380 likes | 558 Vues
I stormens øye. En analyse av hvordan seks Oslo-aviser dekket konflikten mellom Valla/LO og Ingunn Yssen i perioden 11. – 31. januar 2007 Sigurd Allern, Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo. Disposisjon. Innledende perspektiver Innholdsanalyse av 6 Oslo-aviser
E N D
I stormens øye • En analyse av hvordan seks Oslo-aviser dekket konflikten mellom Valla/LO og Ingunn Yssen i perioden 11. – 31. januar 2007 • Sigurd Allern, Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo
Disposisjon • Innledende perspektiver • Innholdsanalyse av 6 Oslo-aviser • Kildekritisk granskning av noen sentrale oppslag • Det pressen ikke skrev om
Det kritiske spørsmålet • ”Er det en moderne versjon av offentlig henrettelse vi har sett de siste ukene? En fryd foran giljotinen?” • Guri Hjeltnes (VG 12.3 2007)
Det offisielle svaret • ”Med min beste eller verste vilje klarer jeg ikke se noen heksejakt i dette. Jeg mener VG har gjort en meget god jobb i Valla-saken.” • Generalsekretær Per Edgar Kokkvold, VG.no 11.3.2007
Begrunnelsen • ”..tatt i betraktning av at saken gjelder Norges mektigste person, Norges mektigste organisasjon og at den går dypt inn i forholdet mellom Ap og LO, synes jeg en massiv dekning er nødvendig” • Sjefredaktør Bernt Olufsen i VG, VG.no 11.3
Olufsen som samfunnsanalytiker • Når fikk LO kontrollen over den kapitalistiske privateiendommen og NHO? Er Røkke & co. – samt Kjell Aamot – orientert? • På hvilken måte har statsmaktene og Norges Bank blitt underordnet LO? Er det nok at statsministeren og LO-lederen går tur rundt Sognsvann? • Er evnen (sammen med NHO) til å sette ned foten mot endringer i sykelønnsordninga, og vilje til politisk å filleriste statsråd Hansen, blitt identisk med å være ”mektigst” i landet?
Valla: ”Utsatt for en dobbel tsunami”(Overskrift iDagens Næringsliv 16.2 2007 • Retrievers undersøkelse for S.K.U.P (A-tekstregistering): • Terroraksjonen 11.9 2001 (2 måneder): 16 390 • Valla-saken 2007 (2 måneder): 14 359 • Tsunamien i Asia 2004/05 (2 måneder): 7050
Analyse av 6 Osloaviser • VG, Dagbladet, Aftenposten, Dagens Næringsliv, Dagsavisen, Klassekampen. De fire første er blant Norges største og mest opinionsledende aviser. Utvalget er imidlertid ikke representativt for norsk presse. Noen av regionavisene utenfor Oslo kan ha fulgt andre prioriteringer og hatt andre vinklinger enn Akersgata og omegn • Periode: 11.1 -31.1 2007 (fra de første oppslag i VG og Dagbladet til granskningsutvalget ble opprettet av LO). • Sentrale variabler: Avis, dekningens omfang (artikler og areal), sjanger, anonyme kilder, vinkling av førstesideoppslag og artikler, tolkningsrammer.
3 Langt større dekning av Valla/Yssen-saken enn av Tønne-saken. Nyheter og red. kommentarer. Antall artikler
Etiske dimensjoner ved overkill • Utvalget som gransket Tønne-saken (”3 uker i desember 2003”) ga en prinsipiell uttalelse om dimensjonering av stoff i ’medieskandaler’: • ”Nyhetsvurderingen i en fri presse lar seg ikke overprøve. Men den kan kritiseres. Medienes prioritering dimensjonering bør diskuteres og utfordres… • I vår sak er det to spørsmål som bør stilles: 1) Står dimensjoneringen i forhold til sakens faktiske innhold og samfunnsbetydning? 2) Medfører dimensjoneringen unødige belastninger og skadevirkninger for den som omtales?
Første spørsmål til panelet: • Hvilke relevanskriterier gjør det naturlig at en strid om LO-lederens personalbehandling av en avdelingsleder gis en pressedekning på linje med 11.9 og den siste Libanonkrigen – og en langt mer omfattende dekning enn en flomkatastrofe med gigantiske ødeleggelser og dødssifre? • Har ikke redaktører en selvstendig plikt til å vurdere konsekvensene av personorienterte ’mediedrev’ og vurdere kritisk hvordan ens egen redaksjon skal forholde seg til dette?
4 Sjangerfordeling. Prosent av redaksjonelt areal (eksklusive forsidene)
7 Vinkling av nyhets og featurestoff. Prosent av artikler, vektet mot areal
8 Vinkling av ledere og redaksjonelle kommentarer. Prosent av artikler vektet mot areal
9 Forholdet mellom positive og negative oppslag/kommentarer om LO-leder Gerd-Liv Valla. Indeks
Neste spørsmål til panelet: • Er det, når en maktperson havner i ’stormens øye’, god pressetikk at en overdimensjonert dekning vinkles så ensidig som dette mht. kildevalg, saksframstilling og nyhets innspill? • Kan en henvisning til vansker med å finne ’alternative kilder’ aksepteres som forklaring når for eksempel ressurssvake Dagsavisen makter en helt annen balanse enn de ledende Oslo-avisene?
Kildekritikk og presseetikk • Noen av oppslagene om Valla-saken har hatt langt større betydning enn andre, spesielt i forhold til den offentlige opinionen • Dette gjelder spesielt VGs første oppslag 11.1 og VG’s og Dagens Næringsliv oppslag med Berit Reiss-Andersen uka etter. • Jeg vil nå vurdere disse oppslagene, samt en mer obskur førsteside i Aftenposten, ut fra en kvalitativ, kildekritisk tekstlesning
Karakterdrapet • Toppoppslaget 11.1 var et et forsøk på politisk karakterdrap. Folks reaksjon er entydig: Ledere som MOBBER ansatte pga graviditet av fortjener å få sparken og en LO-leder mest av alle. For feministen Valla var påstanden katastrofal. • Uttalelsen er tillagt Yssen, det brukes sitattegn. • Setningen finnes imidlertid ikke i Yssens oppsigelse, referert av VG og i sin helhet trykt av VG.no. Den finnes heller ikke i intervjuet med Yssen. Setningen er en tilspisset konstruksjon som bare finnes på første side.
Dokumentasjon? • Yssens konkrete anklager (side 8) er av langt mildere karakter, nemlig at hun som gravid ikke skal ha fått de samme lykkeønskninger fra Valla som fra andre, samt at LO-lederen skal ha uttrykt skuffelse over graviditeten. VG vet at det siste bestrides hardt av Valla, men velger å trykke anklagene uten å kreve dokumentasjon eller en bekreftelse fra andre kilder. • Det eneste forsøket på konkretisering i oppslaget 11.2 knytter ikke an til perioden da Yssen var gravid, men til en episode tre måneder etter hun kom tilbake fra fødselspermisjon. Denne episoden gjelder derfor avdelingslederens arbeidstid da hun var tilbake i full stilling. Den gjentatte bruken av ordet ”graviditet” vrir her på fakta.
Uredelig og uetisk • På det tidspunktet VG trykker sitt første oppslag har avisen ingen saklig dekning for overskriften på side 1, verken i egen brødtekst eller annen dokumentasjon. • Vitneutsagn fra nest-lederen i LOs internasjonale avdeling har under den senere granskningen bekreftet Vallas versjon av hennes første reaksjon. Valla hadde trodd Yssen var blitt syk, og uttrykte positiv overraskelse over nyheten om graviditeten. • Valla’s håndtering av Yssen’s jobb og arbeidstid etter fødselspermisjonen kan anses problematisk, men uttrykket ”mobbet av Valla fordi jeg ble gravid” eksisterer bare ett sted: VGs forside 11.1 2006. Dette iscenesatte karakterdrapet ble katastrofalt for Gerd-Liv Valla. At LO-lederen senere gjorde feil på feil i sin håndtering av konflikten – og mediene – kan ikke brukes som et argument for dette overlagte bruddet på god presseskikk.
”Jeg var den første hun forsøkte å gjøre til hakkekylling” (VG 17.1) • Oppslaget i VG med advokat Reiss-Andersen i VG 17.1 (parallelt i DN) ble rammet inn som en ny episode i fortellingen om Vallas grusomheter som arbeidsgiver. Oppslaget er vinklet i pakt med Yssens tidligere anklager. Saken er hentet fra 1997, men bildene av Reiss-Andersen ser ut til å understreke at ettervirkningene sitter i. • Utspillet er klassisk i en dramatisert medieskandale: hovedpersonens generelle karaktertrekk og moral, ethos, blir raskt historiens kjerne. Vitneprovene må gjerne være fra mange år tilbake hvis de bekrefter historiens moral: skurkens umoral.
Problem 1: Konfliktrapporter fra helt ulike baner • Reiss-Andersen var i 1997 statssekretær og politiker, ikke en tjenestemann i Justisdepartementet. Konflikter mellom politikere, i dette tilfellet statsråden og statssekretæren, reguleres ikke av vanlige arbeidslivsavtaler. Konflikten hører hjemme på en annen bane enn Valla versus avdelingsleder Yssen. • Håkon Lies berømte utfall mot Gerhardsen (”Jeg skal knekke deg som ei lus” ) viser at politikere kan være bøllete, men den som angripes får ingen oppfølging av Arbeidstilsynert. Det samme gjelder rivalisering og strid mellom ledere i LO og mellom forbundsledere.
Problem 2: Konteksten skjules • En vesentlig svakhet både i VG (og DN) er at en konfliktene i Justisdepartementet i 1997 reduseres til noe privat, konteksten forsvinner. Stikkord: • Voldsomme motsetninger og konflikter i Justisdepartementet før Valla kom. • Svertekampanje mot Valla i VG og Aftenposten sommeren 1997 bygd på anonyme kilder. Dagbladet gikk på lederplass hardt ut mot dette. • VG/Versto oppsummerte to år etterpå at Valla i 1997 hadde fått urettmessig kritikk og hadde gjort en viktig jobb med oppryddingen i Justisdepartement
Tips på billigsalg • ”Gode historier om den vonde Valla er på billigsal. Mange er kalla til å bidra. Du får heile førstesida i Aftenposten dersom du kan vitna om at Valla oppførte seg ufordrageleg på eit fagforeningsmøte i ei obskur og fredeleg avdeling av Norsk Tjenestemannslag for 10-15 år sidan. Skulle det dukka opp fleire lik, er det bare å ringe VG og Dagens Næringsliv”. • Andreas Hompland, Dagbladet 21.1 2007
Hvor lite skal til? • Spørsmålene til panelet blir da: • Er det presseetisk forsvarlig, som i Reiss-Andersen-saken, å bruke gammelt konfliktstoff i en helt ny kontekst – uten å redegjøre for skiftet? • Hvor liten maskevidde er det akseptabelt at redaksjoner bruker i jakten på nye eksempler og episoder som kan holde mediedrevet i en skandale varmt? Er for eksempel Aftenpostens toppoppslag om NTL-møtet for mange år siden under minstemålet?
Journalistikken som dramaturgien ikke ga plass til • Kartlegging av LO-ledelsens kollektive ansvar for konflikten med Yssen, spesielt siste halvår. • Kartlegging av Vallas relasjoner til andre avdelingsledere. Var Yssen unntaket eller regelen? Kartlegging av Yssens lederstil i tidligere jobber – og i LOs internasjonale avdeling • Kartlegging av strukturelle trekk ved LO-kulturen (uavhengig av Vallas person) som lager uoversiktlige gråsoner mellom politisk innsats/idealisme/konflikter og arbeidslivet regler for forholdet mellom ledere og ansatte.
Granskerne ble ikke gransket • Jan Fougner, lederen for granskningsutvalget, fikk mye presseomtale for å være en svært dyktig jurist. LO fikk ros for å velge en Høyre-mann som leder. • Hvorfor fikk vi ikke vite i januar at Fougner hadde vært oljekapitalens mann i en trakasseringssak mot en tillitsvalgt på Vestlandet (Oddleiv Tønnessen i SAFE)? Fagforeningsmannen vant. • Hvorfor fikk vi ikke vite at Fougner var advokaten som koordinerte Storebrands, Vestas og andre selskapers samspill med kommunene som brøt ut av KLP? LO og Kommuneforbundet anla sak og Fougner var motpartens hovedmann. En sak han fikk kritikk av retten for å politisere – og tapte. • Hvorfor fikk vi ikke vite at han også i andre saker hadde vært i aktiv juridisk konfrontasjon som advokat mot LO-forbund?
Djevelens manglende advokater • En av de sentrale konklusjonene til utvalget som gransket Tønne-saken var denne: • I saker som innebærer en sterk kritisk og belastende medieomtale av enkeltpersoner eller grupper, er det behov for motforestillinger, alternative synspunkter og en intern kritisk stemme. Redaksjonen bør derfor tildele en medarbeider rollen som Djevelens advokat, en kald hjerne. • Vi venter fortsatt i spenning på oppnevningen
6 Hovedvinkling, alle artikler, inklusive forsider. Vektet mot areal