Rusmisbruk og psykiske lidelser

1. Rusmisbruk og psykiske lidelser Terje Skjolden Nina Annie Burkeland Psykiatrisk Ungdomsteam (PUT) Nidaros DPS St. Olavs Hospital 27.02.14

2. http://www.youtube.com/watch?v=--z4YzxlT8o

3. Tema • Rus og psykiske lidelser • Avhengighet/Diagnose • Rusmidler - virkning • Behandling • Pårørende - utfordringer

4. Forekomst • Mindre dop blant 15 – 20 åringer • Økt eksperimentering i gr 21 – 30 år – men ikke økning i gjentagende bruk • SIRUS (Statens Institutt for Rusmiddelforskning) aug 09 • www.sirus.no

5. Forekomst 15 - 20 • Ungdomsundersøkelsen • Økning alkohol og narkotika på slutten av 90 tallet i denne gruppen. • Nå – nedgang begge deler. • Gutter drikker mer enn jenter • Færre har vært beruset og opplevd negative følger, flere synes andre drikker for mye

6. Forekomst • Menn drikker oftere enn kvinner • 16 – 24 år drikker mest, oftest beruset • Over 44 år – drikker OFTEST, høyere frekvens av vin • Vanligst fredag/lørdag • Cannabis 16 – 24 år – ”noen gang” øker, mens ”siste 12 mndr” og ”siste 4 uker” stabil siden 1985 • Flere menn enn kvinner • 16 – 24 år mest cannabis • Høyfrekvent bruk hos 0.3% • SIRUS befolkningsundersøkelse 2012

7. Avhengighetdiagnose Tre eller flere av følgende: Sterk lyst eller tvang til å innta substansen Probl. m å kontrollere inntaket Fysiologisk abstinenstilstand Toleranseutvikling Økende likegyldighet overfor andre gleder eller interesser Opprettholdes tross åpenbare tegn på skadelige konsekvenser 7

8. Rusmidler - virkning

9. Hjernens belønningssenter

10. ”Liking” vs ”wanting”

11. ”Liking” vs ”wanting”

12. http://www.youtube.com/watch?v=-as9D8hcX1Y

13. Alkohol • Store individuelle forskjeller • Kan være farlig å blande med andre dempende midler • Kvinner høyere promille enn menn – fordeler seg i hhv ca 60 og 70 % av kroppsvekten. • Forbrennes 0,15 promille i timen • Helsegevinst? Ikke for unge.

14. Alkohol - noen utfordringer • Fysiske tilstander • Lovlig – venners og families syn på alkohol/samfunnet • ”Erstatter” annen avhengighet • Angst, depresjon, bipolar lidelse – kan se rask bedring, ev. mest effektive behandling

15. Cannabis • Fettløselig - lagres • Kan påvises i urin i 8 – 12 uker etter regelmessig inntak • Urinprøver kan vise om det er nytt inntak • ”Passiv røyking” – tvilsomt Andreas Westin • ”Å prøve er ikke tegn på avvik, å fortsette å bruke kan være tegn på ulike problemer” (Willy Pedersen)

16. Cannabis forts • Dempende, sløvende effekt – ”røyke seg fjern”. • ”Amotivasjonssyndrom” • Ikke påvist livsvarige hjerneskader, men langvarig intellektuell reduksjon • Nedsatt hukommelse/ oppmerksomhetsvansker • Hallusinogen ved store doser • Angst, depresjon, psykose

17. Syntetiske cannabinoider • Designer drugs • Utviklet av legemiddel industri på 80 – tallet • Ferdig produkt settes gjerne sammen i Kina og India, men også funnet fabrikker i Europa (Nederland og Belgia) som ferdigstiller • STORE variasjoner i brukerdoser • Annen utbredelse - salg

18. Stimulantia – pluss stoffer • Amfetamin • Kokain • (Metamfetamin, ecstasy- MDMA, MDA, MDEA) Designerdrugs

19. Stimulantia forts • Hevet stemningsleie • Økt psykomotorisk tempo • Selvfølelse, uovervinnelig • Pratsom, rastløs • Nervøs, svimmel • Undertrykt søvnbehov • Kritikkløs, aggresjon • Konsentrasjonsvansker • Økt puls, BT, resp og temp

20. CNS dempende – minus stoffer • Hypnotika/sedativa slik som Valium, Vival, Sobril, Alopam, Imovane med mer • Opioider slik som heroin, morfin, kodein, metadon

21. Sedativa/hypnotika • Forsterkes av alkohol – økt sedasjon. Dempe bivirkninger av annen rus. • Relativt rask sederende effekt – ulik halveringstid og avhengighetspotensiale • Foreskrives lovlig og kjøpes illegalt – ”ja takk, begge deler”

22. Sedativa/hypnotika forts • Abstinenser – lik angstsymptomer som de skal behandle: uro, angst, kvalme, kramper, skjelvinger, hjertebank, økt BT og puls • Tilvenning for de ulike effektene – er individuelt (OBS førerkort) • Angst, depresjon

23. Opioider • Sterke abstinenser – sterkt avhengighetsskapende! • Respirasjonshemming – farlig ved kombinasjon med sedativa - dødsfall • LAR behandling • Toleranseutvikling. Avtar raskt – overdose ved ”sprekk”.

24. Ruseffekter (noen) • Redusert konsentrasjon • Endret stemningsleie • Redusert innlæring/hukommelse • Svekket feilkontroll • Impulsivitet • Kritikkløshet • Aggresjon • PSYKISKE LIDELSER • Nedsatt energi/meningsløsh. • Prioritering • Redusert stressmestring • ”Alltid en grunn til rus”

25. Psykiske skadevirkninger • Depresjon - dystymi • Angst • Traumeutsatt – også i rusmiljøet (PTSD) • Psykoser, inkl schizofreni • Personlighetstrekk • Forfølgelsestanker • Forverrer og maskerer annen lidelse

26. Behandling • Oppsøker selv når de har negative virkninger, eller etter sterkt press fra familie og venner • Jobber mye med ambivalensen – også blant de som oppsøker hjelp selv • Ønske om å beholde noe av rusen (”hasj eller amfetamin av og til, må få drikke alkohol)”

27. BehandlingEndringssirkel

28. Behandling forts • Må vanligvis prøve poliklinisk først • Institusjon – gjerne sammensatt bilde med flere rusmidler samt ev. andre psykiske lidelser. Nedsatt funksjon – helse, jobb, privat etc 80 – 90% av de vi henviser videre har ikke skolegang utover ungdomsskole!

29. Rådgivnings- og støttesamtaler • Målgruppe: pårørende til personer mellom 15-30 år som har avhengighetsproblemer (rus/spill). • 5 enkeltsamtaler, ingen terapi eller behandling • PUT mottar ca. 10 henvisninger vedr. pårørende pr. år. • Lade Behandlingssenter – poliklinisk tilbud

30. Innhold • La den pårørende få formidle det han/hun går og bærer på av bekymringer og lignende. • Gi rom for å uttrykke sin frustrasjon overfor misbrukeren, netteverk og hjelpeapparatet! • Gi informasjon om hvilke mekanismer som virker mellom misbrukeren og de pårørende. • Gi informasjon om ruskultur, risiko ved rusmisbruk og de ulike medikamentenes virkning. • Bidra til at den pårørende makter å være pårørende i lang tid.

31. Hva er fellestrekk hos pårørende? • Frustrasjon • Bekymringer • Hengivenhet og oppofrelse • Nedprioritering av seg selv • Liten selvhevdelse, ”krympet” ego - medavhengig • Kjærlighet og håp

32. Samarbeid med pårørende til pasienter som går i behandling • Samtykkebasert • Inkludering fordi en ser det som viktig for pasientens behandling • Hjelpeapparatet har oftest begrenset mulighet til å bidra, sett i forhold til et hva et godt nettverk kan få utrettet. • Samarbeid er noen ganger helt avgjørende for at pasienten skal unngå å bli mer syk og miste inntekt, bosted, venner osv. osv.

33. Nyttige lenker • snakkomrus.no • uteseksjonen.no/cannabis • sirus.no • med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/seraf/ • espad.org • droginfo.com • drugabuse.gov (NIDA – National Institute on Drug Abuse)