndrivende. Avhengig av dehydreringsgrad, vil man oppleve en følelse av ubehag, sløvhet, muskelkramper, svimmelhet, disorientering og besvimelse. Hvis man ikke kan stå opp på grunn av svimmelhet eller mister orienteringen, skal man omgående re-hydreres med moderate mengder vann, helst med sukker og salt.

  25. Komplikasjoner- forstoppelse Forstoppelse kan bli et meget stort problem for mange fastende. Ved å opprettholde en god væskebalanse utenfor fastetiden, åspise sunt med myefrukt og grønt i kostplanen, forøke fiberindholdet Ved åspise kli og være. Hvis problemet vedvarer, kan en avføringsmiddel hjelpe.

  26. Komplikasjoner - Stress Mangelen på mat og vann , endringer i rutinene og kortere perioder med søvn, kan alt arbeide sammen og forøke stressnivået. Derfor er det viktig å Ikke påta seg mer enn man kan Unngå uvanlig/hard fysisk aktivitet Unngå å røyke.

  27. Komplikasjoner: overvekt • Overvekt • Merkelig , men sant! • Overspising før daggry og ved solnedgang kan føre til overvekt. Det er ironisk, at man er i stand til at overvinne overvekteller fedme, mens man faster.

  28. Kommunikasjon ::::::

  29. Alltid bedre å forebygge enn å helbrede • “Let food be your medicine and medicine be your food.”-- Hippocrates

More Related