1 / 13

Nettverkene – mer enn en læringsarena

Nettverkene – mer enn en læringsarena. KS Effektiviseringsnettverkene 2006. Metoden virker: Kommunene bruker nettverkserfaring aktivt i eget forbedringsarbeid (Gudrun og Trude). setter forbedringsarbeid på dagsorden – på grunnlag av dokumentasjon og erfaringsutveksling

lyndon
Télécharger la présentation

Nettverkene – mer enn en læringsarena

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Nettverkene – mer enn en læringsarena KS Effektiviseringsnettverkene 2006

  2. Metoden virker: Kommunene bruker nettverkserfaring aktivt i eget forbedringsarbeid (Gudrun og Trude) Presentasjon | 2006 • setter forbedringsarbeid på dagsorden – på grunnlag av dokumentasjon og erfaringsutveksling • bruker dokumentasjon fra nettverksarbeidet direkte som beslutningsgrunnlag for politiske og administrative beslutningsprosesser • iverksetter konkrete forbedringstiltak – på grunnlag av erfaringsutveksling og inspirasjon fra andre kommuner

  3. Nettverkene setter dagsorden Presentasjon | 2006 • Nær 80 %, (over 160 kommuner), har brukt nettverkserfaringer for å sette forbedringsarbeid på dagsorden i egen kommune. • Opp mot 80 % av kommunene har brukt dokumentasjon fra nettverksarbeidet direkte som beslutningsgrunnlag for forbedringsarbeid i kommunen. • I overkant av 40 % av kommunene har iverksatt konkrete tiltak for å forbedre egne tjenester. • Over 90 kommuner, nær halvparten av deltakerkommunene, har brukt nettverkserfaringene direkte i sine valg av nye løsninger.

  4. Hever kvaliteten på – og øker bruken av - styringsinformasjon Presentasjon | 2006 • Analyser og sammenligning av KOSTRA-tall og kvalitetskartlegginger over tid og kommunene imellom, gir økt kunnskap og bevisstgjøring om systematisk styringsinformasjon i hele kommuneorganisasjonen. • Bedre styringsinformasjon gir mer funderte prioriteringsdiskusjoner og beslutninger, både politisk og administrativt. • Mer enn 70 %, eller i overkant av 140 kommuner, har endret ressursprioriteringen mellom tjenesteområder på bakgrunn av nettverkserfaringer. • Om lag 120 kommuner har endret ressursprioriteringen mellom enheter innen samme tjenesteområde • Nær 50 % av kommunene melder om endret ressursprioritering mellom brukergrupper innenfor samme tjenesteområde. • Det er i hovedsak innen pleie og omsorg at det har skjedd endring av ressursprioritering mellom enheter og/eller brukergrupper.

  5. Informasjon til, og dialog med brukerne Presentasjon | 2006 • 140 av de evaluerte kommunene har satt informasjon om tjenestene til brukere og pårørende på dagsorden. I all hovedsak gjelder det pleie og omsorgstjenester. • I overkant av 40 % av kommunene har allerede iverksatt forbedringstiltak. • 20 % melder at det er planlagt tiltak for å forbedre informasjonen til brukere og pårørende.

  6. Bedre samhandling Presentasjon | 2006 • En bedre samhandling mellom kommunens ansatte og brukere er som følge av nettverksdeltakelse satt på dagsorden i om lag 50 % av kommunene. • Omlag 40 %, eller drøyt 80 kommuner har som følge av nettverkserfaringer tatt tak i samarbeidet mellom tjenesteområder og mellom virksomheter for å forbedre tjenestene.

  7. Hvilke faktorer påvirker nytteverdien for kommunen i nettverksarbeid? Presentasjon | 2006 • Like barn leker ikke best : Kommuner som deltar i heterogene nettverk har større nytte av å delta enn de som deltar i mer homogene nettverk • Små nettverk gir mer læring enn store • Rådmann- og politikerinvolvering avgjørende for kommunens nytte av å delta i nettverk • Det er viktig med en ildsjel som kan koordinere og motivere

  8. Politikerne mer involvert Presentasjon | 2006 Andelen kommuner som har involvert politikerne i nyttegjøring av nettverkserfaringene har økt fra 7 % til 50 % de to siste årene.

  9. KS’ kvalitetsavtaler med staten(Kjell-Torgeir) Presentasjon | 2006 • Helse- og omsorg • Barnevern • Skole • Barnehage

  10. Læring for staten – og opinionen? Presentasjon | 2006 • Kjenner sektorene i kommunene – via fagdepartement • Kjenner makrotallene fra FIN, KRD, TBU, Kostra, DEA • Får ”avviks”rapporter fra tilsyn, direktorater, fagdept, fagmiljøer og media • Får kommunale meninger og krav via KS (m/kons.vurd.) • Men: ser de den samlede velferden i lokalsamfunnet – ut fra muligheter og behov (= rammer og oppgaver)? Hvem har definisjonsmakten - staten eller kommunene?

  11. Hvordan kan staten/opinionen få innsikt? Presentasjon | 2006 • Makrotall og gjennomsnitt? • Finansiell balanse (3%)? • Ressurser ift. oppgaver – kostnadsberegningskampen? • Tall for kommunetyper, for eksempel ASSS? • Talende representative kommuneeksempler? Hvordan skapes definisjonsmakten?

  12. Kampen om virkelighetsforståelsen Presentasjon | 2006 • Arbeidslivskonferansen: • Utvikle kommunen : 18,5 % • Beskrive kommunen : - • Fortelle om kommunen : 81,5%

  13. Kommuneeksempler og velferdsbeskrivelse Presentasjon | 2006 • Data og faktamateriale • Kostra/TBU (dekn.grad, produktivitet osv) • Nettverkserfaringer EffNett/ASSS (”det nytter”)? • Kvalitet – objektiv og brukeropplevd? • Velferdsbeskrivelser av typiske kommuner fra kommunegrupper? • Oversette tallenes tale – ”hvilken velferd får vi?” • +/- 10 kommunetyper – +/- 10 eksempelkommuner? • Velferdsvirkninger av nasjonale rammer • Dagens vs gårsdagens • Uavhengig av politisk flertall i kommuner og stat

More Related