1 / 30

Sirkulasjons-systemet. Hjerte-, karsykdommer

Sirkulasjons-systemet. Hjerte-, karsykdommer. Pensum: Kap.7 menneskekroppen (- sider om EKG, store arterier og store vener, sirkulasjon hos nyfødte), Næss kap. 7, 8, 9. Sirkulasjonen. Hjertet (Thoraxhulen) . To seriekoblede kretsløp. Lungekretsløpet (det lille)

marcel
Télécharger la présentation

Sirkulasjons-systemet. Hjerte-, karsykdommer

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Sirkulasjons-systemet.Hjerte-, karsykdommer Pensum: Kap.7 menneskekroppen (- sider om EKG, store arterier og store vener, sirkulasjon hos nyfødte), Næss kap. 7, 8, 9

  2. Sirkulasjonen Hjertet (Thoraxhulen)

  3. To seriekoblede kretsløp • Lungekretsløpet (det lille) • Systemkretsløpet (det store) • Oppgaver: • Transportere næringsstoffer, avfallsstoffer, O2, CO2, hormoner, varme • Stabilisere indre miljø (pH, ioner, væskemengde, osmotisk trykk) • Beskytte mot infeksjon

  4. Kretsløpet

  5. Hjertet

  6. Hjertet forts.

  7. Hjerteklaffer

  8. Klaffer og koronarkar

  9. Hjertets pumpefunksjon • Diastolen – når ventriklene er avslappet og fylles med blod. • Mest blod kommer første 1/3. I siste 1/3 kontraherer atriene seg. • Systolen – når ventriklene er kontrahert

  10. Blodkar • Arterier, arterioler, kapillærer • Arterier og arterioler: Tre vegglag: Intima (et lag endotelceller og bindevev), media (glatt muskulatur og elastiske fibre) og exsterna (bindevev) • Kapillærene: Bare et lag endotelceller og bindevev • Venyler, vener

  11. Armens arterier og vener

  12. Kapillærene • Hele sirkulasjons-systemets overordnede mål er å transportere tilstrekkelig med blod til kapillærene. • Har tykkelse som et rødt blodlegeme • To typer transport mellom blod og vev: • Diffusjon • Filtrasjon (og absorpsjon)

  13. Lymfekretsløpet rep.

  14. Glatt muskulatur i karene og i hulorganer Er ikke underlagt viljestyrt kontroll Disse kan nydannes hele livet. Åpne celleforbindelser mellom som gjør at hele muskelen kontraheres samtidig. Disse musklene er i aktivitet hele livet og vil ikke trettes. Kontraksjonen reguleres av både det autonome nervesystemet, hormoner, pH, O2 og ionekonsentrasjoner. Myocard består av tverrstripet muskel. Muskelcellene er forbundet med kanaler, noe som gjør at elektriske impulser sprer seg Muskulatur

  15. Hjertet trekker seg sammen rytmisk uten nervestimulering fordi det er områder i hjertet der det er spontan depolarisering. Sinusknuten i høyre forkammer er det viktigste av disse stedene. Denne fungerer som hjertets pacemaker. Sinusrytme= normal rytme En bindevevsplate skiller forkamre og hjertekamre. Virker som elektrisk isolator. Impulsene ledes derfor via AV-knuten. Impulsen ledes videre i His-bunten og purkinjefibre. Hjertets ledningssystem

  16. Blodtrykket • Trykket i arteriene stiger til sitt høyeste når hjertet kontraherer – systolisk blodtrykk • I diastolen faller trykket i arterien – diastolisk blodtrykk • Blodtrykket er avhengig av bl.a.: • Minuttvolumet, arterienes elastisitet, motstanden i karsystemet, blodvolumet.

  17. Hypertensjon • Forhøyet arterielt blodtrykk. • Er ofte uten symptomer lenge. • Konsekvenser: • Gir økt arbeidsbelastning for hjertet • Skader av høyt trykk: hjertesvikt, nyresvikt, hjerneblødning, retinopati • Skader av at høyt trykk gir arteriosklerose, spesielt ischemisk hjertesykdom • Årsaker: Oftest ukjent (essensiell hypertensjon). Nyresykdom, svulster som produserer hormoner = sekundær h. • Behandling av essensiell hypertensjon: vektreduksjon, redusert saltinntak, blodtrykkssenkende medisiner

  18. Arteriosklerose = Åreforkalkning • Vanligste form er aterosklerose • Aterosklerose: Opphopning av lipider (fettstoffer), fremfor alt kolesterol i intima. Økt antall glatt muskulatur. • => plakk (flekker) som buler inn i lumen og betennelsesreaksjon i karveggen => arrvev og forkalkninger => forsnevrning av karet = stenose • Fare for at intima brister => sår => trombedannelse => okklusjon • Åreveggen svekkes => dannes utposninger = aneurismer – kan sprekke/rumpere

  19. Koronar hjertesykdom/ ischemisk hjertesykdom • Hjertemuskulaturen får blod fra koronararteriene • Hjertet har liten evne til anaerob forbrenning • Ved mangelfull blodstrøm gjennom koronararteriene oppstår ischemi • Årsak: Aterosklerose • To typer: • Angina pectoris • Hjerteinfarkt Koronarkarene

  20. Brystsmerter ved fysisk anstrengelse, psykisk påkjenning, kulde, store måltider Smertene forsvinner 5-10 minutter etter at påkjenningen forsvinner. Effekt av nitroglycerin Skyldes >75% stenose av koronararterie Behandling: Kost-/ livsstilsomlegging. ASA, medikamenter som reduserer hjertets belastning, PCI, koronar bypass Angina pectoris

  21. EKG

  22. Hjerteinfarkt • Årsak: Okkludert koronarkar pga. trombe. • Symptomer: • Diagnose: EKG, måle enzymer i blodprøve • Størrelsen og lokaliseringen er av betydning for prognosen

  23. Hjerteinfarkt - komplikasjoner Transmuralt infarkt med ruptur Aneurisme

  24. Tromboembolisme • Trombose – blodpropp inne i arterie eller vene. • Embolus – større partikkel som transporteres med blodbanen. Oftest deler av en trombe. • Økt risiko for tromber bl.a. ved: høy alder, aterosklerose, sengeleie/ flyreiser (langsom blodstrøm), økt koagulasjon (operasjoner, skader, kreft), røyking, p-piller, graviditet • Faren ved arterielle tromber/ embolier: stopp i blodtilførselen => infarkt • Dyp venetrombose kan gi lungeemboli

  25. Forstyrrelser i hjerterytmen = Arytmier • Tachycardi – frekvens > 100-110. Opp til 300 = flutter, > 300 = flimmer. • Bradikardi – frekvens < 60 • Arytminene kan være regelmessige eller uregelmessige, stamme fra atrier eller ventrikler. • Ekstrasystoler, atrieflimmer, ventrikkelflimmer

  26. Hjertesvikt • Et klinisk syndrom som skyldes svikt i hjertets pumpefunksjon sett i forhold til kroppens behov. • 2% av befolkningen. Ca. 20% av pasientene på medisinsk avdeling. • Årsak: 75% skyldes iskemisk hjertesykdom eller hypertensjon. I tillegg klaffefeil, primær sykdom i hjertemuskel, lungesykdom med pulmonal hypertensjon

  27. Klaffefeil • Vanligst i aorta- og mitralklaffen • To typer problemer: • Stenose: Tranghet – åpningen blir liten • Insuffisiens: Lekkasje - klaffene lukker ikke ordentlig • Vanligst: Aortastenose pga. forkalkning, deretter mitralinsuffisiens pga. hjerteinfarkt/ hjertesvikt.

  28. Hjertestans • Betyr opphør av hjertets mekaniske aktivitet. • Skyldes oftest ventrikkelflimmer i forløp av et hjerteinfarkt • Viktig for prognosen er raskest mulig opprettelse av normal hjerterytme • Hvis mulig – umiddelbar defibrillering • Ellers HLR

  29. Sirkulatorisk sjokk • Alvorlig, akutt tilstand med alvorlig nedsatt blodgjennomstrømning og utilstrekkelig O2 og næring til vevene • Symptomer: Lavt blodtrykk, rask svak puls, blek klam hud, nedsatt bevissthet. • Fører ubehandlet til multiorgansvikt • Typer: • Kardiogent sjokk • Hypovolemisk sjokk: Blodtap, væsketap, vasodilatasjon • Allergisk sjokk – Anafylaktisk sjokk • Septisk sjokk • (Nevrogent sjokk)

  30. Arterioskleosis obliteransPerifer arteriosklerotisk sykdom Forsnevringer i arterier i bena kan gi • Claudicatio intermittens • Ischemiske leggsår • Akutt ischemi • Kronisk ischemi

More Related