Beskjed!

1. Beskjed! • Pensumseminaret i morgen utsettes en uke til 23. september (vanlig tid). • Til da skal hver gruppe (2 og 2) drøfte en av de modellene som behandles i dag (fra van Dijk, pensum) • Mer info kommer fra seminarlederne Av Are Vegard Haug – AFIN 2004

2. Oppgavetekst DRI 2001 • Ta utgangspunkt i tabell 3.1 i artikkelen av van Dijk • Hvert par drøfter 2 modeller, og se på likheter og forskjeller mellom dem, samt hvordan konkrete IKT-løsninger kan understøtte hver av modellene • Gruppering av modeller: • I: Legalist - Pluralist • II: Competitive - Participatory • III: Libertarian - Plebiscitary Av Are Vegard Haug – AFIN 2004

3. IKT som redningsplanke? Kurs: DRI 2001 – Demokrati og offentlig styring i informasjonssamfunnet Tid: Onsdag 15. september (forelesning 3) Foreleser: Are Vegard Haug

4. Struktur i presentasjonen • Kort repetisjon (demokratiteori) • IKT som redningsplanke? • 6 demokratimodeller (van Dijk) • Eksempler (Haug) • 3 måter å se utviklingen på (van Dijk) • Internettmodellen • Infokratiet • Markedsmodellen • Oppsummering Av Are Vegard Haug – AFIN 2004

5. Pensum • Van Dijk, I.: Models of democracy. (Kompendium). [NB jeg legger mest vekt på sidene 38 til 45, men hele artikkelen er pensum] • Haug, Are Vegard: E-demokrati: Vil øket bruk av IKT i de lokale styringssystemene supplere eller undergrave det lokale representative demokratiet? (Kompendium) • Haug, Are Vegard: Oversikt demokratifremmende IKT-løsninger[kommer] Av Are Vegard Haug – AFIN 2004

6. Forrige time • ”Demokrati” er et omfattende og sammensatt begrep som dekker en verdier, beslutningssystemer og prosesser i samfunnet. Det finnes mange demokratiske modeller, og mange nivåer • Demokratiteoriene brukes både normativt (som ideal) for å beskrive hvordan noe bør være, og empirisk for å beskrive hvordan noe faktisk er. • Kritikken av demokrati kommer i to hovedkategorier: Generell og aktuell. Av Are Vegard Haug – AFIN 2004

7. Formål med denne forelesningen • Formålet med denne timen er at dere skal forstå hva som ligger i begrepet ”e-demokrati”, og hvordan IKT av enkelte fremsettes som en slags ”redningsplanke” for demokratiet • Måten vi gjør det på er å ta utgangspunkt i 6 klassiske modeller for demokrati slik de fremsettes hos van Dijk (og delvis Haug 2002). For hver modell gis det konkrete eksempler på IKT- bruk. • OBS! Fremstillingen avviker noe fra fremstillingen av ”det e-demokratiske mulighetsrommet” slik det kom til uttrykk i mitt foredrag på konferansen ifm AFINs 10- års jubileum. Jeg legger ikke en prosessmodell til grunn. Av Are Vegard Haug – AFIN 2004

8. Figur 1: Innbyggere, næringsliv, sivile samfunn e-demokrati e-service Politikere Administrasjon e-forvaltning (Kilde: Morten Øgård/Harald Baldersheim ISV/UIO) Av Are Vegard Haug – AFIN 2004

9. En definisjon av e-demokrati: ”We define digital democracy as a collection of attempts to practice democracy without the limits of time, space and other physical conditions, using Information Communication Technology (ICT) or Computer-Mediated Communication (CMC) instead, as an addition, not replacement for traditional analogue political practices” (Hacker & van Dijk 2000:1) Det finnes flere definisjoner : ”cyberdemocracy” (Tsagarousianou et al 1994), ”virtual democracy”, ”information age democracy” (Snider 1994) og ”teledemokrati” (Becker 1981) Av Are Vegard Haug – AFIN 2004

10. Noen muligheter • Effektivisere og lette tilgang på informasjon (åpenhet og innsyn) • Økt mulighet for å finne ut hva innbyggerne egentlig ønsker (for eksempel spørreundersøkelser, mv) • Mer kritiske og aktive/borgere som ikke bare vil motta men også søke informasjon • Økte muligheter for politisk deltakelse og nye arenaer for deltakelse • Bryte tradisjonelle maktrelasjoner (partier, media, interesseorganisasjoner) • Redusere kostnader knyttet til publisering og distribusjon • Økt valgdeltakelse? Av Are Vegard Haug – AFIN 2004

11. Noen motforestillinger • Kan føre til individualisering av politikken: ”Plenty of opinions, but not much informed dialogue, and even less consensus”(Korac Kacabadse) • Populisme: Politikere kan fort bli: ”followers, not leaders, blown by the winds of fashion into making decisions for which they are accountable but not responsible” (Korac Kacabadse) • Digitale skillelinjer (Digital Divide): Elite deltakelse og sosial segregering (Norris, Frønes) • Kan føre til økt press i retning av mer direktedemokratiske løsninger (e-valg) • Destruktiv bruk, sikkerhetsfarer, overvåkning, personvern, osv. Av Are Vegard Haug – AFIN 2004

12. Van Dijk mener • At e-demokratiet kan struktureres omkring 6 klassiske modeller for demokrati • At de klassiske modellen kan plasseres i 2 dimensjoner: • 1. Dimensjon: mellom målsettingen for demokratiet: meningsdanning eller beslutningsmåten • 2. Dimensjon: mellom middelet som brukes. Her skiller han mellom representativt/indirekte og direkte demokrati • Poenget er å se at de e-demokratiske strategiene kan plasseres langs disse to hoveddimensjonen (se modell). • ”IKT kan spennes foran mange ideologiske vogner” (uttalt av Harald Baldersheim) Av Are Vegard Haug – AFIN 2004

13. 6 demokratiske modeller (van Dijk) Av Are Vegard Haug – AFIN 2004

14. Også andre forfatter har sett på dette: • ”Vi bør ha det klart for oss at mange av de forslagene som presenteres i litteraturen om elektronisk demokrati, implisitt favoriserer bestemte modellpreferanser, noe som igjen legger føringer på hvilke teknologiske løsninger vi oppfatter som ”demokratiske”. • En bevissthet om slike problemer kan forhindre at feltet innsnevres, og medvirke til at alternative strategier og modeller tas med i betraktningen” (Enebakk 1999:106). Av Are Vegard Haug – AFIN 2004

15. Modell1: Legalist Democracy • Bakgrunn: Locke (1690) og Montesquieu (1784) • Kalles ”legalist democracy” fordi de ser på grunnloven og lovene som fundamentet for demokratiet. Kalles også derfor ”Konstitusjonalisme”, og vektlegger at samfunnet skal styres gjennom lover og regler • Maktfordelingsprinsippet viktig, dvs. skillet mellom lovgivende, utøvende og dømmende makt • Demokratiets overordnede mål er å sikre enkeltindividets frihet. Dette sikres best gjennom flertallsavgjørelser og representativt demokrati • De er mot direkte demokrati, og frykter populisme Av Are Vegard Haug – AFIN 2004

16. Modell1: Legalist Democracy • Modellens største problem er manglende informasjon. • Den påståtte krisen i demokratiene, skyldes økt kompleksitet, og at institusjonene ikke greier å håndtere denne kompleksiteten. • Hvis informasjon er makt, trues enkeltindividets frihet av asymmetrisk ”informasjonsmakt” (se versus maktfordelingsprinsippet) • Dette forklarer lang på vei det såkalte gapet mellom politikere, administrasjon og folket. • Derfor viktig med regler som sikrer åpenhet, innsyn, offentlighet, ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, forutberegnelighet, osv. I sum gir dette ”rettsikkerhet”. • NB! NB! ”Rettslige reguleringene av og forutsetninger for demokrati” (jf D.W. Schartums forelesning) vektlegges særlig i denne modellen, men er selvsagt også viktig i alle de andre modellene. Av Are Vegard Haug – AFIN 2004

17. Modell1: Legalist Democracy • Bruk av IKT kan støtte modellen på flere måter: • Forhindre at informasjonen forblir for konsentrert; skjult, hemmeligholdt, osv • Øke tilliten til det eksisterende politiske systemet gjennom mer effektiv informasjonsformidling • Økt åpenhet og innsyn (gjennom lover og regler) Av Are Vegard Haug – AFIN 2004

18. Modell1: Legalist Democracy • Positivt til å bruke IKT til: • Alle tiltak hvor teknologien kan bidra til å fremme borgernes rettigheter og plikter (lovdata, Pets, innsynsgeneratoren, osv) • Offentlige informasjonskampanjer • Offentlige servicekontor/informasjonssentre (OSK) • Store offentlige nettsteder (odin.no) • Nasjonale databaser og registreringssystem (brønnøysundsregisteret.no, enhetsregisteret, mv.) • Negativt til å bruke IKT til: • For hyppige elektroniske valg • Rådgivende folkeavstemminger • Debattforum mellom borgere (”distrusted”) Av Are Vegard Haug – AFIN 2004

19. Eksempel: www.odin.no Av Are Vegard Haug – AFIN 2004

20. Eksempel: www.lovdata.no Av Are Vegard Haug – AFIN 2004

21. Eksempel: Interaktivt innsyn Av Are Vegard Haug – AFIN 2004

22. Eksempel: ”Innsynsgeneratoren”på ”Personvern på nett” (AFIN) Av Are Vegard Haug – AFIN 2004

23. Modell 2: Konkurransedemokrati • Bakgrunn: Max Weber (1921) og Joseph Schumpter (1942) • Konkurransemodellen betegner en retning innen demokratiteori som i stor grad begrenser det folkelige engasjementet til periodiske valg av representanter • Kort sagt er fokus ikke på at folkeviljen blir omdannet til vedtak, men på en evig konkurranse mellom partier eller kandidater om folks stemmer: ”that institutional arrangement for arriving at political decisions in which individuals acquire the power to decide by means of competitive struggle for the peoples vote” (Schumpter 1954:299 i Rose 2000). • Sterkt i mot direkte demokrati • Eliteorientert? • Populistiske parti? Av Are Vegard Haug – AFIN 2004

24. Modell 2: Konkurransedemokrati • Tradisjonelt har modellen vært brukt for å beskrive toparti- systemer (f.eks. UK) og land med presidentvalg (f.eks. USA og Frankrike) • I det siste har modellen har fått økt popularitet etter som betydningen av personer og personligheter har økt i media generelt og i ”valgkampen” spesielt • Personfokuser har tradisjonelt fått mye oppmerksomhet gjennom tradisjonelle medier som TV. Trolig vil Internett og andre muligheter som direkte markedsføring/e-post, aggressiv markedsføring, osv. forsterke dette fokuset. • Eksempler: Merk at forsøk som å forskyve valgdagen (Numedal kommune), direktevalg på ordfører, diskusjonen om politisk reklame på TV, osv er debatter som langt på vei kan forstås i lys av denne modellen Av Are Vegard Haug – AFIN 2004

25. Modell 2: Konkurransedemokrati • Positivt til å bruke IKT til: • Valgkamp og informasjonskampanjer • Meningsmålinger, analyser av velgeradferd, synspunkter (BSS) • Alle tiltak som medfører en sterk og effektiv statlig myndighet • Andre tiltak som for eksempel e-valg, rådgivende avstemminger, og nettmøter med politikere, er ”tillat”. Men da med det for øye å gjøre politikere og partiet populært • Eksempel: ”interaktivt TV” brukt for å fremme Ross Perot som presidentkandidat i USA i 1992 og 1996 • Negativt til å bruke IKT til: • Bindende elektroniske folkeavstemminger • Alle tiltak som hindrer ”den helhetstenkende” politikeren • Petisjon og folkeinitiativ (jf ny § i kommuneloven) Av Are Vegard Haug – AFIN 2004

26. Eksempel: Politiske parti Av Are Vegard Haug – AFIN 2004

27. Eksempel: Velgerkompass Velgerkompass er IKT- systemer som gjør det lettere for borgeren å finne ut hva han eller hun skal stemmeved valg. Systemene finnes i ulike varianter, men går i prinsippet ut på at borgeren fyller inn sine politiske preferanser på et predefinert formular på kommunens hjemmesider. Formularet er tilknyttet en database som inneholder de ulike politiske partiers (eller aktørenes) preferanse i konkrete saker. Av Are Vegard Haug – AFIN 2004

28. Eksempel: ePolitex.com Av Are Vegard Haug – AFIN 2004

29. Eksempel: Politiske kampanjer Kystpartiet først ut med politisk kampanje på Internett? Nettstedet viser Kystpartiet som ved forrige valg startet valgkamp på Internett. I talen fra partileder Bastesen påstås det at partiet var først ute i Norge med online politisk valgkamp. Av Are Vegard Haug – AFIN 2004

30. Eksempel: Direkte overførte komité- og kommunestyre debatter • Videoarkiv i Numedal kommune • Dette eksempelet er hentet fra Numedal kommune som har eksperimenterer med ”live” tilgang en periode. Kommunen tilby også et video arkivsystem hvor du kan velge dele av videoen basert på en meny over saker til behandling i kommunestyret. På denne måte slipper borgeren å se gjennom hele møter, og kan velge det som er av interesse. Det er også mulig å abonnere på informasjonen. Slike rask formidling av opptak fra kommunestyret, andre offentlige høringer, mv. kan i tillegg formidles på (lokalt/regionalt) TV. Av Are Vegard Haug – AFIN 2004

31. Modell 3: Plebiscitary Democracy • Kommer av ordet ”plebei’er” som i det gamle Roma betydde en person som ikke hadde politiske rettigheter • Modellen vektlegger ikke å styrke posisjonen til politiske ledere og administrasjon, men ønsker å styrke ”the voice of the citizenry” • Mange innen denne retningen argumenterer mot det representative demokratiet: ”As few decisions as possible should be taken by political representatives and as many as possible by individual citizens by means of plebiscites” (van Dijk 2000:42) • Ser problemer med de som skal representere folket, i begrenset grad tar hensyn til ”folkeviljen”. Anser direkte demokrati (å stemme på saker) som bedre enn representativt/indirekte demokrati Av Are Vegard Haug – AFIN 2004

32. Modell 3: Plebiscitary Democracy • Synet har ikke slått gjennom i vesentlig grad, med unntak av for eksempel Sveits. • Bruk av ny teknologi ”blåste liv i” denne modellen. Særlig så vi dette i USA fra 60-tallet og fremover • Konseptet ”teledemokrati” ble oppfunnet, og de mest kjente forfatterne er kanskje Becker (1981) og Barber (1984) Av Are Vegard Haug – AFIN 2004

33. Modell 3: Plebiscitary Democracy • Positive til bruk av IKT til: • Alle systemer som ”registrerer” borgerens meninger, inkl petisjon og e-valg (så mye som mulig) • Støtter direkte demokrati (stemme på saker, ikke personer) • På 1960-tallet: Teledemokrati (TV + telefon) • I dag ser tendenser på slik teknologibruk gjennom norske debattprogram, hvor du for eksempel blir bedt om å ”sende SMS til 1984 og merk svare med ”ja” eller ”nei” • Toveis kabel TV, mm • Negative til bruk av IKT som: • Propagandapreget og populistisk informasjon fra politiske partier • Store offentlige portaler som ensidig promoterer sin institusjoner. For eksempel kommunale nettsider med ensidig ”salg” av suksess, uten muligheter for borgerne til å delta i politikken Av Are Vegard Haug – AFIN 2004

34. Eksempel: www.direktedemokratene.no Av Are Vegard Haug – AFIN 2004

35. Online Petisjon Denne siden er hentet fra de skotske parlamentets hjemmesider for ”The Scottish Partliament Public Petition Committee” hvor det er forholdsvis enkelt å fremsette en online petisjon. Av Are Vegard Haug – AFIN 2004

36. Eksempel: e-valg i England • Avstemminger over internett, telefon, kiosk og tekstmeldinger i engelske kommuner (april 2003) • Internett avstemming representerer kanskje "the ulitmate goal" hva angår bekvemmelighet og tilgjengelighet. Men representerer de vanskeligste utfordringene hva angår design og sikkerhet. I flere engelske kommuner er det gjennomført omfattende forsøk med å stemme over internett, telefon, valgkiosker og tekstmeldinger (SMS). Bildet til vestre viser et utsnitt av inngangsportalen til Sheffield Elections 2003, hvor alle mulighetene er forsøkt samtidig. Referanse: http://www.evotesheffield.com/see_how_to_vote/how_to.html Av Are Vegard Haug – AFIN 2004

37. Modell 4: Pluralistisk demokrati • Alexis de Tocqeville (1864) og Robert Dahl (1956) • Av det engelske ordet ”plural” som betyr flertall eller mangfold. • Hevder, særlig etter å ha studert amerikansk politikk, at det er noe som mangler mellom staten og det representative organene, på den ene siden, og borgeren/innbyggerne på den andre siden. • I den pluralistiske modellen rettes oppmerksomheten mot mellomliggende organisasjoner, dvs. ulike lag og foreninger, interesseorganisasjoner, osv. • Stor vekt på lokaldemokratiet (”community”). Viktig for utviklingen av den norske kommunale demokratimodellen. Av Are Vegard Haug – AFIN 2004

38. Modell 4: Pluralistisk demokrati • Disse finnes det flere tusen lag og foreninger i Norge (Wollebæk og Selle 2002), med millioner av medlemmer. Organisasjonssamfunnet er en bærebjelke i det norske demokratiet • Ulike temaer: religion, innvandring, arbeidsliv, økonomi, handel/forbrukere, politikk, handikappede, miljø, osv. • Ulike nivåer: lokalt, regionalt, nasjonalt, internasjonalt • Også kalt ”den korporative kanal” (jf. den forrige maktutredningen ledet av G. Hernes) • Potensielt sterke pressgrupper (lobby, streik, lockout, aksjoner, osv) [bedriftsdemokrati?] Av Are Vegard Haug – AFIN 2004

39. Modell 4: Pluralistisk demokrati • Bruk av IKT: • Den store fremveksten av internett/www og økt tilgang til PCer et grunnleggende gode • Årsaken er at teknologien generelt sett støtter tanken om å ta hensyn til det pluralistiske i det moderne organisasjonssamfunnet: ”every view and every organization or assosiation can have its say” (van Dijk side 43) • Teknologiene, særlig internett, passer som hånd i hanske med ideene om horisontal samhandling (ikke top down kringkasting) • Eksempel: debattforum, chat, elektroniske høringer, oversikter over lag og foreninger, mv. Av Are Vegard Haug – AFIN 2004

40. Eksempel: Lag og foreninger i Larvik kommune Av Are Vegard Haug – AFIN 2004

41. ” Du skal høre mye” Av Are Vegard Haug – AFIN 2004

42. Eksempel: Elektronisk høringer Av Are Vegard Haug – AFIN 2004

43. Modell 5: Deltakerdemokrati • Rousseau (1712-1778), senere Pateman (1970) og Macpherson (1971). Enkelte plasserer også Dahl her • Ligner på pluralistmodellen, men vektleggerborgernes engasjement (enkeltindivider) fremfor lag og foreninger. • I motsetning til konkurransemodellen, som ikke er spesielt opptatt av bred politisk deltakelse, er utgangspunktet for deltakermodellen motsatt. • Her betraktes demokratiet som noe mer enn generelle partiprogram, konkurranse og sekvensielle avstemminger. • Svært viktig med ”opplyste borgere” Av Are Vegard Haug – AFIN 2004

44. Modell 5: Deltakerdemokrati • Bruk av IKT: • En logisk konsekvens av deltakerdemokratenes syn, er at all bruk av teknologi som kan bidra til å informere og stimulere til deltakelse i demokratiet er et gode • Men må konstrueres på en måte som reduserer gapet mellom de informasjonsrike og de informasjonsfattige. Se dette versus debatten om Digital Devide (Frønes, Norris, m.fl.) • Viktigste mål: læring, meningsdannelse, aktiv deltakelse Av Are Vegard Haug – AFIN 2004

45. Eksempel: Online Petisjon Denne siden er hentet fra de skotske parlamentets hjemmesider for ”The Scottish Partliament Public Petition Committee” hvor det er forholdsvis enkelt å fremsette en online petisjon. Av Are Vegard Haug – AFIN 2004

46. Eksempel: E-borgerpanel Av Are Vegard Haug – AFIN 2004

47. Eksempel: Temasider for aktuelle saker Av Are Vegard Haug – AFIN 2004

48. ”Nettmøte med politikerne” Av Are Vegard Haug – AFIN 2004

49. Modell 6: Liberalt demokrati • Den dominerende modellen blant pionerene på internett (e.g. UseNet, mv.) • Stort mangfold fra anarkister til radikale venstre og marxisme • Ligner noe på pluralistmodellen og plebisittmodellen, men vegger stor vekt på autonome (nett) borgere som bruker horisontale kommunikasjonskanaler (særlig internett) • I sin mest radikale form hevdes det at dagen politiske institusjoner er utdaterte og kan erstattes av ”a new political reality collectively created in networks” (van Dijk). • I en moderne form hevdes det at den ”gamle politikken” vil bli erstattet av en ny for for politikk som vokser frem i skjæringsfeltet mellom ”Internet democracy” og ”free marked economy” • Kritikere hevder at retningen er apolitisk og antidemokratisk Av Are Vegard Haug – AFIN 2004

50. Modell 6: Liberalt demokrati • Bruk av IKT: • For å nå målene om ”den nye politikken”, må borgerne være bli vel informerte gjennom avanserte, frie og fordomsfrie informasjonssystemer, særlig internett. • Det må være mulig å diskutere fritt gjennom alle mulige kommunikasjonskanaler (nyhetsgrupper, diskusjonsgrupper, chatterom, e-post, etc.) • Viktig at (nett) borgerne gis muligheter til å avgi sin stemme gjennom elektroniske valgsystemer. Modellen ligger nærmere direkte demokrati, enn indirekte/representativt demokrati Av Are Vegard Haug – AFIN 2004