1 / 18

Kunnskapsløftet - forskningen

Kunnskapsløftet - forskningen. Organisering: prosjekter og programstyre Resultater: det store bildet Veien videre: er økt variasjon et problem? . Kunnskapsløftet – fakta . En reform? – et sett av nye tiltak og virkemidler Forskning om reformen 10 forskningsmiljøer

malory
Télécharger la présentation

Kunnskapsløftet - forskningen

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Kunnskapsløftet - forskningen Organisering: prosjekter og programstyre Resultater: det store bildet Veien videre: er økt variasjon et problem?

  2. Kunnskapsløftet – fakta • En reform? – et sett av nye tiltak og virkemidler • Forskning om reformen • 10 forskningsmiljøer • Basert på 40 rapporter + 4 synteserapporter • Et utvalg av hovedfunn • Ca. 60 mill nkr

  3. Kunnskapsløftet • Grunnleggende endring i hva som utgjør fokus. • Elevenes kunnskap • Lærernes arbeid • Ledelse og styring

  4. Før 2000 – 2012 • Hva hadde vi av kunnskap om skolen før 2000? • Hva har vi i dag som gir kunnskap om skolen? • Evaluering av kunnskapsløftet • Tidsserier: PISA, TIMSS, CiViC, Pirlsetc • Nasjonale prøver på ulike trinn • Registerdata, karakter • Ulike undersøkelser som er rettet mot kvalitetsforbedring, etc • Studier med stor N og liten n • Hverdagen i norsk skole – erfaringsbasert kunnskap

  5. Kunnskapsløftet • Forskningens rolle • Politiske intensjoner – begreper • Analytiske begreper – gir ny kunnskap

  6. Hva ønskes det svar på? • Utgangspunkt: • Er reformen rett tenkt? • Rett gjennomført? • Har den noen effekter? • Konkretisering og spesifisering

  7. Sentrale spørsmål – i reformen • Er strategiene og virkemidlene som er valgt utformet på en måte som gir sammenheng og konsistens i reformen? • Hvordan er ansvarsfordelingen mellom de ulike nivåene i innføringen av reformen, og hva innebærer reformen av endringer i styringsmodellen for norsk skole? • Hvordan lærere forstår og tar i bruk de nye læreplanene?

  8. Kunnskapsløftet • Læringsresultater • optimisme ? • når kan endring spores - i 2005-2006 • økt spredning i bruk av karakter • økt variasjon blant elevene • Strukturtrekk • Stabilitet (frafall, gjennomstrømming, valg av studier, endring i prestasjoner) • Sosial ulikhet • Styring og innhold • Delegert ansvar til skoleeier, ledelse og lærere, virker det? Kommuner og skoler i ulikt tempo • Kompetansemålene virker de?

  9. Styring – implementering • Skoleeierne opplevde liten støtte fra staten tidlig i reformen • Staten har ikke tatt helhetlig grep om implementeringen: • Uklar styring og ansvarsplassering • Uklare styringssignaler • Uklart om grunnleggende ferdigheter • Hva betyr uklarhet? • Styringsdilemmaer mellom styring fra staten og skolenivå

  10. Kunnskapsløftet - læreplaner • Hovedfunn: • Sentrale og lokale dokumenter er lite konkrete på: • hvorfor det er nødvendig å endre praksis, hvordan den nye praksisen skal være, hva de ønskede endringene går ut på • Ulike kunnskapssyn i det nye læreplanverket – inkonsistens mellom de ulike delene • Kompetansemålene i læreplanene oppleves som til dels uklare (variasjon mellom fag)

  11. Kunnskapsløftet - læreplaner og innhold • Analyse av grunnleggende ferdigheter • I studier av klasserom: • Forekomst av grunnleggende ferdigheter og læringsstrategier er tilfeldig, svak dybdeorientering. • Læreres planlegging • Det er få funn på planlegging for en systematisk progresjon i elevenes tilegnelse av grunnleggende ferdigheter – over tid – på tvers av fag.

  12. Kunnskapsløftet - Vurdering • Vurderingspraksis er endret etter Kunnskapsløftet. • Svært viktig – VURDERING • Forutsetter: kollektiv normering • Det er ulike meninger om økt dokumentasjonskrav. • Relasjonen mellom profesjon og standarder

  13. Kunnskapsløftet - oppsummering • Strukturendringene er på vei – rammevilkår (men disse justeres underveis) • Skoleeier og ledelse øker i betydning • Tolkning av sentrale mål og formulering av lokale mål og strategier • Lærerollen: profesjonalisering i forhold til innhold og metoder

  14. Kunnskapsløftet • Og nesten til slutt; • Når det normative ikke regulerer; hvordan bruke styringsdata – evidens for forbedring • Styringsdilemma • Variasjon: kommuner, skoler, lærere, elever, foreldre.. • Differensiering i tiltak • Revitalisering av grunnleggende grunnleggende ferdigheter

  15. Hva nå ? • Forskning: • Videreutvikling måleinstrumenter (liten og stor N) • Videreutvikling teori- og praksisutviklende studier (liten n) • I praksis • Utfordring: systematisk bruk av data og analyser, samt konsekvenser av disse • Utfordring: kombinasjon av ulike kunnskapsformer

  16. Om dagen • Mange spennende sesjoner • Synteser og internasjonale perspektiver • Kunnskap og utdanningspolitikk

  17. Kunnskapsløftet – til slutt • Kunnskapsløftet + andre studier gir: • Kunnskap som gir økt innsikt for politikkutforming og implementering • Struktur informasjon • Beskrivende • ”Klima” • Men mindre presis kunnskap som kan forbedre praksis • Retningsgivende • Teoribasert • ”Været”

More Related