”Varietet”
”Varietet”. ”Med varietet meiner vi eit fullstendig språksystem som ligg så nær andre fullstendige språksystem at dei kan ”reknast inn under” ein hatt, som vi da kallar eit språk” (Omdal/Vikør 1996)
”Varietet”
E N D
Presentation Transcript
”Varietet” • ”Med varietet meiner vi eit fullstendig språksystem som ligg så nær andre fullstendige språksystem at dei kan ”reknast inn under” ein hatt, som vi da kallar eit språk” (Omdal/Vikør 1996) • Legg merke til at varietet går på fullstendige språksystem, mens begrepet variant går på enkeltdeler i systemet, for eksempel enkeltformer) • Bokmål og nynorsk er varieteter • Dialekter er varieteter
Begrepene norm og normal • Til grunn for begrepet normal ligger begrepet norm • Normer kan vi definere som formelle eller uformelle retningslinjer for hva som blir oppfatta som akseptabelt i alle livets forhold • Språknormer blir derfor normer som forteller oss hva som er ”riktig” språk.
To slags normer • To slags normer: • Internaliserte • Fastsatte
Internalisertenormer • Internaliserte språknormer lever i oss uten at vi tenker på det, og gir oss muligheten til å skille mellom ”rett” og ”galt” i språket • Vi vet for eksempel at det ikke heter gå – gådde til tross for at det heter nå - nådde
Fastsatte normer • De fastsatte normene er de normene som blir formelt fastlagt i grammatikker, lærebøker og ordlister • De kan være historisk utvikla og ha blitt sanksjonert av godkjenningsmyndighetene eller de kan være formulert og fastsatt av de samme myndighetene • Slike normer kan internaliseres dersom de blir gjennomført i bruken
Skriftnormal • Et sammenhengende system av fastsatte normer for en språkbruksvaritet kaller vi en skriftspråknormal. Til en slik er det vanligvis også knyttet en talenormsnormal. • De internaliserte språknormene følger ikke nødvendigvis de fastsette språknormene
lægmand arbejdspladsen tekstbehandling takt og tone-bøger sprogpolitiske interessegrupper skolen reklame, annoncering forlag journalister freelance-konsulenter kommunikationskurser Radioens Sprogudvalg Statens Informationstjeneste sprogbrevkasser sprogbeskrivelse terminologigrupper Dansk Sprognævn Hvem normerer?
Noen språknormeringsinstanser • Accademia della Crusca (1582) Italia • L’Académie Française (1635) • Real Academia Española (1713) • Svenska Akademien (1786) • I Storbritannia (Oxford), USA (Webster) og Tyskland (Duden) har de store ordbøkene spilt rollen som normgiver
