1. OPERAPROSJEKTET

2. Historie • ”How to write an opera” er det engelske tilnavnet på denne arbeidsformen. (På norsk ”skriv en opera”.) • Opprinnelsen er fra Metropolitan Opera House på begynnelsen av 80 – tallet. • Ble gjennomført sommeren 1985 for lærere ved The Royal Opera House i Covent Garden.

3. Mål med prosjektet • Gi studentene redskap til å produsere en egen opera med alle ansvarsområder inkludert. • Studentene skal være i stand til å drive sitt eget produksjonsselskap profesjonelt, og ta ansvar for de betrodde oppgavene. • Oppgavene er: • Skriving • Komposisjon • Formgiving og design

4. OPPVARMING • Hver dag i prosjektet startet vi med å varme opp • Målet med dette var å øke gruppens samhold og trygghet på hverandre • Den besto av å synge med den stemmen vi hadde, danse, leke, øvelser for tillit og avslapping • Eks. Blind partner der to personer skulle ta i mot den ”blinde”. • Kjente sanger for voksne og barn • Sisten og herme leker osv.

5. Metodens hovedfaser • Prosjektet er oppdelt i forskjellige faser • Noen av fasene blir gjort i samlet gruppe, andre faser blir i mindre grupper. • Prosjektet er tverrfaglig og inkluderer derfor fagene: • Pedagogikk • Samfunnsfag • Drama • Forming • Musikk

6. Redskapsfasen: • ”Foredrag” • Gruppearbeid • Pr – gruppe etableres • Problemstilling • Hvem skal operaen spilles for?

7. Hva skulle vi spille? • Gruppene viste sine ”forestillinger” • Det ble satt opp en problemstilling som alle stemte over • Alle ble hørt

8. Rolle skapning : det ble satt sammen positive og negative sider ved figurene, det ble valgt ut 8 figurer til videre arbeid • Det ble skrevet forslag på manus av flere små grupper. (Synopsis og scenario). Forslagene ble vist frem i drama som tips • Forslagene ble satt sammen til et manus, en liten skrivegruppe ble satt sammen til videre arbeid på manus (libretto). • Det ble lagd komposisjoner til lydforming i musikk, for videre komponering. • I forming ble det laget modellboks av scener og kostymene, ble brukt som forslag og det ble stemt for de vi ville bruke videre.

9. Skaperfasen: • Selvstendig arbeid for studentene • Gruppene ble delt etter studentenes interesse for de forskjellige områdene. • Aktørene ble valgt av lærer teamet, og ble spurt om de ville være skuespillere. • Veiledning etter behov • Områdene var musikk, design og aktører.

10. I musikk arbeidet studentene med grunnleggende komposisjoner, arie, duett, mellomspill, sangtale, ouverture og underscoring. • Design gruppen tok valg av kostymer og scene. Noe de utviklet videre. • Aktørene måtte starte med gjennomlesing og forberedelser.

11. Ansvarsfordeling

12. Produktfasen: • Sette det hele sammen til et produkt. Det gjelder manus, tekst og musikk • Scene- og orkesterprøver • Sceneprøver med orkester • Lyssetting

13. Kostyme og makeupprøver • Hovedprøve med lyd, aktører og lyssetting • Generalprøve • Forestillinger

14. Evalueringsfasen: • Prosjektet ble evaluert i fellesskap med lærere i alle fag • Gjennom hele prosessen ble det skrevet logg av studentene

15. Tverrfagligeoppgaver • Hvorfor er det viktig at barnehagebarn får en variert erfaring med kunst og formkultur og hvordan ivaretar operaprosjektet dette? • Hvordan operaprosjektet påvirker min pedagogrolle/lederrolle i barnehagen? • Hvilke tverrfaglige kvaliteter har operaprosjektet som arbeidsform og kunstform?

16. 1. Rammeplanen om de estetiske fagene: • Estetiske fag omhandler musikk, bevegelse, forming og drama og disse fagenes plass i barnehagen. Fagområdene har både en inntrykks- og en uttrykksside og er nært knyttet til kulturen, blant annet gjennom overføring av kunnskap om materialer, redskaper og teknikker. For barn er fagområdene viktige redskap for sansing, opplevelse, tenking og kommunikasjon. • Barnas skapende virksomhet har alltid hatt bred plass i barnehagen. En kan vanskelig tenke seg en barnehage uten sang, bevegelse, danse leker, musikk, tegning, maling, forming,drama, eventyr og fortelling.

17. Mål for de estetiske fagene • Gjennom arbeid med det estetiske fagområdet skal barnehagen bidra til at barna • Utvikler skapende fantasi og kreativ tenkning og handling. • Utvikler kommunikasjonsevne og varierte uttrykk gjennom skapende virksomhet i språk, bilde, ord, sang og musikk, rytmikk, dans og drama. • Utvikler følsomhet, lytteevne og iakttakelsesevne gjennom allsidige møter med kultur og kunst. • Utvikler og styrker kulturell identitet og personlig uttrykk.

18. 2. Pedagogrollen • Å se viktigheten av at alle får en rolle innenfor et av ansvarsområdene, ingen satt utenfor. • Se hvor viktig struktur er i en stor gruppe. • Økt selvtillit og økt selvfølelse. • Ta ansvar og delegere der det trengs. • Gi og ta ros på en konstruktiv måte. • La alle få et ord med i laget uten at det må bli diskusjoner.

19. 3. Kvaliteter • Lar barna få oppleve de estetiske fagene på nært hold. Gir dem opplevelser, tanker og lar dem få føle på egne og andres opplevelser. Kommunikasjon og sansing er viktig i et slikt prosjekt. • Gir et barneperspektiv. • Vi hadde dobbel adressat og flere ”budskap” i stykket. • Tema som er aktuelt i samfunnet, enkel problemstilling.