Forvaltningssamarbeid NAV / sosialtjeneste – Østfold fylkeskommune

1. ForvaltningssamarbeidNAV / sosialtjeneste – Østfold fylkeskommune Utdanningsforbundet i Østfold Quality Hotel Sarpsborg 6. april 2011

2. Prosjekt sosialkonsulent • Et samarbeidsprosjekt mellom Halden kommune og Østfold fylkeskommune ved Opplæringsavdelingen, PPT/OT og Halden videregående skole • Etablert 28. april 2000 • Prosjektorganisert i to år • Ordinær drift siden 2002

3. Kommunal tjeneste i fylkeskommunal skole • Riktig kompetanse i forhold til det problemet som skal løses. • Riktig hjemmel/lovverk i forhold til det problemet som skal løses • Elevene er kommunale også fra 16 – 20 år

4. Fordeling av kostnader • Fylkeskommunen: 50 % av stillingen • Skolen: Kontor m. nødvendig utstyr • Halden kommune: 50 % av stillingen

5. Implementering i skolen • Avklaringsmøte med rådgiverne • Personalmøte på skolen • Kontaktetablering • Prosjektoppgaver • Synliggjøring • Oppgaver

6. Evaluering i Halden 2002

7. Elever som sluttet i videregående opplæring fra 2005-2010 (prosent)

8. Spredning Haldenmodellen til alle!

9. Forankring • St.meld. 16 (2006-2007) …og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring • Oppvekst- og utdanningspolitisk plattform (Sarpsborg kommune) • ”Make your goal” Fylkeskommunens bortvalgsplan • Lokale politiske vedtak • NIFU STEP - rapporter • ”De gode erfaringer”

10. Videregående skoler i Sarpsborg • Greåker • Borg • St. Olav • Kalnes

11. Sosialkonsulenter i de videregående skolene i Sarpsborg • I tråd med politisk vedtak opprettes to nye sosialkonsulentstillinger med base på Borg vgs. og Greåker vgs. Kostnad til drift av de to stillingene deles 50/50 mellom Østfold fylkeskommune og Sarpsborg kommune

12. Hvilken kompetanse og hvilke kvalifikasjoner trenger sosialkonsulentene? • Sosialfaglig kompetanse brukes om formell kompetanse og praktisk kompetanse. Den formelle kompetansen er i denne sammenheng 3-årig sosialfaglig utdanning. • Den praktiske kompetansen har kommunen og fylkeskommunen definert ut fra kriterier som er kritiske i forhold til jobbutførelsen og ønskelig kompetanse. Vi skiller altså mellom kritiske og ønskelige kriterier for kompetanse.

13. Kompetanse – egenskaper erfaring • 3-årig sosialfaglig høgskole • Evne til: fleksibilitet, engasjement, ansvarsbevissthet, selvstendighet, kontakt/relasjonsetablering og samarbeid • Bred erfaring fra samarbeid med ulike forvaltningsnivåer og arbeid med unge

14. Kritisk kompetanse • Jobbe med mennesker • Skape relasjoner og nettverk • Overtale og påvirke • Planlegge og organisere • Tilpasse seg og reagere på forandring

15. Ønskelig kompetanse • Følge prinsipper og verdier • Presentere og kommunisere informasjon • Lære og utforske • Følge instruksjoner og prosedyrer • Håndtere press og motgang

16. Kommunen og fylkeskommunen så etter personer som var: • Relasjonsskapende • Bra på samarbeid • Engasjert • Har kjennskap til kommunalt, fylkeskommunalt og statlig tjenestetilbud

17. Overordnede mål • Styrke helhetstenkningen innad i skolen • Bidra til å styrke det tverrfaglige samarbeidet • Være et sosialfaglig lavterskeltilbud til de unge • Få flere ungdommer til å bli i stand til å løse egne problemer • Hindre ungdom i å bli langtidsmottakere av sosialhjelp

18. Samarbeid inn i kommunen • Tiltaket skal samarbeide tett med ”Grip ungdommen”, ”Nærmiljøhuset” og sosiallærerne på ungdomsskolene slik at man kan samordne og videreføre innsatsen overfor ungdom med oppfølgingsbehov.

19. Sarpsborg • Sosialkonsulentene skal ha hovedfokus på alle utenomfaglige forhold som kan stå i veien for at elever kan gjennomføre et godt utdanningsløp på vgs (psykososiale forhold, rusmiddelproblemer, økonomiske hindre osv). På vgs. er det viktig å opprette godt samarbeide med OT, PPT, helsetjeneste, rektor og lærerne.

20. Beslutningsfullmakt • Sosialkonsulenten skal jobbe etter lov om sosiale tjenester og ha fullmakt til å fatte vedtak, henvise til tiltak og følge opp tiltak

21. Hvilken forskjell gjør vi? • Flere perspektiver bringes inn • Tabuer utfordres – for eksempel omkring deling av informasjon • Elevene får tilgang på ny fagkompetanse • Elevene får lavere skranke på tjenester fra NAV • ”NAV inn på skolen” – refleksjon om styring • Vedtak etter annet lovverk • Tilgjengeligheten på det totale elevstøtteapparatet øker – kapasiteten øker

22. Hvordan ser vi forskjellen? • Elevundersøkelsen med tillegg om sosialfaglig rådgivningstjeneste • Medarbeidertilfredshetsundersøkelser • Eventuelle kvalitetsrevisjoner • Egen brukerundersøkelse • Analyse i relevante fora • Egenrefleksjon hos sosialkonsulenten • Gruppesamtaler i støttefunksjoner og med utvalgte lærere • Registrering i saksbehandlings- og vedtakssystem

23. Evaluering Høgskolen i Vestfold Studium i administrasjon og ledelse Evalueringsstudien er et av fagene og tilsvarer en bacheloroppgave

24. En oppsummering av analysene Forskningsspørsmålene: Hvordan påvirker sosialkonsulentenes rådgivning og tilstedeværelse på skolene og elevene? Hvordan påvirker sosialkonsulentene skolenes elevtjeneste? Hvilken kompetanse og kvalifikasjoner verdsettes og trenger sosialkonsulentene?

25. Lavterskeltilbud • De fleste elevene vet at de kan komme direkte til sosialkonsulentens kontor også uten avtale. • Noen av elevene opplever at bruk av sms og mobiltelefon øker tilgjengeligheten til sosialkonsulenten.

26. Hjelp til elevene • Hjelpen elevene oppgir at de mottar er i stor grad samtaler med sosialkonsulenten og økonomisk støtte i tillegg til hjelp i forhold til å fylle ut ulike søknadspapirer. • Elevene beskriver hjelpen fra sosialkonsulentene som hjelp og samtaler knyttet til utenomfaglige utfordringer som blant annet vanskelige familieforhold og økonomi. Flere av elevene uttrykker takknemlighet for hjelpen de har fått og noen beskriver denne hjelpen, oppfølgingen og relasjonen de har til sosialkonsulenten som noe helt annet enn hva de har opplevd tidligere. Flere beskriver nærhet til sosialkonsulenten, deres engasjement og at de blir fulgt opp tettere og over tid. ”Sosialkonsulenten ringer og spør hvordan jeg har det” • Elevene verdsetter sosialkonsulentenes engasjement og evne til å skape relasjoner.

27. Sosialfaglig rådgivning og samtaler • Elevtjenestene oppgir at sosialkonsulentene er en diskusjonspartner i forhold til utenomfaglige utfordringer elevene har. I tillegg beskriver de arbeidet til sosialkonsulentene i elevtjenestene som sosialfaglig faglig. • Sosialkonsulentene beskriver hvordan de i praksis jobber med samtalen som redskap for at elevene selv skal finne løsninger på egne problemer.

28. Sosialkonsulentenes vedtaksrett • Av de elevene vi har intervjuet har sosialkonsulentene brukt vedtaksretten til å gi hjelpetiltak og økonomisk støtte i 9 av 11 tilfeller. • Elevene som har mottatt økonomisk støtte oppgir at dette har vært en vesentlig del av hjelpen de har mottatt. • Elevtjenestene fremhever også sosialkonsulentens vedtaksrett og tilknytning til Nav som en fordel.

29. Tverrfaglig samarbeid • 7 av 11 elever vi intervjuet mottok også hjelp fra andre (helsesøster, rådgiver, lærer, Nav, andre spesialisttjenester som psykolog). • Alle som oppgav at de fikk hjelp fra andre er jenter. Alle guttene svarte nei på spørsmålet om de fikk hjelp fra andre. • Elevtjenestene og sosialkonsulentene fremhever at elevtjenestene ved skolen nå kan tilby hjelp på områdene helse, skole og utenomfaglige utfordringer. • Elevtjenestene oppgir at de blir utfordret på å tenke mer helhetlig blant annet i forhold til deres praksis når det gjelder bekymringsmeldinger til barnevernet i saker hvor de er bekymret for elever. • Sosialkonsulentene fungerer som et bindeledd og døråpner til andre tjenester. • Sosialkonsulentene har en veiledende rolle ovenfor kollegaer i elevtjenesten på utenomfaglige utfordringer.

30. Hvilken hjelp og veiledning er gitt – 7 jenter og 4 gutter er spurt

31. Elevenes beskrivelser: • ”Hun har hjulpet meg med alt egentlig… masse forskjellig” • ”Første gang jeg opplever å ha et godt samarbeid og positivet forhold til NAV eller noen fra kommunen” • ”Jeg hadde det ikke noe særlig bra hjemme, så fikk jeg flytte for meg selv… så hjalp sosialkonsulenten meg med å komme videre og sånn”

32. Elevenes beskrivelser: • ”noen ganger kan jeg gå til sosialkonsulenten hvis jeg trenger noen å snakke med, om det blir for mange tanker i hodet mitt” • ”jeg ser det har hjulpet meg veldig mye å gå til sosialkonsulenten og bli pusha opp igjen”

33. Antall saker

34. Status og veien videre • Samarbeidet med NAV/kommune har blitt en del av satsingen mot frafall i Østfold • NAV/kommune har en egen interesse av at elevene fullfører videregående

35. Status og veien videre • Sarpsborg 4 vgs – 3 årsverk • Halden 1 vgs – 1 årsverk • Fredrikstad 2 vgs – 1 årsverk på 1 skole • Moss 2 vgs – 1 årsverk fordelt på begge skolene • Indre Østfold 2 vgs – 0 årsverk

36. Vil en satsing på utenomfaglige hindringer gi utslag i frafallsstatistikken? SINTEFs konklusjon i sluttrapporten fra ”satsing mot frafall”: ”Målrettet innsats mot frafall virker, men det er samtidig umulig å isolere enkeltforhold som får avbruddet ned, det er samlet innsats og vedvarende fokus på utfordringene som har effekt”