1 / 77

FOREDRAG FOR Parkinsonforeningen Oslo Syd 4.november 2009

FOREDRAG FOR Parkinsonforeningen Oslo Syd 4.november 2009. Ikke-motoriske symptomer ved Parkinsons sykdom Nevrolog Øistein Ramleth Sandvika Nevrosenter. QoL. Quality of Life Det viktigste målet for om behandlingen er best mulig for den enkelte pasient. Kan det bli for mye informasjon?.

lucas-haynes
Télécharger la présentation

FOREDRAG FOR Parkinsonforeningen Oslo Syd 4.november 2009

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. FOREDRAG FOR Parkinsonforeningen Oslo Syd 4.november 2009 Ikke-motoriske symptomer ved Parkinsons sykdom Nevrolog Øistein Ramleth Sandvika Nevrosenter

  2. QoL Quality of Life Det viktigste målet for om behandlingen er best mulig for den enkelte pasient

  3. Kan det bli for mye informasjon?

  4. Det er viktig hvordan vi velger å håndtere informasjonen:

  5. Hva vet vi om Parkinsons sykdom i 2009 i forhold til i 1817 ? • 1817: En isolert svikt i hjernens dopaminerge system  2009: En generell nevrodegenerativ hjernelidelse som omfatter store deler av hjernen.

  6. James Parkinson (1755-1824) skrev den første vitenskaplige publikasjon om Parkinsons sykdom i 1817 i artikkelen : ”Essay om the Shaking Palsy” Parkinsons sykdom - historie

  7. Basalgangliene er en viktig hjernestruktur ved Parkinsons sykdom

  8. Antall dopamin-produserende nerveceller minsker Produksjonen av dopamin i hjernen minsker Striatum Substantianigra

  9. Diagnostikk ved Parkinsons sykdom • Parkinsons sykdom er primært en klinisk diagnose • Ingen enkeltprøve kan stille en sikker diagnose

  10. De 3 (4) klassiske symptomer ved Parkinsons sykdom • Langsommere bevegelser (bradikinesi) • Skjelving i hvile (hviletremor) • Motstand i muskulaturen mot passiv bevegelighet (rigiditet) • Balanseproblemer (postural instabilitet)

  11. Symptomer ved Parkinsons sykdom • Motoriske symptomer • Ikke-motoriske symptomer • Psykiske relaterte symptomer • Andre ikke-motoriske symptomer

  12. Forstyrrelser i det autonome nervesystem

  13. Forstyrrelser i det autonome nervesystem:Mage-tarmsystemet Veggen i mage-tarmkanalen består av glatt muskulatur som jobber automatisk med å forskyve det vi svelger hele veien til endetarmen. Påvirkninger av det autonome nervesystem kan gi forstyrrelser i alle nivåer av systemet

  14. Forstyrrelser i det autonome nervesystem:Mage-tarmsystemet • Svelgvansker • Sikling • Følelse av oppfylt mage • Forstoppelse • Vansker med avføring

  15. Forstyrrelser i det autonome nervesystem:Forebygge forstoppelse!! Generelle råd: • Spis fiberrik mat • Drikk tilstrekkelig væske • Spis frukt som svisker etc • Vær fysisk aktiv Ved behov: • Bruk regelmessig laktulose morgen og kveld Unngå: • Regelmessig bruk av avføringstabletter eller klyster

  16. Forstyrrelser i det autonome nervesystem:Påvirket blærefunksjon Tømming av urinblæren er et komplisert samspill mellom muskelgrupper som bare delvis er under frivillig kontroll.

  17. Forstyrrelser i det autonome nervesystem:Påvirket blærefunksjon Overaktiv blære: Muskelen i blæreveggen blir overfølsom for stimulering og trekker seg sammen før vi ønsker det. Lett vannlatingstrang eller bare synet av et toalett gjør at urin- blæren kan begynne å trekke seg sammen

  18. Forstyrrelser i det autonome nervesystem:Påvirket blærefunksjon Behandling av OVERAKTIV BLÆRE Generelle råd • Regelmessig blæretømming • Begrense væskeinntak før spesielle aktiviteter Ved behov: • Bruk medikamenter • Detrusitol • Vesicare • Emselex • Kentera Depotplaster • Ev. truseinnlegg som sikkerhet

  19. Forstyrrelser i det autonome nervesystem:Påvirket seksualfunksjon Påvirkning av det autonome nervesystem kan i noen tilfeller forstyrre blodtilførsel og kontroll av muskulatur i genitalregionen.

  20. Forstyrrelser i det autonome nervesystem:Påvirket seksualfunksjon - mannen Problemer med redusert blodtilførsel til penis kan ofte effektivt behandles med medikamenter: • Sildenafil (Viagra) • Tadalafil (Cialis) • Vardenafil (Levitra)

  21. Forstyrrelser i det autonome nervesystem:Påvirket seksualfunksjon - kvinnen • Det er gjort mindre forskning på problemer rundt påvirkning av seksualfunksjonen hos kvinner med Parkinsons sykdom • Påvirkning av det autonome nervesystemet kan hos noen kvinner gi problemer med orgasme.

  22. Forstyrrelser i det autonome nervesystem:Ortostatisk hypotensjon

  23. Forstyrrelser i det autonome nervesystem:Ortostatisk hypotensjon Blodtrykket i hjernen er vanligvis nøyaktig regulert gjennom et komplisert samspill mellom blodtrykks- sensorer i blodårene på halsen og muskulaturen i blodårene ellers i kroppen, spesielt i bena.

  24. Forstyrrelser i det autonome nervesystem:Ortostatisk hypotensjon • Hvis det autonome nervesystemet ikke reagerer raskt nok når vi reiser oss opp, kan vi bli svimle eller i sjeldne tilfeller besvime.

  25. Forstyrrelser i det autonome nervesystem:Ortostatisk hypotensjon GODE RÅD: • Sitt litt på sengekanten før du reiser deg opp • Ikke reis deg brått opp fra fremoverbøyd stilling • Drikk tilstrekkelig , spesielt når det er varmt • I samråd med lege • Elastiske strømper • Økt saltinnhold i kost • Medikamenter (Effortil,Florinef)

  26. Forstyrrelser i det autonome nervesystem:SVETTEFUNKSJON SVETTEFUNKSJONEN kan bli påvirket ved Parkinsons sykdom.

  27. Forstyrrelser i det autonome nervesystem:HUDFORANDRINGER

  28. Søvnforstyrrelser ved Parkinsons sykdom

  29. Søvnforstyrrelser ved Parkinsons sykdom Søvnforstyrrelser forekommer hyppig ved PD • Insomnier  problemer med å få sove • Hypersomnier  problemer med økt tretthet/søvnbehov • Parasomnier  unormale fenomener under søvn

  30. INSOMNIER ved PD I norske studier angir 60% med PD en form for søvnproblem mens kun 20% i kontrollgruppen Det vanligste ved PD er: • Oppstykket søvn med hyppige oppvåkninger gjennom natten. • Tidlig oppvåkning om morgenen • Vanskeligheter med innsovning

  31. Behandling av insomnier:  Utelukke andre tilstander som kan bidra til søvnproblemer • Depresjon (tidlig oppvåkning) • Søvnapnoesyndrom (hyppige oppvåkninger) • Blæreproblematikk (behov for nattlig vannlating)

  32. Behandling av insomnier:  Sørg for gode søvnrutiner • Legge seg til samme tid hver dag • Ikke sove på ettermiddagen/kvelden • Ingen stressende opplevelser om kvelden • Ikke bruke sengen til annet enn å sove i • Ikke drikke koffeinholdige drikker på ettermiddag/kveld

  33. Behandling av insomnier: I noen tilfeller er bruk av medikamenter aktuelt • Ved innsovningsvansker: • Zopiklone/Imovane (2,5 – 7,5 mg ) • Melatonin (Circadine 2 mg ), 2 – 4 mg 2 timer før leggetid • Ved oppvåkninger : • Tolvon 10 mg om kvelden (økt dose gir ikke økt effekt)

  34. Behandling av insomnier: • Behandling av depresjon vil ofte bedre søvnkvaliteten • Forskning/studier er på gang rund søvn- problemer ved Parkinsons sykdom

  35. HYPERSOMNIER ved PD: • Uttalt tretthet på dagtid (Excessive daytime sleepiness - EDS) • Plutselige søvnanfall (Sudden onset of sleep – SOS)

  36. UTTALT TRETTHET VED PD Uttalt tretthet på dagtid er vanligere hos personer med PD (25–35%) enn i kontrollgruppen (5–12%). Tretthet på dagtid kan være vanlig hos alle i kortere perioder. Kun et medisinsk problem når det er permanent tilstede og påvirker dagliglivets aktiviteter (jobb, familieliv, sosiale aktiviteter)

  37. UTTALT TRETTHET PÅ DAGTID BEHANDLING: • Vurdere reduksjon av dopaminaginister • Utelukke andre sykdommer ( lavt stoffskifte, blodmangel etc. ) • Tilpasse aktivitetene i dagliglivet • I sjeldne tilfeller er medikamenter aktuelt • Modafenil (Modiodal)

  38. SØVNANFALL • Plutselig innsovning uten forutgående tretthetsfølelse • Sjelden tilstand som forekommer noe hyppigere ved PD • Økt hyppighet i forbindelse med oppstart av dopaminagonister (Sifrol, Requip)

  39. PARASOMNIER ved PD:  Livlige drømmer / mareritt  Hallusinasjoner  REM Sleep Behavior Disorder  Periodic Limb Movements

  40. Livlige drømmer

  41. Mareritt

  42. Hallusinasjoner

  43. REM-Sleep Behavior Disorder • REM = Rapid Eye Movement • REM-søvn er den søvnfasen hvor vi drømmer • Under REM-søvn er vi vanligvis ikke i stand til å bevege oss. Det vi gjør i drømmene våre fører ikke til bevegelser av kroppen. • Ved RBD fungerer ikke denne ”utkoblingen” som vanlig og drømmene kan medføre fysiske handlinger som svarer til drømmen • RBD kan medføre risiko for skade på personen som drømmer eller andre.

  44. REM-Sleep Behavior Disorder BEHANDLING • Informasjon om tilstanden til pasient og pårørende • Gjøre soverommet mest mulig sikkert ved å fjerne ting det er mulig å skade seg på • Noen ganger er medikamenter aktuelt • 1.valg: Clonazepam (Rivotril) • 2.valg: Melatonin

  45. Periodic Limb Movements • Hyppige repeterte bevegelser under søvn • Det vanligste er bevegelser i bena • Bevegelsen varer typisk 1 – 10 sekunder med pauser på 5 – 90 sekunder Svelging, armbevegelser og bevegelser i hele kroppen kan forekomme • Kan føre til at søvnen går til en mindre dyp søvnfase eller oppvåkning • Kan medføre tretthet på dagtid fordi men ikke får nok dyp søvn i løpet av natten • Behandles som Restless Legs syndrom

  46. SENSORISKE SYMPTOMERved Parkinsons sykdom • Forskjellige føleforstyrrelser kan forekomme ved Parkinsons sykdom • Synsforstyrrelser • Balanse/svimmelhet • Lukt • Smerte

  47. SENSORISKE SYMPTOMERved Parkinsons sykdom SYNSFUNKSJONER SOM KAN BLI PÅVIRKET: • Kontrastfølsomheten • Romopplevelse • Fargediskriminering • Konvergensevne - kan gi tendens til dobbeltsyn • Følgebevegelser med øynene

More Related