1 / 27

Svertesopp på trefasader

Svertesopp på trefasader. Lone Ross Gobakken, Ph.D. Skog og landskap. Foto: Mycoteam. 3. Foto: Mycoteam. Foto: Mycoteam. Hva er årsaken til økt svertesoppvekst på trefasader?. Hypoteser: Restriksjoner på type og mengde fungicider Endringer i malingsformuleringen Endringer i byggepraksis

liseli
Télécharger la présentation

Svertesopp på trefasader

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Svertesopp på trefasader Lone Ross Gobakken, Ph.D. Skog og landskap

  2. Foto: Mycoteam

  3. 3

  4. Foto: Mycoteam Foto: Mycoteam

  5. Hva er årsaken til økt svertesoppvekst på trefasader? • Hypoteser: • Restriksjoner på type og mengde fungicider • Endringer i malingsformuleringen • Endringer i byggepraksis • Mangelfull håndverksmessig utførelse • Mangelfull vedlikehold • Dårlig trekvalitet • Klimaendring og luftforurensning → årsaken er en kombinasjon av flere av disse hypotesene

  6. Svertesoppvekst • Overflatesopp, ”svartsopp”, kondensmugg, misfargendesopp: Muggsopp med mørkfargede hyfer og/eller sporer • Soppvekst krever: fuktighet, temperatur, næring/underlag og oksygen • En overflate er mindre mottakelig for soppvekst hvis noen av vekstfaktorene ikke optimalt tilstede. • Soppgrupper/slekter: Aspergillus sp., Aureobasidium pullulans, Cladosporium sp., Hormonema sp., Ophiostoma sp., Penicillium sp. and Phoma sp. • Svertesoppvekst kan påvirke både den estetiske og tekniske/funksjonelle levetiden til en trefasade Foto: Mycoteam

  7. Levetid - valg og bruk av materialer i bygninger • Levetid – tiden som bygget eller dets deler oppfyller krav til ønsket funksjon. • Levetiden bestemmes av den egenskapen som raskest når sin kravgrense – kritisk egenskap. • Holdbarhet / levetid • Teknisk levetid (funksjonell levetid) • Økonomisk levetid • Estetisk levetid Foto: Mycoteam Foto: Mycoteam

  8. Trevirkets egenskaper; treslag, kjerneved/ yteved, densitet, årringtetthet, kvist, fiberretning, ekstraktstoffer • Håndverksmessig utførelse og design • Oppbevaring, behandling, installasjon og vedlikehold • Tid • Interaksjon med andre materialer • Trefuktighet og temperatur • Makroklima, mesoklima og mikroklima • Preserverende behandling; impregnering, modifisering, overflatebehandling • Faktorer som påvirker levetiden til en trefasade:

  9. Kunnskap opparbeidet i forskningsprosjektene: • Svertesopp på trefasader • Svertesopp på overflatebehandlet tre • Kunnskap basert på tester utført i felt • Statistiske analyser og modeller • Faktorer som påvirker vekst av svertesopp på en trefasade: • Tid • Overflatebehandling • Type • Fysiske egenskaper til overflaten • Tresubstrat • Relativ luftfuktighet og temperatur

  10. jun-2008 okt-2005 apr-2006 sep-2006 okt-2007 Acetylert furu – malt med oljemaling uten fungicid

  11. Overflatebehandling • Beskytte kledningsbordene mot råtesopp, svertesopp og nedbrytning fra UV lys. • Gi et pent utseende (glans og fargestabilitet) • Lange vedlikeholdsintervaller • Utjevning av fuktighetsvariasjoner • Vanntynnbare- og løsemiddeltynnbare produkter – mange å velge mellom! Foto: Mycoteam

  12. Grad av svertesopp (0-5) Kommersielle malingssystemer, eksponert 16 måneder W=vanntynnet produkt, S=løsemiddeltynnet produkt, Al=alkyd, Ac=akryl

  13. 10mm 4,5ºC - 86% RF – 920mm 6,3ºC - 80% RF – 1500mm 2006-07: W Al_Ac 2 2006-10: W Al_Ac 2

  14. Grad av svertesopp (0-5) Eksponert i 3 år Hard Blank

  15. Tresubstrat • Treslag • Egenskaper; kjerneved/yteved andel, ekstraktstoffer, densitet, årringbredde, krymping/svelling • Impregnering • Kopperimpregnering, metall-fri impregnering m.fl. • Modifisering • Biologisk, kjemisk eller fysisk endring av materialegenskapene uten bruk av gift • Kan gi et produkt som er bl.a. mer dimensjonsstabilt og har økt råtebeskyttelse • Kjemisk modifisering – f.eks. acetylering • Termisk modifisering – varmebehandling • Impregneringsmodifisering – f.eks. furfurylering

  16. Tresubstratet har liten betydning for svertesoppveksten når trekledningen er overflatebehandlet • Tresubstratet har stor betydning for den totale levetiden til trekledningen • Må optimalisere i alle ledd for å oppnå lang holdbarhet • Beste kombinasjon av tresubstrat og overflatebehandling tilpasset bruksområde

  17. Studier av malt trekledning • Generelt har kjerneved mindre påvekst av svertesopp enn yteved • Furu kjerneved, lerk kjerneved og kopperimpregnert furu har mindre påvekst av svertesopp enn osp, eik og furu yteved • Modifiserte tre - generelt ikke bedre en umodifisert mhp. svertesopp • Varmebehandlet furu har mindre påvekst av svertesopp enn acetylert furu og furfurylert furu • Utlekking fra acetylert og furfurylert materiale – vanskelig å overflatebehandle

  18. Studier av umalt trekledning Foto: Mycoteam Foto: Mycoteam

  19. Rad 1 og 3 – eksponert 4 måneder. Rad 2 og 4 – eksponert 3 år.

  20. Svertesoppvekst og trefasader i et endret klima “6 ℃ increase in global temperature: Life on Earth ends with apocalyptic storms, flash floods, hydrogen sulphide gas and methane fireballs racing across the globe with the power of atomic bombs; only fungi survive.“ Mark Lynas (2007), ” Six Degrees: Our Future on a Hotter Planet”

  21. Svertesoppvekst og trefasader i et endret klima • Markant endring i flere klimaparametre det siste århundret • Norge får et gradvis varmere og fuktigere klima • Varmere og fuktigere klima vil sannsynligvis gi mer svertesopp • NB! Endringer i byggeforskrifter og introduksjon av nye materialer for å tilfredsstille miljø-og energikrav kan gi mer svertesoppvekst.

  22. 24

  23. Hus fra 1958 Malt flere ganger med bl.a. linolje og oljemaling (siste gang i 2002) Mindre svertesoppvekst foran stendere og bjelkelag gir et karakeristisk mønster Benyttet termografikamera for å dokumentere temperaturvariasjonen i fasadens overflate Overenstemmelse mellom områder med mindre svertesoppvekst og områder med høyere temperatur. Økt isolasjonstykkelse i yttervegg gir lavere overflatetemperatur, lengre intervaller med kondensering på overflaten og økt risiko for svertesoppvekst. 25 Photo: Precision Technic Nordic Photo: Precision Technic Nordic

  24. Hvordan oppnå holdbare trefasader? • Definere forventning; ønsket holdbarhet, miljø-profil, estetikk og vedlikeholdsintervall • Bruksområde; type konstruksjon og mikroklima • Utnytte (tre)materialets og overflatebehandlingsproduktets egenskaper • Optimalisere kombinasjonen; tresubstrat og overflatebehandling • Differensiere bruk av trematerialer og overflatebehandling • Økt kunnskap om samspillet mellom sopp, materialbruk, effekt av byggeforskrifter/praksis og klimaendring.

  25. Foto: Lone Ross Gobakken Foto: Balsfjord,Troms Oskar Puschmann, Skog og landskap Takk for oppmerksomheten!

More Related