Download
slide1 n.
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Vernepleierutdanning Dikemark Ansettelse som leder i sykepleiestilling Videreutdanninger Videreutdanning i psykiatrisk s PowerPoint Presentation
Download Presentation
Vernepleierutdanning Dikemark Ansettelse som leder i sykepleiestilling Videreutdanninger Videreutdanning i psykiatrisk s

Vernepleierutdanning Dikemark Ansettelse som leder i sykepleiestilling Videreutdanninger Videreutdanning i psykiatrisk s

268 Views Download Presentation
Download Presentation

Vernepleierutdanning Dikemark Ansettelse som leder i sykepleiestilling Videreutdanninger Videreutdanning i psykiatrisk s

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript

  1. Vernepleierutdanning • Dikemark • Ansettelse som leder i sykepleiestilling • Videreutdanninger • Videreutdanning i psykiatrisk sykepleie • Opprettelse av nytt avsnitt • Klinisk spesialist Karin Kjønnøy og Liv Nilsen

  2. Veien frem til i dag • Fokus på familiearbeid i grunnutdanning • Videreføring inn i hverdagen • Motstand • Respons og overbevisning • Systematisk familiearbeid • Høsten 98: Nina Aarhus Smeby • Foråret 99 Karin Kjønnøy og Liv Nilsen

  3. Psykoedukativt flerfamiliearbeid Et samarbeid mellom pasient, familie og fagpersoner Karin Kjønnøy og Liv Nilsen

  4. Temaer • FFG • Sårbarhetsmodellen • Problemløsning • Expressed Emotion • Tilbakefall Karin Kjønnøy og Liv Nilsen

  5. Historikk • Skolering januar 2001 • Forarbeider høsten 2001 • Samling av pasienter og familiemedlemmer • Oppstart av alliansesamtaler i oktober • Individuell tilpasning • Ulike måleredskaper • Undervisningsseminar i april 2002 • Oppstart av gruppen 24 april 2002 • Ett års seminar april 2003 Karin Kjønnøy og Liv Nilsen

  6. Tverrfaglig samarbeid • Basis i kognitive behandlingsformer • De fire hovedkategoriene: • Psykoedukasjon • Sosial ferdighetstrening • Kognitiv terapi • Kognitiv opptrening Karin Kjønnøy og Liv Nilsen

  7. Tverrfaglig samarbeid • Profesjon har mindre betydning enn felles teoretisk forståelse • Forutsigbarhet og stabile intervensjonsmåter • Respekt for hverandres kunnskap • Hovedfokus er oppgavens art, karakter og omfang Karin Kjønnøy og Liv Nilsen

  8. Camberwell Family Interview • Brown & Rutter (1966) • Opprinnelig et intervju på 4-6timer • Forkortet versjon av Leff & Vaughn (1972) varighet 1-2 timer • Temaer i intervjuet er: Anamnese, dagliglivets aktiviteter, relasjonelle forhold, fremtidsutsikter, syn på sykdom, symptomer og medikasjon Karin Kjønnøy og Liv Nilsen

  9. Camberwell Family Interview Karin Kjønnøy og Liv Nilsen

  10. Feilplassert engasjement • Forskning viser at tilbakefallsprosenten er høyere i miljøer med høy EE • Negative uttrykk kan forstås som feilplassert engasjement • Dette kan overføres til all samhandling Karin Kjønnøy og Liv Nilsen

  11. Expressed Emotion Karin Kjønnøy og Liv Nilsen

  12. Expressed Emotion (EE) • Kartlegging av en relasjon • Ingen diagnose • Et uttrykk for reaksjoner på ikke-viljestyrt adferd • Et forsøk på å få kontroll over en vanskelig situasjon Karin Kjønnøy og Liv Nilsen

  13. Komponenter • Kritikk • Fiendtlighet • Overinvolvering • Varme • Positive bemerkninger Karin Kjønnøy og Liv Nilsen

  14. Kritikk • Tonefall • Varierer fra person til person • Kroppsspråk • Telles uavhengig av innhold • Innhold • Klart utsagn hvor det uttrykkes misnøye om adferd eller karakter • Avvisning av person,ikke adferd • Vi skårer intervjuet hver for oss. • Finner nivå av Expressed Emotion hos hver enkelt • Skårer familien under ett til slutt Karin Kjønnøy og Liv Nilsen

  15. Fiendtlighet • Generalisert • Kan ikke gjøre noe riktig • Dagligdagse ting beskrives på en kritisk måte • Avvisende holdning • Hva han er og ikke hva han gjør • Kan inneholde uttalelser av ren antipati og misbilligelse Karin Kjønnøy og Liv Nilsen

  16. Overinvolvering • Rapportert adferd hos respondenten • Engstelse knyttet til pasientens helse • Selvutslettende eller selvoppofrende adferd • Ekstrem overbeskyttelse • Uttalelser eller holdninger • Emosjonell ubalanse – gråt • Dramatisering Karin Kjønnøy og Liv Nilsen

  17. Varme • Varme uttrykt om en bestemt person • Tonefall • Spontanitet • Sympati • Omtanke • Empati • Entusiasme og interesse Karin Kjønnøy og Liv Nilsen

  18. Positive bemerkninger • Uttrykker lovord, godkjennelse eller tilfredshet om adferd eller person • Antall bemerkninger • Relatert til en spesiell handlig eller mer generelle uttalelser • Tonefall brukes kun for å klargjøre Karin Kjønnøy og Liv Nilsen

  19. Psykoedukativt flerfamiliearbeid • Undervising/kunnskap • Kommunikasjon • Mestring • Problemløsning • Redusering av Expressed Emotion • Hindre tilbakefall Karin Kjønnøy og Liv Nilsen

  20. Målsetting ved psykoedukativt familiearbeid • Redusere risiko for tilbakefall. • Bedre pasientens aktivitet og sosiale mestringsevne • Hjelpe pårørende til å mestre samlivet med pasienten. • Lette deres opplevde byrde • Bedre kommunikasjon mellom pasient, pårørende og helsevesen Karin Kjønnøy og Liv Nilsen

  21. Familien inviteres inn i behandlingen som behandlernes allierte Familien møtes som en overveldet, men viktig ressurs for pasienten Øke mestring Ivareta bedring Forhindre tilbakefall Psykoedukativt eller kunnskapsbasert familiearbeid Karin Kjønnøy og Liv Nilsen

  22. Psykoedukativ metode • Undervisning; formidling av kunnskap • Rådgivning; problemløsning og kommunikasjonstrening • Nettverksarbeid; tilrettelegging for tilhørighet og opplevelse av sammenheng Karin Kjønnøy og Liv Nilsen

  23. Sårbarhetsforståelse v/psykoser • Problemer med regulering av oppmerksomhet • Problemer med regulering av emosjonelle reaksjoner Stress/sårbarhets-modellen (Zubin &Spring,77) Karin Kjønnøy og Liv Nilsen

  24. Psykoedukativ metode • Løs ETT problem av gangen • Evaluer personens fungering;når personen har nådd ønsket fungering, skal den STABILISERES i et par uker før ny problemløsing startes • Framgang måles gjennom å se et halvt år tilbake Karin Kjønnøy og Liv Nilsen

  25. Sårbarhetsmodell Psykiske forhold Stress Psykosedebut Frustrasjonsterskel Symptomfri Tid Medfødt eller tidlig ervervet funksjonssvikt(sårbarhet) Karin Kjønnøy og Liv Nilsen Zubin &Spring,1977

  26. Stress-sårbarhetsmodellen • Sårbarhet øker risiko for å utvikle psykotiske symptomer • Sårbarhet er nødvendig, men ikke tilstrekkelig for å utvikle sykdom • Sårbarhet varierer over tid og er høyest i perioder etter en psykotisk episode Karin Kjønnøy og Liv Nilsen

  27. Stress-sårbarhetsmodellen • Den enkelte har en individuell sårbarhet for psykose • Sårbarheten kan være biologisk og psykologisk fundert • Psykosen utløses av stress som når over personens frustrasjonsterskel • Stresset kan være biologisk, psykologisk eller sosialt fundert Karin Kjønnøy og Liv Nilsen

  28. Stress-sårbarhetsmodellen • Bedring foregår i ”vekstperioder” avbrutt av ”hvileperioder” • Press til endring øker stressnivået • Risiko for tilbakefall størst det første år etter en psykotisk episode • Risiko for restsymptomer øker for hver psykotisk episode Karin Kjønnøy og Liv Nilsen

  29. Kunnskapsbasert flerfamiliegruppe: FFG • Alliansesamtaler • Undervisningsseminar • Før gruppestart: Seminar for pasienter og pårørende atskilt • Midtvegs: Fellesseminar for alle • Flerfamiliegrupper i 2-4 år Karin Kjønnøy og Liv Nilsen

  30. Oppgaver • Bekrefte mestring • Knytte kunnskap inn i hverdagen • Realistiske forventninger • Rollemodell • Tydeliggjøre engasjement – påpeke likhet Karin Kjønnøy og Liv Nilsen

  31. Flerfamiliegruppemøter • 1.Møte: • Presentasjonsmøte • 2. Møte: • Hvordan har sykdommen forandret våre liv • 3. Møte og utover: • Problemløsing: • 15 min småsnakk • 20 min runde • 5 min problemvalg • 45 min problemløsning • 5 min småsnakk Karin Kjønnøy og Liv Nilsen

  32. Allianse-samtaler1 Pårørende: • Minst tre samtaler før undervisning • Gjennomgå krisen og forvarsler på psykose • Bekrefte mestring og kartlegge problemer • Forventninger • Målsetting ved gruppedeltakelse • CFI Karin Kjønnøy og Liv Nilsen

  33. Alliansesamtaler 2 Pasienter: • Bli kjent • Erfaringer med psykose-gjennombrudd, kartlegge forvarsler • Bekrefte mestring • Forventninger • Målsetting med gruppedeltagelse Karin Kjønnøy og Liv Nilsen

  34. Gruppen: Hva er problemet- ønske om forandring Før opp en del løsningsforslag Drøft alle mulige løsninger, før opp minus og pluss foran forslagene Pasient med pårørende: Velg den beste løsningen Lag en plan for å sette løsningsforslaget ut i livet Hvem gjør hva Hva trengs Gå igjennom løsningsforslaget. All endring mot målet godskrives Problemløsning: skritt for skritt Karin Kjønnøy og Liv Nilsen

  35. Kartlegging av et problem • Er det noe du har lyst til, men ikke får til? (Problemidentifisering) • Hva tror du hindrer deg i å gjøre det du har lyst til? (Kartlegging av atferd) • Hva tror du at du kan gjøre for å prøve å gjøre dette? (Kartlegge motivasjon) • Hva tror du andre kan gjøre for å hjelpe deg i å gjøre det du har lyst til? (Fokusere på relasjon) Karin Kjønnøy og Liv Nilsen

  36. Kommunikasjonsregler • Bruk ordet JEG når du beskriver et problem • Vær kort • Vær spesifikk • La den som snakker få fullføre uforstyrret Karin Kjønnøy og Liv Nilsen

  37. Aggresjon og sinne • Aggresjon og sinne handler ofte om en uheldig måte å løse en vanskelig situasjon på • Aggresjon og sinne kan forstås som et feilplassert engasjement Karin Kjønnøy og Liv Nilsen

  38. Grensesetting • Klar kommunikasjon letter grensesetting • Sett grenser før kontrollen sprekker • Grenser handler om å ta vare på seg selv • Grenser handler om å tilrettelegge for bedret mestring Karin Kjønnøy og Liv Nilsen

  39. Uttrykke negative reaksjoner • Se på personen • Snakk langsomt og tydelig • Si klart ifra om hva du reagerer på • Si noe om din reaksjon • Gi et forslag på om hva den andre kan gjøre for å unngå denne situasjonen en annen gang Karin Kjønnøy og Liv Nilsen

  40. Ønske om endring / Be om noe på en positiv måte • Se på personen • Si tydelig fra om hva du vil at den andre skal gjøre • Si noe om hvordan dette vil få deg i godt humør Karin Kjønnøy og Liv Nilsen

  41. Lage et kompromiss • Lytt til det den andre personen sier • Sammenfatt kort det den andre sa • Forklar det du tenker selv • Foreslå et kompromiss Karin Kjønnøy og Liv Nilsen

  42. Aktiv lytting • Se på personen som snakker • Nikk med hodet og si ”akkurat” • Still et kort spørsmål • Sammenfatt på en kort måte det den andre sa Karin Kjønnøy og Liv Nilsen

  43. Positiv reformulering • Når en person uttrykker et negativt kritisk innhold gjentar vi det vedkommende sier, fjerner kritikk og fiendtlighet og formulerer innholdet på en positiv måte • Positiv reformulering er en kommunikativ teknikk som kan brukes i et hvert miljø som skal yte bistand Karin Kjønnøy og Liv Nilsen

  44. Tilbakefall • Sårbarhet og risiko er størst det første året etter psykosen • Omtrent 20% har ingen tilbakefall, omtrent 30%har hatt ett eller flere tilbakefall uten at det har innvirkning på langtidsprognosen • Risiko for restsymptomer øker ved tilbakefall Karin Kjønnøy og Liv Nilsen

  45. Tilbakefallsrisiko øker ved: • Flere livshendelser tett på hverandre • Bortfall av støtte • Tap av / mangel på støtte • Store folkemengder • Høye forventninger i hverdagen • Kritiske omgivelser • Mangel på aksept Karin Kjønnøy og Liv Nilsen

  46. Tilbakefallsrisiko øker ved: • Kritikk og emosjonell over-involvering • Flere livshendelser tett på hverandre • Bortfall av støtte • Tap av/mangel på sammenheng • Store folkemengder • Høye forventninger til daglig/krav til sammensatt fungering • INTENSITET, NEGATIVITET, KOMPLEKSITET Karin Kjønnøy og Liv Nilsen

  47. Råd og tips • Senk forventningene og tempo • Lag egne målsettinger • Planlegg dagen • Lær å kjenne egne tilbakefallssymptomer/varseltegn • Løs problemer med problemløsningsmetoden • Bruk kriseplan Karin Kjønnøy og Liv Nilsen

  48. Hva kan vi gjøre for å være til hjelp og støtte: • Senke tempo • Skape en gunstig balanse mellom for mye og for lite stimulering • Unngå negativ kritikk • Snakke i korte setninger med konkret innhold Karin Kjønnøy og Liv Nilsen

  49. Endre feilplassert engasjement Samle splittede familier Gjenåpne dialog i ”stumme ”familier Senke skam og skyldfølelse Sosial trening for pasientene Separasjon/ individuering Skape motivasjon for å senke misbruk. Behandlingsmessig effekt av flerfamiliegrupper Karin Kjønnøy og Liv Nilsen

  50. Säg till om jag stör Sa han när han steg in, Så går jag med detsamma. Du inte bara stör, Svarade jag, Du rubbar hela min existens. Välkommen Eeva Kilpis Karin Kjønnøy og Liv Nilsen