210 likes | 400 Vues
Hva sa Stortinget i 1998?. St.meld nr.25 (1996-1997):Et tjenestetilbud med brist i alle leddLiten kapasitet i tilbudene for pasienter med psykiske lidelserFor d?rlig utbygde tjenester i mange kommuner. Hva sa Stortinget i 1998?. For h?ye terskler for pasientene og for vanskelig ? slippe tilF
E N D
1. Opptrappingsplanen for psykisk helse1999 2008 Status pr. desember 2008
2. Hva sa Stortinget i 1998? St.meld nr.25 (1996-1997):
Et tjenestetilbud med brist i alle ledd
Liten kapasitet i tilbudene for pasienter med psykiske lidelser
For drlig utbygde tjenester i mange kommuner
Stortingsmelding 25 penhet og helhet beskrev en tjeneste med brist i alle ledd.
Stortingsmelding 25 penhet og helhet beskrev en tjeneste med brist i alle ledd.
3. Hva sa Stortinget i 1998? For hye terskler for pasientene og for vanskelig slippe til
For lang tid fra frste sykdomstegn til behandling settes inn
For drlig kvalitetssikring av tjenestene
4. Ml Brukeren skal mestre eget liv
Forebygging der dette er mulig
Mest mulig frivillighet:
kt vekt p funksjon, mestring, ressurser
Mindre vekt p sykdom
Desentraliserte tilbud - der brukeren bor
Kvalitet og sammenheng i tjenestene
Mer kunnskap og penhet om psykisk helse og psykiske lidelser
Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999 2008, St. prp. nr 63 (1997-98)
Stortinget vedtok en seksrig konomisk forpliktende opptrappingsplan for psykisk helse (Stortingsproposisjon nr. 63 (1997/98 ). Perioden er forlenget med to r fra opprinnelig vre planlagt ut 2006 til n ut 2008. Hovedmlgruppen for planen er de alvorligst syke.
Verdigrunnlaget i Opptrappingsplanen er bidra til at flest mulig mestrer sitt eget liv.
Stortinget vedtok en seksrig konomisk forpliktende opptrappingsplan for psykisk helse (Stortingsproposisjon nr. 63 (1997/98 ). Perioden er forlenget med to r fra opprinnelig vre planlagt ut 2006 til n ut 2008. Hovedmlgruppen for planen er de alvorligst syke.
Verdigrunnlaget i Opptrappingsplanen er bidra til at flest mulig mestrer sitt eget liv.
5. rlig opptrapping drift
Kilde: Statsbudsjettet for 2007 (St prp 1 2006/2007 s. 165 ) fram til og med 2007-sylen. Den siste sylen, som er den eneste i 2008-kroner, er basert p St prp 1 2007/2008.
Illustrasjonen viser hva som hvert r er bevilget i ekstra midler.
Kilde: Statsbudsjettet for 2007 (St prp 1 2006/2007 s. 165 ) fram til og med 2007-sylen. Den siste sylen, som er den eneste i 2008-kroner, er basert p St prp 1 2007/2008.
Illustrasjonen viser hva som hvert r er bevilget i ekstra midler.
6. Utviklingen i kommunene Det ble bevilget statlige tilskudd til dette formlet i perioden 1995 - 1998. I 1998 var belpet som ble fordelt etter fordelingsnkkel 420 mill. kroner. Dette belpet er viderefrt de etterflgende rene.
Det ble bevilget statlige tilskudd til dette formlet i perioden 1995 - 1998. I 1998 var belpet som ble fordelt etter fordelingsnkkel 420 mill. kroner. Dette belpet er viderefrt de etterflgende rene.
7. Geografisk nre tilbud
Dette gjelder kommunale tilbud:
SINTEF har beregnet at om lag 40 000 barn og unge og 60 000 voksne mottar kommunale tjenester relatert til psykisk helse (SINTEF, Psykisk helsearbeid i kommunene: Anslag p antall brukere, personellinnsats, udekket personellbehov, april 2007)
2936 boliger er tatt i bruk. Opptrappingsplanens ml er ha ferdigstilt 3400 boliger i lpet av 2008.
I regi av Opptrappingsplanen er det ansatt 4376 flere rsverk i kommunene. Av disse 4376 er 3091 beregnet p tiltak for voksne og 1285 for barn og unge.
Mlet i opptrappingsplanen er 4770 nye rsverk i lpet av 2008. Ved utgangen av 2007 var 92% av dette mlet oppndd (med 4376 flere rsverk), mens 86% av tilskuddet ble bevilget. Dette betyr at mltallet vil vre overoppfylt ved utgangen av 2008.
I tillegg til de 4376 rsverkene har kommunene opprettet 627 rsverk til tilbud om dagsenter, stttekontakt og kultur- og fritidstiltak.
I tillegg til rsverk finansiert gjennom Opptrappingsplanen, kommer kommunalt finansierte rsverk fra fr opptrappingsperioden startet. Totalt antall rsverk i psykisk helsearbeid i kommunene ved utgangen av 2008 er av Sintef Helse ansltt grovt til 12.000.Dette gjelder kommunale tilbud:
SINTEF har beregnet at om lag 40 000 barn og unge og 60 000 voksne mottar kommunale tjenester relatert til psykisk helse (SINTEF, Psykisk helsearbeid i kommunene: Anslag p antall brukere, personellinnsats, udekket personellbehov, april 2007)
2936 boliger er tatt i bruk. Opptrappingsplanens ml er ha ferdigstilt 3400 boliger i lpet av 2008.
I regi av Opptrappingsplanen er det ansatt 4376 flere rsverk i kommunene. Av disse 4376 er 3091 beregnet p tiltak for voksne og 1285 for barn og unge.
Mlet i opptrappingsplanen er 4770 nye rsverk i lpet av 2008. Ved utgangen av 2007 var 92% av dette mlet oppndd (med 4376 flere rsverk), mens 86% av tilskuddet ble bevilget. Dette betyr at mltallet vil vre overoppfylt ved utgangen av 2008.
I tillegg til de 4376 rsverkene har kommunene opprettet 627 rsverk til tilbud om dagsenter, stttekontakt og kultur- og fritidstiltak.
I tillegg til rsverk finansiert gjennom Opptrappingsplanen, kommer kommunalt finansierte rsverk fra fr opptrappingsperioden startet. Totalt antall rsverk i psykisk helsearbeid i kommunene ved utgangen av 2008 er av Sintef Helse ansltt grovt til 12.000.
8. Psykisk helsevern (spesialisth.tj) Sykehus, spesialisert funksjon
Akuttavdeling for -hjelp
Lukket avdeling
Sikkerhetsavdeling
Lidelser som krever spesialkompetanse
Distriktspsykiatriske sentre, hovedansvar for psykisk helsevern i sitt omrde
Poliklinikk
Dagbehandling
Ambulant behandling
Krise-, kort- og lengre tids dgnbehandling
Dette er det mest sentrale i oppgavefordelingen innen psykisk helsevern dvs spesialisthelsetjenesten - som bestr av sykehus med visse spesialiserte funksjoner og distriktspsykiatriske sentre med et variert allmennpsykiatrisk tjenestetilbud.
Det sentrale i Opptrappingsplanen er bygge ut distriktspsykiatriske sentre for gi gode og nre behandlingstilbud.
Akuttavdeling p sykehus skal gi yeblikkelig hjelp etter lov om spesialisthelsetjenester 3-1 jf, forskrift om yeblikkelig hjelp i det psykiske helsevernet, samt gi behandling til pasienter som trenger opphold i lukket avdeling eller i sikkerhetsavdeling.
I tillegg skal sykehusavdelingene gi behandling til pasienter med srlig vanskelige og kompliserte spiseforstyrrelser, rusmiddelavhengighet og psykisk lidelse, selvskading, tvangslidelser, personlighetsforstyrrelser eller andre kompliserte tilstander, pasienter med srlig kompliserte alderspsykiatriske tilstander og debuterende sammensatte tilstander hos eldre.
DPS skal ogs sttte og veilede kommunene for gi brukerne et mest mulig sammenhengende og helhetlig tilbud.
DPS og sykehusavdelinger skal gjensidig samarbeide med hverandre og vrige deler av tjenesteapparatet.
Dette er det mest sentrale i oppgavefordelingen innen psykisk helsevern dvs spesialisthelsetjenesten - som bestr av sykehus med visse spesialiserte funksjoner og distriktspsykiatriske sentre med et variert allmennpsykiatrisk tjenestetilbud.
Det sentrale i Opptrappingsplanen er bygge ut distriktspsykiatriske sentre for gi gode og nre behandlingstilbud.
Akuttavdeling p sykehus skal gi yeblikkelig hjelp etter lov om spesialisthelsetjenester 3-1 jf, forskrift om yeblikkelig hjelp i det psykiske helsevernet, samt gi behandling til pasienter som trenger opphold i lukket avdeling eller i sikkerhetsavdeling.
I tillegg skal sykehusavdelingene gi behandling til pasienter med srlig vanskelige og kompliserte spiseforstyrrelser, rusmiddelavhengighet og psykisk lidelse, selvskading, tvangslidelser, personlighetsforstyrrelser eller andre kompliserte tilstander, pasienter med srlig kompliserte alderspsykiatriske tilstander og debuterende sammensatte tilstander hos eldre.
DPS skal ogs sttte og veilede kommunene for gi brukerne et mest mulig sammenhengende og helhetlig tilbud.
DPS og sykehusavdelinger skal gjensidig samarbeide med hverandre og vrige deler av tjenesteapparatet.
9. Flere fr spesialisthjelp Mlet i forhold til det totale antall konsultasjoner er ndd, men ikke i forhold til produktivitet per rsverk.
Beregninger fra SINTEF viser at det er ca 105 000 pasienter som fr behandling i psykisk helsevern. (Kilde: Sintef Helse rapport fra 2007)
Mlet i forhold til det totale antall konsultasjoner er ndd, men ikke i forhold til produktivitet per rsverk.
Beregninger fra SINTEF viser at det er ca 105 000 pasienter som fr behandling i psykisk helsevern. (Kilde: Sintef Helse rapport fra 2007)
10. Psykisk helsevern for voksne i perioden 19982007 Utviklingen i driftskostnader, personellinnsats, antall oppholdsdgn og antall utskrivninger for dgnpasienter, og antall polikliniske konsultasjoner i psykisk helsevern for voksne. Prosent endring i perioden 1998-2007, mlt i forhold til nivet i 1998. Driftskostnadene er mlt i faste 2006-kroner.
kning i personell og kostnader
Utskrivninger ker mens antall oppholdsdgn er redusert, dvs at oppholdsdgn blir flere, men kortere
Opptrappingsplanen innebrer en omlegging av dgnplasser til mer aktiv behandling
Kilde: Samdata Sektorrapport for det psykiske helsevernet 2007 2/07 s. 72Utviklingen i driftskostnader, personellinnsats, antall oppholdsdgn og antall utskrivninger for dgnpasienter, og antall polikliniske konsultasjoner i psykisk helsevern for voksne. Prosent endring i perioden 1998-2007, mlt i forhold til nivet i 1998. Driftskostnadene er mlt i faste 2006-kroner.
kning i personell og kostnader
Utskrivninger ker mens antall oppholdsdgn er redusert, dvs at oppholdsdgn blir flere, men kortere
Opptrappingsplanen innebrer en omlegging av dgnplasser til mer aktiv behandling
Kilde: Samdata Sektorrapport for det psykiske helsevernet 2007 2/07 s. 72
11. Tilgjengelighet: DPS utbygging Ved bygge opp distriktspsykiatriske sentre som har ansvar for den allmennpsykiatriske behandlingen innen et geografisk opptaksomrde, skal tjenestene bli mer helhetlige og tilgjengelige for befolkningen.
Et DPS skal ha poliklinikk, dagtilbud og dgntilbud under en felles faglig ledelse. Behandlingstilbudet skal vre differensiert og fortrinnsvis gis som poliklinisk, ambulant eller dagbehandling.
DPS-ene skal kunne yte akutt- og krisetjenester gjennom polikliniske og ambulante tjenester og ved pne dgnposter. DPS-ene forutsettes kunne hndtere akutt- og krisehenvendelser ogs utover ordinr arbeidstid. Innen 2008 skal alle DPS ha ambulante akutteam for sikre god tilgjengelighet i akutte situasjoner.
DPS-ene skal ha et hovedansvar for behandlingstilbudet innen psykisk helsevern og vre et bindeledd mellom kommunene og f eks. akuttavdelingene ved sykehusene. DPS-ene m derfor sikres tilstrekkelig bemanning med behandlingskompetanse. Dette gjelder spesielt leger, psykiatere og psykologer. Per i dag er det i store deler av landet mangel p fagpersoner.
Ved bygge opp distriktspsykiatriske sentre som har ansvar for den allmennpsykiatriske behandlingen innen et geografisk opptaksomrde, skal tjenestene bli mer helhetlige og tilgjengelige for befolkningen.
Et DPS skal ha poliklinikk, dagtilbud og dgntilbud under en felles faglig ledelse. Behandlingstilbudet skal vre differensiert og fortrinnsvis gis som poliklinisk, ambulant eller dagbehandling.
DPS-ene skal kunne yte akutt- og krisetjenester gjennom polikliniske og ambulante tjenester og ved pne dgnposter. DPS-ene forutsettes kunne hndtere akutt- og krisehenvendelser ogs utover ordinr arbeidstid. Innen 2008 skal alle DPS ha ambulante akutteam for sikre god tilgjengelighet i akutte situasjoner.
DPS-ene skal ha et hovedansvar for behandlingstilbudet innen psykisk helsevern og vre et bindeledd mellom kommunene og f eks. akuttavdelingene ved sykehusene. DPS-ene m derfor sikres tilstrekkelig bemanning med behandlingskompetanse. Dette gjelder spesielt leger, psykiatere og psykologer. Per i dag er det i store deler av landet mangel p fagpersoner.
12. Dgnplasser i sykehus er redusert med ca 358 plasser siden 1998
Dgnplasser i DPS er kt med 373 plasser
Dgnplasser i sykehjem er kraftig redusert men m sees i sammenheng med oppbygging av omsorgsboliger i kommunene
Dgnplasser i sykehus er redusert med ca 358 plasser siden 1998
Dgnplasser i DPS er kt med 373 plasser
Dgnplasser i sykehjem er kraftig redusert men m sees i sammenheng med oppbygging av omsorgsboliger i kommunene
13. Mer kompetanse til flere
Fra 2000-2008
Om lag 6300 fullfrte tverrfaglig videreutdanning innen psykisk helsearbeid for voksne
6300 tok videre- eller etterutdanning i regi av regionale kompetansesentre for barn og ungdoms psykiske helse (RBUP)
Over 800 skere til ny tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid for barn og unge som startet hsten 2007.
Kilde: Statsbudsjettet for 2008 Kilde: St prp 1 2007/08
Kilde for siste punkt: Hyskolenes rapportering/opplysninger til Sosial- og helsedirektoratet: Ca 325 plasser fordelt p 10 forskjellige hyskoler tilbd ny videreutdanning i psykososialt arbeid for barn og unge fra hsten 2007. Tilbudet vil bli utvidet til flere hgskoler i lpet av 2009.
Kilde: St prp 1 2007/08
Kilde for siste punkt: Hyskolenes rapportering/opplysninger til Sosial- og helsedirektoratet: Ca 325 plasser fordelt p 10 forskjellige hyskoler tilbd ny videreutdanning i psykososialt arbeid for barn og unge fra hsten 2007. Tilbudet vil bli utvidet til flere hgskoler i lpet av 2009.
14. Kompetanse i spesialisthelsetjenesten
1998-2007:
496 flere leger (inkl. psykiatere)
1022 flere psykologer
2684 flere rsverk med hyskoleutdanning
Totalt 4578 flere rsverk (95% av disse med hyskole/universitetsutdanning)
Kilde: Sintef, Samdata psykisk helsevern Kilde: Samdata, Sektorrapport for det psykiske helsevernet 2007 2/08
Stadig flere av de ansatte i spesialisthelsetjenesten har relevant universitets- eller hyskoleutdanning.
Den samlede personellinnsatsen innen psykisk helsevern var p 20 387 rsverk i 2007, kt fra 15 809 i 1998.
Mlet om 400 flere fagpersoner i poliklinikker for barn og unge ble ndd allerede i 2003, og personellinnsatsen har siden kt ytterligere
Mlet om 2300 flere rsverk i tjenester for voksne ble ndd i 2005, og har siden kt ytterligere
Mlet var at minst 72 prosent av de nye rsverkene skal vre besatt av personell med relevant universitets- eller hyskoleutdanning. Personelleksten har her i sin helhet kommet blant universitets- og hyskoleutdannede. Mlet om kt kompetanse er dermed overoppfylt. Kilde: Samdata, Sektorrapport for det psykiske helsevernet 2007 2/08
Stadig flere av de ansatte i spesialisthelsetjenesten har relevant universitets- eller hyskoleutdanning.
Den samlede personellinnsatsen innen psykisk helsevern var p 20 387 rsverk i 2007, kt fra 15 809 i 1998.
Mlet om 400 flere fagpersoner i poliklinikker for barn og unge ble ndd allerede i 2003, og personellinnsatsen har siden kt ytterligere
Mlet om 2300 flere rsverk i tjenester for voksne ble ndd i 2005, og har siden kt ytterligere
Mlet var at minst 72 prosent av de nye rsverkene skal vre besatt av personell med relevant universitets- eller hyskoleutdanning. Personelleksten har her i sin helhet kommet blant universitets- og hyskoleutdannede. Mlet om kt kompetanse er dermed overoppfylt.
15. Barn og unge
16. Barn og unges psykiske helse 15-20 % av barn og unge har psykiske vansker
Ca 8 % med psykisk lidelse (ca 4-5 % trenger hjelp i spesialisthelsetjenesten)
Dekningsgraden er 4,5% (2006)
Mest angst, atferdsproblemer, hyperaktivitet og depresjoner
Tall fra Folkehelseinstituttet og Sintef Helse
4,5 prosent av alle barn og unge i Norge fr n et tilbud fra psykisk helsevern for barn og unge. I 1998 var det to prosent. Mlet i Opptrappingsplanen er fem prosent.
Tall fra Folkehelseinstituttet og Sintef Helse
4,5 prosent av alle barn og unge i Norge fr n et tilbud fra psykisk helsevern for barn og unge. I 1998 var det to prosent. Mlet i Opptrappingsplanen er fem prosent.
17. Psykisk helsearbeid i kommunen
Helsestasjoner og skolehelsetjenesten
Familiesentre
Forebygging/tidlig oppdagelse i skole/barnehage
Veiledning fra spesialisthelsetjenesten Psykisk helsearbeid utfres av flere aktrer i kommunene. Fastlegetjenesten, helsestasjon/skolehelsetjeneste er sentrale. I tillegg vil vrig psykisk helsearbeid bidra.
Tiltakene omfatter alt fra forebyggende arbeid med legge til rette for gode og trygge oppvekstmiljer i kommunen, fange opp barn og unge i risiko og gi hjelp og behandling. Flere kommuner har samlet tjenestene knyttet til barn og familie i familiesentre der flere typer tjenester (pen barnehage, helsestasjon, PPT etc. ).
I 2007 ga Sosial- og helsedirektoratet ut en veileder om psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunen.Psykisk helsearbeid utfres av flere aktrer i kommunene. Fastlegetjenesten, helsestasjon/skolehelsetjeneste er sentrale. I tillegg vil vrig psykisk helsearbeid bidra.
Tiltakene omfatter alt fra forebyggende arbeid med legge til rette for gode og trygge oppvekstmiljer i kommunen, fange opp barn og unge i risiko og gi hjelp og behandling. Flere kommuner har samlet tjenestene knyttet til barn og familie i familiesentre der flere typer tjenester (pen barnehage, helsestasjon, PPT etc. ).
I 2007 ga Sosial- og helsedirektoratet ut en veileder om psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunen.
18. Vekst i rsverk i kommunene barn og unge 1999-2007 Fra 1998: rsverkene som jobber med barn og unge er kt med 1044 rsverk, 483 til stillinger med annet forebyggende og psykososialt arbeid, 561 til helsestasjonene.
Kilde: Rapportering p remerkede midler fra kommunene til Fylkesmannen til Shdir for ret 2006
Fra 1998: rsverkene som jobber med barn og unge er kt med 1044 rsverk, 483 til stillinger med annet forebyggende og psykososialt arbeid, 561 til helsestasjonene.
Kilde: Rapportering p remerkede midler fra kommunene til Fylkesmannen til Shdir for ret 2006
19. 29 000 flere barn fr behandling i spesialisthelsetjenesten Ut fra epidemiologiske data anslr forskerne at mellom 4-5 prosent av barn og ungepopulasjonen har behov for hjelp i spesialisthelestjenesten. Siden 1998 har over 29 000 flere barn ftt behandling i psykisk helsevern. Det ble gitt spesialistbehandling til 49 280 barn og unge i 2007. Det er store geografiske forskjeller i hvor godt tilbudet er. Forskere mener at omlag 5 prosent (eventuelt mellom 4 og 7 prosent) av barnebefolkningen trenger hjelp fra spesialister. P landsbasis gis det n tilbud til 4,5 prosent (ogs kalt dekningsgrad). Opptrappingsplanens ml var at dekningsgraden skulle vre p 5 prosent ved utgangen av 2008.Ut fra epidemiologiske data anslr forskerne at mellom 4-5 prosent av barn og ungepopulasjonen har behov for hjelp i spesialisthelestjenesten. Siden 1998 har over 29 000 flere barn ftt behandling i psykisk helsevern. Det ble gitt spesialistbehandling til 49 280 barn og unge i 2007. Det er store geografiske forskjeller i hvor godt tilbudet er. Forskere mener at omlag 5 prosent (eventuelt mellom 4 og 7 prosent) av barnebefolkningen trenger hjelp fra spesialister. P landsbasis gis det n tilbud til 4,5 prosent (ogs kalt dekningsgrad). Opptrappingsplanens ml var at dekningsgraden skulle vre p 5 prosent ved utgangen av 2008.
20. Psykisk helsevern - barn og unge i perioden 19982007 Utviklingen i driftskostnader, personellinnsats, antall pasienter og antall polikliniske tiltak i psykisk helsevern for barn og unge. Prosent endring i perioden 1998-2006, mlt i forhold til nivet i 1998. Driftskostnadene er mlt i faste 2006-kroner.
Kraftig kning i personell og kostnader
Kraftig kning i antall behandlede pasienter
Mlet om 5% dekningsgrad ligger an til ns n 4,5% p landsbasis
Tiltakene har kt mer enn antall pasienter
Kilde Samdata Sektorrapport for det psykiske helsevernet 2006 2/07 s. 71Utviklingen i driftskostnader, personellinnsats, antall pasienter og antall polikliniske tiltak i psykisk helsevern for barn og unge. Prosent endring i perioden 1998-2006, mlt i forhold til nivet i 1998. Driftskostnadene er mlt i faste 2006-kroner.
Kraftig kning i personell og kostnader
Kraftig kning i antall behandlede pasienter
Mlet om 5% dekningsgrad ligger an til ns n 4,5% p landsbasis
Tiltakene har kt mer enn antall pasienter
Kilde Samdata Sektorrapport for det psykiske helsevernet 2006 2/07 s. 71
21. Abonner gratis: psykisk@shdir.no
www.psykisk.no
Sosial- og helsedirektoratet gir ut nyhetsbrevet og magasinet Psykisk beregnet p ansatte innen psykisk helsearbeid og psykisk helsevern. P nettsidene www.shdir.no/psykisk er det stoff beregnet p ansatte i tjenestene, mens p www.psykisk.no er det stoff beregnet p en bredere befolkning.Sosial- og helsedirektoratet gir ut nyhetsbrevet og magasinet Psykisk beregnet p ansatte innen psykisk helsearbeid og psykisk helsevern. P nettsidene www.shdir.no/psykisk er det stoff beregnet p ansatte i tjenestene, mens p www.psykisk.no er det stoff beregnet p en bredere befolkning.